Frykt for fyrverkeri – et vanlig problem

14.12 2015 11:27

 

Nyttårsaften for seks år siden fikk jeg kjæresten min til å passe Cumulus fordi jeg måtte jobbe. Det skulle jeg aldri ha gjort.

Trass i mine klare instrukser fikk han det for seg at det var lurt å ta en luftetur like før midnatt – noe som selvsagt resulterte i at de ufrivillig og helt plutselig fikk orkesterplass til naboens storslåtte rakettoppskyting. 

Før natta var omme hadde hunden min en fullt utviklet fobi. Det var skikkelig ille. Alt som kunne minne om raketter utløste fryktrespons. Inkludert fly og fugler. Til og med mørket assosierte han med raketter, og kveldsturene brukte han mer på kikke opp på himmelen enn å snuse på bakken. Dessuten ble han ekstra sensitiv på alle andre høye, plutselige lyder, som knirkete dører og hylende barn. En stund var jeg sikker på at han var ødelagt for alltid og måtte virkelig ta meg sammen for å greie å handle rasjonelt.

Jeg sa opp den teite jobben, dumpa den ureflekterte fyren og sverget til Cumulus at jeg aldri skulle la noe lignende skje med ham igjen – før jeg satte i gang behandlende tiltak.

Etter mye tid og tålmodighet ble Cumulus seg selv igjen. Den dag i dag er han fremdeles redd for fyrverkeri, men nå reagerer han først hvis han faktisk hører raketter og de er like i nærheten, ikke på alt annet som kan minne om dem.

23 prosent i norsk undersøkelse

Cumulus er dessverre langt fra alene om å ha det slik. Faktisk er lydfølsomhet, eller sensitivitet for lyder, som det også kalles, et av de vanligste atferdsproblemene hos hunder. Et atferdsproblem som raskt utvikler seg til et velferdproblem.

I en stor studie, som ble utført av Linn Mari Storengen and Frode Lingaas ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) for kort tid siden, deltok eierne av til sammen 5 257 hunder i en spørreundersøkelse. Alle var medlemmer av en av raseklubbene her til lands, til sammen representerte hundene 17 raser.

Deltagerne ble spurt om hundens reaksjon når den ble eksponert for fire typer lyder: fyrverkeri, skudd/høye smell, torden og tung trafikk. For hver av de fire lydene skulle eierne rangere hundens fryktrespons på en skala fra «ingen frykt» til «tydelige tegn på frykt».

Forskerne fant at til sammen ca. 23 % av hundene ifølge eierne deres var redde for høye lyder. 

Fyrverkeri var det som skapte mest frykt, etterfulgt skudd/høye smell, torden og tung trafikk. I den rekkefølgen.

Nesten det samme resultatet finner vi en lignende britisk studie, der ca. 25 % av hundene ifølge eierne var redde for høye lyder. Også her var det spesielt fyrverkeri som var problemet.

Variasjoner mellom rasene

Hvorfor noen hunder er lydfølsomme, er fremdeles uklart. Manglende forebygging når hundene er i sosialiseringsperioden kan i noen tilfeller være årsaken.

Traumatiske opplevelser, som den Cumulus hadde for seks år siden, kan være en annen.

Men stadig mer forskning viser at erfaring ikke er den eneste forklaringen. I en verdensomspennende studie var det 60 prosent av eierne med en lydfølsom hund som ikke rapporterte at hunden hadde hatt noen traumatiske erfaringer med høye lyder.

Studien til Linn Mari Storengen and Frode Lingaas viser at genetikk sannsynligvis spiller en stor rolle: Det var det tydelige variasjoner mellom rasene.

Norsk buhund var mest redd

Generelt var norsk buhund, irish soft coated wheaten terrier og italiensk vannhund (lagotto romagnolo) ifølge eierne de mest lydfølsomme rasene.

Boxer, kinesisk nakenhund (chinese crested) og gran danois var de minst lydfølsomme.

