- Gi småfuglene mat

Legg ut noe snacks til småfuglene, oppfordrer britiske forskere. Godsakene hjelper ikke bare fjærballene med å overleve vinteren. De er også med på å sikre sommerens kull av nye småpipper.

Publisert

Tips for fuglevenner:

- Husk at fuglene venner seg til at det finnes mat hos deg. Ikke la dem i stikken.

- Ikke legg ut mye mat på et fuglebrett. Det er bedre med jevnlig påfyll.

- Maten bør ikke bli våt.

- Legg gjerne ut usaltede peanøtter, solsikkefrø og andre frø som holder seg.

- Unngå å legge ut salt mat eller matrester som han bli bedervede.

- Gjør fuglebrettet rent jevnlig, og fjern fugleskitt. Ellers kan matfatet bli en smittefelle.

- Bruk hansker når du rengjør brettet, eller vask hendene godt etterpå.

- Ikke ta med fuglematere inn på kjøkkenbenken.

Kilde: Nature og Fuglevennen

 

Alle vet at jevnlig utlevering av meiseboller og solsikkefrø kan hjelpe nabolagets forfrosne fjærkre igjennom bikkjekulde og snøføyk.

Men nå har forskere fra University of Exeter og Queen’s University Belfast undersøkt om fuglefôret også har en effekt ut over akuttassistanse i vintermånedene. Det har det visst.

Studien viste nemlig at småfugler som fikk vintermat begynte å legge egg tidligere. Og mot slutten av sommeren hadde de gjennomsnittlig én flygedyktig unge mer enn fugleforeldre som ikke hadde fått mat.

- Disse resultatene viser at det å mate fuglene i hagen kan være avgjørende for deres formeringssuksess, sier Dan Chamberlain fra British Trust for Ornithology i ei pressemeldig.

 

Seks tonn peanøtter

Forskerne studerte omtrent 500 reir i 10 ulike områder i Nord-Irland, skriver Nature.

Noen av stedene satte forskerne ut matstasjoner. I løpet av månedene fra november til mars hadde småfuglene i disse områdene klart å hive innpå mer enn seks tonn med peanøtter.

Fuglene i andre områder måtte klare seg selv.

Da hekkesesongen kom i april, viste det seg at de oppforede fuglene la eggene sine gjennomsnittlig 2,5 dager før de andre.

Og selv om alle fuglene i gjennomsnitt la et likt antall egg, var det ikke like mange unger som flakser ut av redet senere i sesongen. Foreldrene som hadde fått vinterfôr, klarte gjennomsnittlig å fostre opp én unge mer.

- Den ekstra maten vi satte ut inneholder fett, proteiner og karbohydrater, som kan ha gjort hunnfuglen sterkere og bedre i stand til å produsere egg, sier Stuart Bearhop fra University of Exeter i pressemeldinga.

- Men mat som peanøtter og fuglefrø inneholder også vitaminer og mineraler som også kan gi sunnere egg og unger.

Kan ha økologiske bivirkninger

Forskerne anbefaler å legge ut vintermat til småfuglene, men innrømmer at de foreløpig ikke er sikre på hva storstilt fôring av fjærballene kan ha å si for resten av økosystemet.

Hva skjer for eksempel hvis bestanden av overvintrende småfugler øker kraftig? Kan det tenkes at de begynner å knabbe reirplassene til trekkfugler som kommer hjem om våren?

- Det er fremdeles uklart om dette har en innvirkning på andre arter, sier Bearhop.

- Dette er noe vi har lyst til å undersøke, men i mellomtida vil jeg så avgjort legge ut mat til småfuglene resten av vinteren.

Referanse:

G. N. Robb, R. A. McDonald, D. E. Chamberlain, S. J. Reynolds, T. J. E. Harrison & S. Bearhop, Winter feeding of birds increases productivity in the subsequent breeding season, Biology Letters, 5. februar 2008.

Lenke:

Nature: Winter bird feeding helps spring breeding