Polarlomvien bor i stupbratte fuglefjell langs Nordatlanteren – også i Norge. De fleste norske polarlomvier finner vi på Svalbard.
Selv om den ligner en pingvin, kan polarlomvien fly, og den slenger seg ut fra fjellveggen og stuper ellevilt i sjøen for å fange mat.
Men den bruker en skyhøy energimengde på denne flyvingen og hyppige stunt-dykk.
Det er noe av grunnen til at forskere trodde fuglen brant livslyset sitt ned nokså raskt, fordi en slik livsstil kan gi mye oksidativt stress i kroppen. Der tok de feil.
Bleieskiftarbeidere
Det forskerne i Canada fant da de fulgte og studerte 75 polarlomvier i en koloni i Hudson Bay, var at fuglene holdt seg overraskende spreke og aktive helt inntil det siste.
De fortsatte å få unger år etter år, og forsatte og kyle seg ut i det mørke havet etter mat – inntil det en vakker dag sa stopp. Da kunne de svarthvite fuglene ha bikket 30, og ikke vist tegn til fysisk svekkelse i forkant.
Se forskernes egen video fra feltarbeidet ved polarlomvikolonien:
Forskerne peker på flere observasjoner av polarlomvienes liv og hverdag, som viser at de holder koken til siste slutt.
De analyserte fuglenes fysiske form, hvor dypt og lenge de kunne dykke etter et bytte, hvor langt og lenge de kunne fly, og hvor mye energi de brukte på disse daglige gjøremålene.
- Ikke bare lever disse fuglene lenge, men de holder på den energiske livsstilen i et svært ekstremt miljø helt inn i alderdommen, sier doktorgradstudent Kyle Elliott ved University of Manitoba, som ledet studien, i en pressemelding.
Hvem er dere? Skuelystne polarlomvier på Bjørnøya på Svalbard. (Foto: Michael Haferkamp/ Wikimedia Commons)
Holdt stilen
Polarlomviene har ikke store barnekull, men legger kun ett egg i året, og ungen er bare i redet i en måneds tid. Til gjengjeld kan kullene bli mange i løpet av et langt polarlomvi-liv.
En fugl i kolonien, som forskerne kalte Wayne Gretsky, på grunn av sine mange sesonger i gamet, oppdro unger i 18 år på rad.
Elliott tror at slike fuglers intense, lange livsløp med plutselig bråstopp kan gi oss økt kunnskap om aldring generelt.
- Det meste av det vi vet om aldring er fra studier av kortlivede rundormer, bananfluer, mus og kylling, men langlivede dyr eldes annerledes. Vi trenger data fra langlivede dyr, og et godt eksempel er sjøfugler, sier han.
Annonse
Det er ikke helt uvanlig at fugler lever lenge, selv om de også lever intenst. forskning.no har tidligere skrevet om hvorfor fugler kan bli gamle, mens spissmusa kaster inn håndkleet etter én sesong, og andre dyr, deriblant mennesker, kan bli over hundre år.
I forhold til albatrossen, er ikke polarlomviens 30 år lange liv nødvendigvis noe å skryte av. Albatrossen Wisdom på Midwayøyene i Stillehavet la fremdeles egg som 60-åring.
