Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ikke akkurat «duckface» – men mye rødt i ansiktet gjør pukeko-hunnen attraktiv. (Foto: Sid Mosdell, Wikimedia Commons)
Et rødt skjold i pannen til fuglearten pukeko kan gi innsikt i det sosiale livet til alle slags dyr, inkludert mennesker, mener kanadiske forskerne.
Det handler om hvordan utseendet og størrelsen teller; hvordan det røde feltet påvirker statusen i flokken.
Signaliserer dominans
Det handler altså om pukeko, en fugl på New Zealand som ofte studeres fordi den lever i små grupper og har et komplisert sosialt hierarki.
Den er en underart av sultanhøne, som er observert i Norge noen få ganger.
Cody Dey på McMaster-universitetet i Canada er opptatt av hvordan fuglene signaliserer til hverandre hvem som står høyt og lavt på den sosiale rangstigen.
– Mange tror at mennesker har superkomplekse sosiale liv og at dyr ikke har det. Det stemmer ikke i det hele tatt. Vi har kanskje ikke røde skjold i pannen, men vi har andre ting som for eksempel størrelsen på biceps, som er et kjent signal om dominans, sier Dey.
Rødt for sex
Cody Dey mener at pukeko-forskningen har betydning også for å forstå hvordan mennesker kommuniserer. (Foto: Privat)
Han tok mål av det røde skjoldet som pukekoen har i pannen, og fant store forskjeller mellom fugler i den samme flokken.
Skjoldet er svært synlig mot fuglenes svarte og indigofargede fjær. Siden skjoldene ikke har noen som helst fysisk hensikt, har forskerne ment at de har sosial betydning.
Det viste seg da også etter at forskerne hadde målt skjoldene og merket hver enkelt fugl, at de med større skjold var mer dominante i det sosiale hierarkiet i flokken. De ble også utfordret sjeldnere av fugler med lavere sosial status.
Mer sex ble det på de dominante fuglene med de største røde skjoldene:
– Spesielt blant hunnene er det mer sannsynlig at de dominante individene får parre seg. Underordnede hunner parrer seg nesten aldri i de gruppene vi har studert, mens en eller to av de mest dominante står for all formeringen, forteller Cody Dey.
Sminket til tapere
For å sjekke hva som kom først – dominansen eller utseendet – tok han og kollegene sminken fatt. Noen fugler ble fanget og sminket opp. Eller kanskje heller «sminket ned».
– Vi fanget dem, og brukte en liten mengde svart maling som matchet fargen på fjærene rundt skjoldet. Vi malte kanten av skjoldet med svart maling, slik at det så ut som disse fuglene hadde et veldig lite skjold, forteller Dey.
Det viste seg at de nysminkede fuglene, som tidligere sto høyt på rangstigen, ble utsatt for mer aggresjon enn tidligere fra de andre i gruppen.
Annonse
Og ikke nok med det: Ikke lenge etter at de fikk sminket ned statusen sin, så krympet faktisk skjoldet slik at det tilpasset seg fuglens nye sosiale status.
– Disse skjoldene er blodfylte, myke og kjøttfulle omtrent som kammen til en hane, og de kan vokse eller krympe raskt. De er avhengige av testosteron – individer med mer testosteron har større skjold. Det betyr at endringen i hvordan fuglen oppfatter sin egen dominans, kan forårsake endringer i skjoldet gjennom økt eller redusert hormonnivå, forklarer Cody Dey.
Ærlighet varer lengst
Etter at resultatene ble kjent i kanadiske medier, har enkelte nettdebattanter kritisert forskningen, både for å være dyreplageri og for å være lite viktig. Dey avviser kritikken:
– Aggressiv interaksjon er en vanlig del av livet til en pukeko. Den svarte malingen forårsaken en tydelig økning i tallet på utfordringer og fysiske angrep, men det varte bare den uken det tok for malingen å bli slitt av. Og ingen av fuglene ble skadet eller stengt ute av gruppen, så jeg vil si at endringen var temmelig minimal og kortvarig, sier han.
Han mener forskningen er viktig fordi den hjelper oss til å forstå signalsystemer, og fordi til å forstå hvorfor noen mennesker lever i sosiale grupper, mens andre lever alene.
Nybegynner med svart belte?
Det røde skjoldet – her ekstra godt synlig på en trafikkdrept fugl – er mykt og kjøttfullt omtrent som en hanekam, og kan endre størrelse raskt. (Foto: Michael Hersch, Wikimedia Commons)
– Biologer har lurt på hvorfor ikke noen individer jukser og sender ut uærlige signaler – omtrent som om en nybegynner i karate skulle ta på seg svart belte. Forskningen vår antyder at det er store sosiale kostnader forbundet med å sende ut uærlige signaler, og at dette gjør signalene ekte, sier han.
– Kommunikasjon er en viktig del av det sosiale livet, og systemer for å signalisere status gjør det mulig for en art å leve sammen og løse disputter ved hjelp av signaler.
– Det ville vært veldig utfordrende å leve i en gruppe hvis du havnet i full slåsskamp hver gang det var en konflikt. Siden pukeko har dette signalsystemet, kan de leve relativt fredelig sammen, sier Cody Dey.
