Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Albert Einstein. (Kilde: Wikimedia Commons)"
Da Albert Einstein døde på Princeton Hospital, sto forskerne med en uimotståelig fristelse i hendene.
Hvis de undersøkte hjernen til det avdøde geniet – ville de da kunne avdekke hvor de geniale resonnementene hans kom fra?
Patolog Thomas Harvey tok seg friheten å ta ut Einsteins hjerne, han tok bilder av den fra alle vinkler, før han delte den opp i 240 biter som han festet i mikroskopglass.
I årenes løp har flere forsøkt å tråle denne dokumentasjonen, for å lete etter genitrekk i det som en gang befant seg mellom ørene til den legendariske fysikeren.
En studie av disse fra 1999 hevdet at isselappen til Einstein var 15 prosent romsligere enn normalen, noe som kan ha hatt en påvirkning på de matematiske evnene hans.
- Vi har imidlertid funnet nye trekk som man ikke har oppdaget før, hevder antropolog Dean Falk - den siste til å lete etter særegenheter i Einsteins hjerne.
"Einsteins hjerne. Hadde den trekk som kan forklare hans genialitet? (Foto: Dean Falk/S. Witelson et al., The Lancet, 353, 19 June 1999)"
Fiolinspor fra barndommen
Falk, som til daglig jobber ved Florida State University, sammenlignet bildene Harvey tok i 1955 med et sett kontrollhjerner.
Ut i fra dette mener hun å kunne skjelne merkelige mønstre av renner og riller i isseområdene på begge sider av hjernen.
Kan dette mønsteret være knyttet til Einsteins overlegne evne til å se fysiske problemer tydelig? spekulerer Falk.
- Han hevdet gjennom livet at han tenkte i bilder og fornemmelser, snarere enn i ord. Einsteins talent for slik syntetisk tenking kan ha oppstått i den uvanlige anatomien i denne delen av hjernen, sier Falk sin artikkel i tidsskriftet Frontiers in Evolutionary Neuroscience.
Hun mener også å se at Einsteins hjerne hadde noen knottelignende strukturer på delene av hjernebarken som styrer venstrehånden. I tidligere studier har dette fenomenet vært knyttet til musikkevne.
Den store fysikeren hadde vært en ivrig fiolinspiller helt fra barndommen av.
- Blir gjetninger
Andre forskere har nå uttrykt sin skepsis til hva det er mulig å lese ut av informasjonen om den geniale hjernen som døde for 54 år siden.
- Det er veldig spekulativt, men dette er det vi har å jobbe ut i fra når man ser på de dataene som er tilgjengelig for oss – noen gamle fotografier, sier Marc Bangert ved Max Planck Institute for Human Cognitive and Brain Science i Leipzig til ScienceNOW Daily News.
