Spurven tyvlytter

Forskere har funnet ut at sangspurveunger foretrekker å lære å kvitre ved å høre på to eller flere spurv som kommuniserer.

"Forskere konkluderer med at spurveunger er mer interessert i å høre på kvitter mellom to voksne spurv enn en spurvemonolog. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
"Forskere konkluderer med at spurveunger er mer interessert i å høre på kvitter mellom to voksne spurv enn en spurvemonolog. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"

Forskere studerer hvordan fugler lærer å synge blant annet fordi prosessen har mange paralleller til hvordan vi mennesker lærer språk.

Det kan se ut som om det å tyvlytte til samtaler mellom voksne er en sentral del av læringsprosessen til småspurv.

Nå har amerikanske forskere gått dette etter i sømmene, og resultatene av studien er publisert i nettversjonen av tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B.

Spurveunger med radiosendere

- Ved å lytte til to fugler kan ungen også lære hvordan fuglesangen blir brukt, noe den ikke kan lære ved å lytte til en enkeltfugl, sier Christopher Templeton, studiens hovedforfatter, i en pressemelding.

Forskerne ved University of Washington utstyrte spurveungene med radiosendere, og studerte hvordan de reagerte på opptak av fuglesang som ble spilt i høyttalere.

De 11 spurveungene var bare 2 måneder gamle og hadde enda ikke begynt å kvitre. Det var bare hannspurv som ble studert, fordi hunnspurven ikke pleier å synge.

Lyttet til kvitterkommunikasjon

Forskerne målte hvor langt fugleungene var villige til å fly for å høre på kvitteret i høyttalerne, hvor fort de fløy og hvordan de bevegde seg.

De fant ut at ungene fløy både nærmere, raskere og lenger når de hørte kvitrelydene fra to voksne spurv som kommuniserte.

Forskerne konkluderer derfor med at spurveungene var mer interessert i å høre på kvitter mellom to voksne spurv enn en spurvemonolog.

- På denne måten kan de også lære sanger som spurvene kvitrer sammen, som er selve grunnlaget for spurvekommunikasjon.

- Fugleungen kunne også prøvd å lære å kvitre sammen med en voksen hannfugl, men da risikerer ungen å bli jagd vekk eller banket opp, sier Templeton.

Kvitringen som spurveungene hørte i høyttalerne var fra spurv som ikke lenger var i live, slik at ungene ikke skulle søke mot dem fordi de kjente dem igjen.

Bygger på laboratoriestudie

Den nye studien bygger på en tidligere laboratoriestudie ledet av Michael Beecher hvor forskerne studerte ekte fugler, ikke fuglekvitter fra høyttalere.

Også i denne studien kunne man konkludere med at spurveungene lærte mer av å lytte til kommunikasjon mellom voksne spurver enn av å observere enkeltfugler. 

"(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
"(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"

- Artig oppfølger

Ane Eriksen, stipendiat ved Universitetet i Oslo, holder på med en doktorgradsavhandling som ser på nettopp dette med hvordan fugl lærer å kvitre.

Hun sier til forskning.no at denne nye studien er en artig oppfølger til den tidligere artikkelen, men synes at den første studien var mer interessant fordi den involverte levende fugl og fortalte mer om hva fugleungene faktisk lærte.

- Det er likevel morsomt å se at den nye studien støtter de tidligere funnene, og at de unge hannene ser ut til å ha en sterkere umiddelbar respons til en sosial kontekst enn til sang uten den sosiale konteksten, sier hun.

- Oppvekstmiljø har betydning

Eriksen publiserte nylig en artikkel i tidsskriftet Animal Behaviour der hun så på betydningen av tidlig læring av sang hos svarthvit fluesnapper.

I denne studien ble egg fra svarthvit fluesnapper plassert i blåmeisreir, slik at ungene som klekket vokste opp med blåmeis som fosterforeldre.

Neste vår ble det gjort opptak av sangen til de kryssfostrede fluesnapperne, og forskerne kunne fastslå at de sang en blanding av blåmeissang og normal svarthvit fluesnappersang.

- Oppvekstmiljø har altså en betydning for sanglæringen hos svarthvit fluesnapper, i motsetning til for eksempel gjøken som synger gjøkesang selv om den vokser opp hos fosterforeldre av en annen art, avslutter Eriksen.

Her kan du se en videosnutt av en kvitrende spurv:

Referanser: 

Se en oversikt over Michael Beechers forskning på hans hjemmeside

Ane Eriksen et. al., Interspecific cross-fostering affects song acquisition but not mate choice in pied flycatchers, Ficedula hypoleuca, i Animal Behaviour, volume 78, issue 4

 

Powered by Labrador CMS