I det kjølige klimaet her i nord kan det kanskje være godt for den gjennomsnittlige meisefamilie å ha reiret på et lunt sted? På den annen side kan det bli forferdelig hett inni en tett kasse midt i solsteiken.
En ny studie av svenske blåmeis kaster en strime lys over saken. Men svarene er dessverre en smule tvetydige.
Varmet opp meiser
Fredrik Andreasson og kollegaene hans gjorde rett og slett et eksperiment hvor de varmet opp 20 fuglekasser hvor blåmeiser hadde lagt egg. Temperaturene kunne bli godt over det som er behagelig: over 50 grader på det varmeste.
20 andre kasser fungerte som sammenligningsgrunnlag. Gjennomsnittstemperaturen var vesentlig lavere, og steg ikke noe særlig over 40 grader.
Forskerne målte kroppstemperaturen til kyllingene, for å se hvordan temperaturen i kassa påvirket dem. Dessuten fulgte forskerne med på hvor mange av kyllingene de så igjen neste vinter.
Lavere vekt
Resultatene viste at kyllingene i de oppvarmede reirene fikk en høyere kroppstemperatur enn de andre. Men det så ut til at de små fuglene taklet selv de heiteste timene. Kroppstemperaturen oversteg aldri 43,8 grader.
Dette viser at fugleungene har gode teknikker for å tilpasse seg høy varme, skriver forskerne i siste utgave av tidsskriftet Journal of Avian Biology.
Kyllingene fra de oppvarmede kassene la saktere på seg, sammenlignet med fugleungene fra de kjøligere reirene. De brukte antagelig mye krefter på å kvitte seg med varme, for eksempel igjennom pesing.
Og lavere kroppsvekt er blitt forbundet med dårligere overlevelse i tidligere undersøkelser.
Dermed skulle man altså tro at saken var klar: Hold fuglekassene ute av sola. Ifølge en pressemelding fra Lund Universitet anbefaler også Andreasson å sette opp fuglekassa på et litt mer skyggefullt sted.
Men ser man på resultatene fra studien, er ikke saken helt enkel.
Flere overlevde
Annonse
Den påfølgende vinteren hadde Andreasson og co forventet å finne flere overlevende fugler fra kullene som ikke var blitt utsatt for den sterke varmen. Men slik var det ikke.
Tvert imot så det ut til at vesentlig flere fra de oppvarmede kassene hadde klart seg.
Foreløpig aner vi ikke hva som er årsaken til dette. Et viktig poeng er at forskerne generelt fant igjen relativt få fugler fra kullene i eksperimentet. Dermed øker så klart sannsynligheten for at tilfeldigheter er årsaken til det rare resultatet.
Forskerne hadde forventet at flest unger fra de vanlige kassene skulle overleve til vinteren. Men resultatet av undersøkelsen viste det motsatte. (Foto: Fredrik Andreasson)
På den annen side kan man ikke utelukke at kyllingene fikk en eller annen fordel av varmebehandlingen.
Kanskje ble ulempen av badstuebehandlingen på dagtid oppveiet av gode temperaturer på nattestid?
Eller kanskje gjorde heteutfordringen at disse kyllingene utviklet en bedre toleranse overfor stress generelt?
Det er også en mulighet for at heten gjorde fuglekassa mindre attraktiv for parasitter som lopper og lus – plageånder som også påvirker fuglenes sjanser til å overleve.
Her er det altså behov for litt mer forskning, før vi har helt oversikt over hvilke konsekvenser det har å gi småfuglene en sørvendt bolig.
