2015 er bare så vidt i gang, men allerede nå kan du sette en rekke kryss i kalenderen.

Tidsskriftet Nature har nemlig tatt en kikk i krystallkulen og kommet med et forslag til spennende forskningsbegivenheter du bør holde et øye med i det nye året.

Listen strekker seg fra kartleggingen av genomet i et 400 000 år gammelt fortidsmenneske til et romfartøy som er på vei til dvergplaneten Ceres.

Her kommer et utvalg av de viktigste begivenhetene i vitenskapens verden i 2015.

Gjenåpner partikkelmaskineriet

For mange partikkelfysikere har ventetiden vært uutholdelig, men i mars skjer det: Partikkelakseleratoren Large Hadron Collider (LHC) åpner igjen, etter å ha vært stengt i to år.

Det enorme maskineriet er særlig kjent for målinger av Higgs-partikkelen.

• Les også: Her håper de å finne neste Higgs-boson

Når Large Hadron Collider åpner igjen i mars, skjer det ifølge Nature med kollisjoner på 13 billioner elektronvolt – nesten dobbelt som mye som tidligere.

– Den populære teorien om supersymmetri vil nå kunne testes, og mange tror den nå står for fall, skriver Nature News.

Dvergplaneter kommer under lupen

I 2014 klarte vi å lande på en komet, og i 2015 går turen til hele to dvergplaneter.

I mars vil den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA ankomme dvergplaneten Ceres. Romfartøyet Dawn som vil gå i bane om dvergplaneten, som er det største himmellegemet i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.

• Les også: Dawn er på vei mot Ceres

Forskerne mener Ceres består av stein og is – noen har faktisk foreslått at det er mer ferskvann her enn på jorden.

Senere i år vil romfartøyet New Horizons ankomme Pluto. 14. juli vil fartøyet nå fram, etter å ha reist fem milliarder kilometer.

Gravitasjonsbølger – kan vi finne dem?

I 2014 kunne en amerikansk forskergruppe melde at de hadde observert såkalte gravitasjonsbølger – signaler som ble skapt i øyeblikket etter Big Bang. Andre forskere har imidlertid vært skeptiske til funnet.

• Les også: Ekko fra Big Bang var støv

Jakten etter gravitasjonsbølger fortsetter i år 2015 med nye verktøy. Mot slutten av 2015 vil det amerikanske Laser Interferometer Gravitational-Wave Observatory (LIGO) sette i gang bølgejakten etter en viktig oppgradering av utstyret.

Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA tester også ny teknologi til LISA (Laser Interferometer Space Antenna) – som også skal drive med jakt på gravitasjonsbølger.

Slutten på ebolaepidemien?

Helsearbeidere håper å kunne stoppe ebolaepidemien i Guinea, Liberia og Sierra Leone i løpet av 2015.

Det vil ifølge Nature kreve at man raskere kan oppdage og isolere ebolapasienter. Ebolavaksiner vil bli testet om kort tid, og resultatene ventes omkring juni.

Man tester også en behandling hvor man bruker blod fra personer som har overlevd sykdommen.

Gåten om forfedrene våre

Forskere håper å kunne kartlegge det fullstendige genomet fra et menneske som levde for 400 000 år siden. Knoklene fra mennesket ble funnet ved Sima de Los Huesos i en dyp hule i Spania.

I 2013 klarte forskerne å kartlegge en liten del av arvematerialet – mitokondrie-genomet – fra disse knoklene. Hvis forskerne klarer å avkode hele DNA-materialet, vil det kunne å kaste lys over forholdet mellom mennesker, neandertalere og fortidsmennesker som kalles denisovaer.

Forskning til havs

USA har fått to nye forskningsskip, som blir tatt i bruk i 2015.

Det dreier seg om skipet «Neil Armstrong» fra Woods Hole Oceanographic Institution og «Sikuliaq», som sendes til Arktis av US National Science Foundation.

Tyskland får også et nytt forskningsskip som deler navn med forgjengeren, «Sonne».

Danmark har fått et forskningsskip ved navn «Aurora», som ble innviet i mai 2014. I kalenderen for «Aurora» kan man blant annet se at det er planlagt et tokt i Østersjøen i 2015.

En bindende klimaavtale?

USA og Kina er de to landene som slipper ut mest CO₂. I 2014 lovet de å redusere utslippene sine.

Det kan kanskje bane vei for en ny og bindende klimaavtale ved et FN-møte i Paris i desember 2015, skriver Nature.

2015 kan også vise seg å bli det året da CO₂-nivået i atmosfæren kryper opp på 400 deler per million (parts per million) – for første gang på millioner av år, skriver Nature.

År 2015 byr ikke på noen statusrapporter fra FNs klimapanel – den siste rapporten ble avsluttet høsten 2014.

Kolesterol-medisiner på trappene

En rekke farmasøytiske bedrifter arbeider nå med en ny klasse av kolesterollegemidler, og noen av dem forventes å komme på markedet i 2015.

De nye legemidlene går etter et spesielt protein (PCSK9) som reduserer nivået av LDL-kolesterol – kjent som det dårlige kolesterolet.

Behandlingen har ifølge Nature vist lovende resultater i kliniske tester.

Referanse:

‘What to expect in 2015’, Nature News, 2015, doi:10.1038/517010a

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.