Spesielt frykt for fyrverkeri varierte sterkt: Hele 32 % av de norske buhundene og bare 8,8 % av de kinesiske nakenhundene var ifølge eieren redd for fyrverkeri. 

Etterfulgt av norsk buhund var det rasene shiba inu, irish soft coated wheaten terrier og italiensk vannhund (lagotto romagnolo) som flest eiere bekrev som redde for fyrverkeri. 

Sammendrag av rasene med de høyeste og de laveste forekomstene av lydfølsomhet. Klikk på tabellen, så blir den større.

Frykt for lyder korrelerte med annen frykt

Storengen og Lingaas fant en korrelasjon mellom hundens reaksjon på alle de fire lydene. Den sterkeste sammenhengen var mellom fyrverkeri og skudd. Altså var hundene som var redd for fyrverkeri ofte også redd for skudd.

Mer interessant er det kanskje at de også fant en signifikant sammenheng mellom frykt for lyder og frykt for ukjente situasjoner. Hunder som eieren rapporterte å være lydfølsomme, brukte også lengre tid på å roe seg ned etter å ha vært stresset.

I tillegg var frykt for å være alene forbundet med frykt for lyder. Sjansen for at en hund viste frykt for å være alene var tre ganger høyere hvis den var redd for lyder. En slik sammenheng finner vi igjen i en amerikansk studie, men ikke alle studier viser denne sammenhengen. Den nevnte britisk studien gjør det ikke.  

Økt alder og kastrering økte sannsynligheten

Også hundens alder hadde en statistisk sammenheng med frykt for lyder i studien til Storengen og Lingaas. For hvert ekstra år av hundens alder økte sannsynligheten for at hunden ville vise sterke eller veldig sterke tegn på frykt for høye lyder med 3,4 %.

Og kjønn. Det var større sannsynlighet for at tisper var lydfølsomme enn hannhunder. Kastrerte hannhunder var betraktelig mer lydfølsomme enn intakte.

Forskerne er midlertidig varsomme med å dra en slutning om at hormoner kan forklare lydfølsomhet, da andre studier ikke viser noen sammenheng mellom frykt for lyder og kjønn. Og som de selv påpeker i forskningsartikkelen: Vi vet ikke hvorfor hannhundene i studien var kastrerte. Kanskje var lydfølsomheten en årsak til kastreringen, fordi eierne (feilaktig!) trodde det skulle løse problemet.

Tegn på at hunden er redd – mer enn halen mellom bena

En forklaring på den økende trenden med alderen kan være nettopp uvitenhet. Lydfølsomhet er en tilstand som lett kan forverres hvis riktige tiltak ikke igangsettes. Resultatet er at sensitisering skjer, med andre ord vil hundens frykt øke med årene. Noen utvikler sterke fobier.

I den britiske studien var det ganske riktig et sprik mellom hundens frykt og eiernes tolkning av atferden.  For mens 25 % rapporterte at hunden var redd for lyder når spørsmålet ble stilt direkte, rapporterte 49 % i en mindre delstudie at hunden viste atferd som indikerer frykt – noe som kan tyde på at eierne ganske enkelt ikke visste at det var frykt de var vitne til. De vanligste atferdene var skjelving, bjeffing og oppsøking av mennesker.

Hvor redd hunden er for fyrverkeriet og hvordan denne frykten utarter seg i form av synlig atferd, varierer enormt.

Her er noen tegn på at hunden føler frykt.

