Hunden drikker kanskje ikke helt som du tror? (Foto: Jung, Socha, and Gart)
Hunden drikker kanskje ikke helt som du tror? (Foto: Jung, Socha, and Gart)

Slik drikker hunden din

Har du lurt på hvordan hunden får i seg vannet i skålen? Her får du en superdetaljert beskrivelse av hvordan våre beste firbeinte venner drikker.

Publisert

Det kan se ut som et salig kaos når hunden lepjer i seg vann. Tunga flyr og vannet spruter.

Nå har en amerikansk forskergruppe gjennomanalysert hunders drikkemåte. Den viser seg å være ganske finurlig.

Kan ikke suge

Stakkars hunden. På grunn av formen på kinnene og kjeven, kan ikke hunden lukke munnen nok til å lage et nesten-vakuum, slik som vi mennesker kan. Dermed kan den heller ikke suge. Dette gjør at den må lepje i seg vannet.

Forskerne undersøkte 19 forskjellige hunder fra forskjellige raser og deres drikkemetoder. De lagde også datamodeller av hundedrikkingen, og forskerne bygde en maskin som skulle simulere hundens tungedrikking.

Når hunder først begynner å drikke, krøller de tungen bakover, slik at den får en øseform. Tungen er krøllet før den treffer vannet, så støtet fra tungen mot vannoverflaten skaper et plask.

Men tungeøsen er bitteliten, og det er bare plass til et lite fingerbøl med vann på tungen. Forskerne la merke til at dette vannet blir kastet ut av hundens munn når den trekker tungen tilbake.

Så hvordan får egentlig hunden i seg vann?

Vannsøyle

Etter at tungen har truffet vannet, blir den trukket raskt tilbake. Da danner det seg en vannsøyle mellom tungen og vannoverflaten.

Denne bevegelsen er lynrask, og er nesten ikke mulig å se med det blotte øyet. Men - du kan tydelig se hvordan det foregår på høyhastighetsfilmen under.

På grunn av den raske bevegelsen blir vannsøylen brutt, og hunden biter raskt sammen etter at den har trukket opp tungen.

Forskerne understreker at denne raske bevegelsen gjør at hunden får i seg ganske mye vann per lepj.

Hunden utnytter overflatespenningen i vannoverflaten til å lage en vannsøyle, samtidig som den bruker vannets massetreghet til å slenge det opp i munnen sin.

Hva med katten?

Den samme forskergruppen som gjorde disse eksperimentene har tidligere undersøkt fysikken bak kattenes drikking.

De antok at hunder og katter egentlig drakk ganske likt, og det har de helt rett i. Prinsippet er det samme. Tungen trekker med seg en vannsøyle som katten biter av.

Forskjellen er at kattens tunge bare så vidt er borti vannet, og trekker med seg en mer «ordnet» vannsøyle. Hunden støter hele øsen ned under vann, og trekker opp søylen derfra.

Katten har også lavere hastighet på tungen mens den drikker.

Referanser:

Sean Gart mfl: Dogs lap using acceleration-driven open pumping. PNAS, desember 2015. DOI: 10.1073/pnas.1514842112. Sammendrag