Og han synger bra! Akkurat den du kan høre i denne artikkelen er kanskje ikke utmarkas Pavarotti, litt flat og fantasiløs i uttrykket, muligens? Vi snakker vel mer om en fugleverdenens Jahn Teigen - hvilket i denne sammenheng selvsagt er mer enn bra nok.

Men et par-tre dager før jeg gjorde dette opptaket, hørte jeg kjekkasen som ga meg inspirasjon til å hente mikrofon og båndspiller. DET var klangfulle triller, det! Men, med en slik stemme, var han antagelig godt gift lenge før jeg fikk somlet meg tilbake, og da er det jo ingen grunn til å sløse med sjarmen lenger?

Nattergalens vakre sang har alltid fascinert og inspirert oss. Det er skrevet eventyr, dikt og romaner, komponert musikk og malt bilder til dens ære. Og når du hører på dette opptaket, forstår du kanskje hvorfor.

Men, har du problemer med innlevelsen - forsøk i tillegg å forestille deg at du, som jeg var, er på Tjøme en kveld i slutten av mai. Himmelen er blekt blå, trærne sorte mot kveldshimmelen. Et hvitt teppe av slåpetorn dekker buskene, og synliggjør konturene av det gamle kulturlandskapet, der det bølger seg ned mot rullesteinene, helt ytterst på Verdens Ende.

Tidligere på kvelden har det vært et leven av måker, kråker, gjøk, svarttrost, gråtrost, svaler og sangere - mens basslinja har vært levert av en håndfull patruljerende bekkasiner.

Men nå er alle altså i ferd med å roe seg - bortsett fra denne ene lille machoen som sitter inne i buskaset og bare KREVER oppmerksomhet…

Nattergalen er en liten og nokså uanselig fugl, cirka 17 centimeter lang og gråbrun, i slekt med trosten. Men det den mangler av fjærprakt, tar den altså igjen med stemmen.

Den kommer trekkende sydfra en gang midt i mai, og synger utover forsommeren. Den er nokså ny i Norge. Første gang noen hørte den, var på Bygdøy i 1926, men den ble ikke registrert som hekkende før i 1960. De siste par tiårene har den økt godt rundt Oslofjorden, og i dag finnes det flere hundre par.