  • Gjesper
  • Slikker lepper og snute
  • Oppsøker eier/omsorgsperson
  • Driver overdreven/uvanlig kroppspleie
  • Senker halen mellom bena
  • Gjemmer seg
  • Forsøker å grave seg ned
  • Er ikke mottakelig for mat/vann
  • Er ikke mottakelig for sosial kontakt
  • Peser
  • Sikler
  • Skjelver
  • Er rastløs
  • Er anspent
  • Urinerer/bæsjer
  • Kaster opp
  • Bjeffer, uler, piper eller vokaliserer på annet vis
  • Er apatisk/ ligger urørlig i en krok
  • Gnager på uvanlige objekter
  • Stikker av eller prøver å stikke av
  • Gjør paniske forsøk på å komme seg ut av rommet/buret den er i

 

Filmer av hunder som viser frykt:

Skjelver og slikker seg rundt snute og lepper:

https://www.youtube.com/watch?v=yYR3aG23nEg

Bjeffer:

https://www.youtube.com/watch?v=zE6NcujHWZU

Er anspent:

https://www.youtube.com/watch?v=QzKRRy-fJSU

(Obs! Fyrverkeri kan høres i disse videoene!  Av med lyden eller på med hodetelefoner hvis du har en lydfølsom hund i nærheten).

1: Oppsøk atferdskonsulent – en med den rette kompetansen

Måten å behandle frykt for lyder gjøres som vi gjør med all annen frykt: Ved å eksponere hunden for de fryktutløsende stimuliene med gradvis økende styrke – det som kalles systematisk desensitivisering. Stimuliene, altså lydene i dette tilfellet, skal hele tiden være så sterke at de oppfattes av hunden, men så svake at de ikke utløser en respons.

Ofte brukes denne behandlingsformen i kombinasjon med motbetinging. Dvs. at vi får hunden til å assosiere de gradvis sterkere lydene med noe behagelig.

Det finnes en rekke apper som kan kjøpes til dette formålet, og gratis lydspor på YouTube o.l., men jeg vil absolutt anbefale å rådføre seg med en kompetent atferdskonsulent, da det hele tiden er stor fare for å gjøre tilstanden verre.

Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr (NAS) har en liste over kompetente atferdskonsulenter.

Også Foreningen Norske Etologer kan anbefale folk.

Ha mye tålmodighet og realistiske (les: lave) forhåpninger!

Behandling av all slags frykt tar tid – flere måneder! Det finnes ingen raske løsninger og resultatene er varierende. Du kan heller ikke regne med at hunden noensinne får et helt avslappet forhold til lydene.

Men behandling vil absolutt ha god effekt ved at den kan sørge for at tilstanden ikke blir verre!

2: Skjerm – ha alltid som mål at hunden ikke skal bli redd

Har du en hund som er redd for bestemte lyder, må du skjerme den for disse lydene utenom behandlingssituasjoner. Gjenta setningen.

Skjerming har ingen direkte behandlende effekt, men vil sørge for at tilstanden ikke forverres, noe som hele tiden er en overhengende fare når vi har med lydfølsomme hunder å gjøre.

Dropp den nyttårsfesten – be en venn eller to på en rolig aften isteden!

Og husk at det – trass i forbudet – skytes opp fyrverkeri ikke kun på nyttårsaften. Det kan derfor være en idé å unngå helt å gå tur mellom klokka 20 og 02 i de to siste helgene frem mot nyttår.

3: Vurder medisinering – i samråd med veterinær

Hvis hunden din sliter veldig, kan medisiner godkjent av Legemiddelverket være til god hjelp. Nylig kom et nytt preparat på lista: Sileo.  En gel som påføres munnslimhinnen. Dette er en medisin som virker beroligende å hunden, men uten å sløve den ned. 

Alle medisiner må selvsagt gis i samråd med veterinær. Kontakt en med ekspertise innen atferd, og det i god tid før det skal brukes.

4: Sørg for en trygg havn hvis hunden faktisk blir redd

Vi legger fra oss en myte med det gamle året: «Du skal ignorere hunden hvis den blir redd og søker trøst».

Cumulus løper inn i buret sitt hvis han blir skremt. Et bur jeg for øvrig aldri lukker eller går inn i. Det er hans trygge, portable havn.

