Annonse

Inne i duehjernen

Sveitsiske forskere har studert hva som foregår inne i hjernen til duer når de finner veien hjem.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Duer har en utrolig evne til å finne veien hjem over avstander på opptil flere hundre kilometer. Sveitsiske forskere prøver å finne ut hvordan de gjør det. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"

Fakta om brevduer:

Brevduer er tamme fugler av arten Columbia livia domestica som har blitt avlet frem for å finne veien hjem over lange avstander.

Brevduer har blitt registrert i hastigheter på opptil 100 kilometer i timen, men holder vanligvis rundt 50 kilometer i timen over moderate strekninger.

Man har funnet spor etter bruk av brevduer fra 1150 i Baghdad, og Djengis Khan skal også ha brukt de hjelpsomme fuglene.

Grekerne skal også ha brukt brevduer til å offentliggjøre vinnerne under de olympiske lekene i antikken.

I 1860 brukte nyhetsbyrået Reuters en flåte på over 45 duer til å levere nyheter og aksjepriser mellom byene Brüssel og Achen.

Brevduer ble brukt aktivt under første verdenskrig, og duen Cher Ami fikk den franske stridsmedaljen Croix de Guerre etter å ha levert 12 svært viktige beskjeder til tross for omfattende skader.

Kilde: Wikipedia  

Forskere har det ikke helt klart for seg hvordan duer egentlig orienterer seg, og brevduers evne til å finne veien har fascinert og hjulpet folk i over tusen år.

Noen undersøkelser antyder at fuglene bruker posisjonen til sola og jordas magnetiske felt som kompass i tillegg til luktesansen og synsinntrykk.

Duer med GPS

Hvordan duene bruker synet har vært vanskelig å studere. Hvis fuglen ikke endrer retning når den flyr over et landemerke, er det umulig å vite om den har fått det med seg eller ikke.

Dette har sveitsiske forskere ved University of Zurich nå gjort noe med, skriver The New York Times. De har utviklet bitte små apparater som kan loggføre elektrisk aktivitet i duehjernen, og utstyrte fuglene med små GPS-systemer for å kartlegge hvor de befant seg.

"Duene ble utstyrt med EEG-målere og små GPS-system. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"

Ved å slå sammen hjerneaktiviteten og posisjonen kunne forskerne se hva som skjedde i duehjernene når de fløy over landemerker.

Den første etappen på duenes flytur var over et vann, og så over land før de endte opp hjemme i buret sitt.

Så kunne forskerne sjekke hjerneaktiviteten til duene når de ankom kystlinja og andre landemerker.

Oppdaget duekolonier

Flere ulike typer hjerneaktivitet ble registrert, og  forskerne skriver i studien at utslagene med middels frekvens har sammenheng med oppfattelsen av visuell informasjon.

Den høyfrekvente aktiviteten mener de kan være relatert til evnen til å kjenne igjen et landemerke de har sett før.

Forskerne registrerte også kraftig hjerneaktivitet over to ulike områder hvor det tilsynelatende ikke var noen landemerker av interesse, men når de undersøkte nærmere fant de to kolonier med ville duer på disse stedene.

Referanse:

Alexei L. Vyssotski et. al., EEG Responses to Visual Landmarks in Flying Pigeons, Current Biology, 25. Juni 2009

Powered by Labrador CMS