I første øyekast kan dette muligens virke fornuftig. Vi er jo vant til å belønne atferd vi ønsker og ignorere atferd vi ikke ønsker, og vi ønsker ikke at den skal være redd. Men her er det, som alltid, viktig å ha tunga rett i munn være bevisst på hva vi egentlig snakker om. Dette er ikke normal atferdstrening på linje med å lære hunden å komme på innkalling eller gå pent i bånd.

Hvis vi plukker fra hverandre setningen, ser vi at vi faktisk har med to hendelser å gjøre.

1) Hunden blir redd 2) Hunden søker trøst

At hunden blir redd, er en emosjon. At hunden søker trøst, er en strategi for å mestre emosjonen.

Man kan derfor argumentere med at hundens strategi om å oppsøke eieren er en operant atferd som kan forsterkes. (Tommel opp til deg som ser at det er gjennom negativ forsterkning! Et ubehag fjernes når hunden oppsøker eier, og det blir mer av atferden).

Men emosjonen frykt, som fører til atferden, er ikke en operant atferd og kan derfor blir ikke forsterket av å få trøst hvis hunden ønsker det. Tvert om!

Det er derfor ikke riktig å ignorere en hund som søker trøst.

Det eneste argumentet for å ikke la denne strategien lønne seg, må være at man på den måten kan gjøre hunden avhengig av vår tilstedeværelse for å takle frykt.  At hunden f.eks. løper inn i et bur eller et annet gjemmested når den blir redd, vil være mer hensiktsmessig.

Men å forhindre denne atferden er rett og slett å angripe problemet i feil ende. Atferden er bare symptomene på et underliggende problem. Husk at har vi å gjøre med en lydfølsom hund er målet hele tiden at den ikke skal bli så redd den trenger trøst! Det er ingen anbefalt behandlingsform som innebærer at hunden skal bli så redd at den må søke trøst eller ty til en annen fryktdempende strategi. 

I alle tilfelle dreier det seg da om å minimerer skadene, legge forholdene til rette så hunden enklere takler emosjonene og tilstanden ikke forverres – om det så betyr at den hopper opp i fanget ditt.

Men selvsagt: Opptre normalt og avbalansert. Hvis vi gang på gang gjentar at «det er ikke farlig» og klapper hunden litt småfebrilsk over ryggen, vil den sannsynligvis bli ytterligere redd.

Merk deg også at jeg hele tiden snakker om når hunden selv ønsker trøst.

Det bringer oss til det siste punktet.

5: La hunden selv velge hvor det er trygt

Så lenge hunden ikke skader seg selv eller andre i prosessen, er det viktig å la den ha følelsen av kontroll over egen kropp i situasjoner der den blir redd.

Hvis vi holder hunden fast eller stenger den inne i et bur, kan den får (mer) panikk.

Mange hunder vil helst være i fred, og vil absolutt ikke verken bli trøstet eller tatt på hvis de er redde. Og ofte kan de gjemme seg på steder som vi tobente ikke kan begripe er trivelig. Blant annet er det en del hunder som gjemmer seg på bøttekottet, baderommet eller toalettet når de er tilstrekkelig redde. La hunden gjøre det!

Istedenfor å lokke hunden ut derfra, vær der sammen med den. Ta med deg kalkuntallerkenen og slå deg ned en meter eller to ifra, gi hunden sosial støtte, men samtidig mye personlig rom. 

Pust med magen og tenk med hodet. Vær den støttende vennen som hunden din er for deg.

Og, du … godt nytt år!

En glad Cumulus.

Kilder:

Noise sensitivity in 17 dog breeds: Prevalence, breed risk and correlation with fear in other situations

Fear Responses to Noises ('Noise Phobias') in Dogs - Overview

Fear responses to noises in domestic dogs: Prevalence, risk factors and co-occurrence with other fear related behaviour

Firework fears and phobias in the domestic dog 

The nature of noise fear in domestic dogs

Frequency of nonspecific clinical signs in dogs with separation anxiety, thunderstorm phobia, and noise phobia, alone or in combination

---------------

Du finner meg på Facebook og Twitter

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.