Blåmeisungene venter på mat. Noen måtte holde ut i over 50 grader på det varmeste.

Hvor er det best å henge fuglekassa?

Er det best å sette opp fuglekassa i sola eller i skyggen? Svenske forskere har testet hvordan det går med fugleungene i ulike temperaturer.

16.4 2018 05:00

I det kjølige klimaet her i nord kan det kanskje være godt for den gjennomsnittlige meisefamilie å ha reiret på et lunt sted? På den annen side kan det bli forferdelig hett inni en tett kasse midt i solsteiken.

Så hva er best plassering?

En ny studie av svenske blåmeis kaster en strime lys over saken. Men svarene er dessverre en smule tvetydige.

Varmet opp meiser

Fredrik Andreasson og kollegaene hans gjorde rett og slett et eksperiment hvor de varmet opp 20 fuglekasser hvor blåmeiser hadde lagt egg. Temperaturene kunne bli godt over det som er behagelig: over 50 grader på det varmeste.

20 andre kasser fungerte som sammenligningsgrunnlag. Gjennomsnittstemperaturen var vesentlig lavere, og steg ikke noe særlig over 40 grader.

Forskerne målte kroppstemperaturen til kyllingene, for å se hvordan temperaturen i kassa påvirket dem. Dessuten fulgte forskerne med på hvor mange av kyllingene de så igjen neste vinter.

Lavere vekt

Resultatene viste at kyllingene i de oppvarmede reirene fikk en høyere kroppstemperatur enn de andre. Men det så ut til at de små fuglene taklet selv de heiteste timene. Kroppstemperaturen oversteg aldri 43,8 grader.

Dette viser at fugleungene har gode teknikker for å tilpasse seg høy varme, skriver forskerne i siste utgave av tidsskriftet Journal of Avian Biology.

Men det hele har sin pris.

Kyllingene fra de oppvarmede kassene la saktere på seg, sammenlignet med fugleungene fra de kjøligere reirene. De brukte antagelig mye krefter på å kvitte seg med varme, for eksempel igjennom pesing.

Og lavere kroppsvekt er blitt forbundet med dårligere overlevelse i tidligere undersøkelser.

Dermed skulle man altså tro at saken var klar: Hold fuglekassene ute av sola. Ifølge en pressemelding fra Lund Universitet anbefaler også Andreasson å sette opp fuglekassa på et litt mer skyggefullt sted.

Men ser man på resultatene fra studien, er ikke saken helt enkel.

Flere overlevde

Den påfølgende vinteren hadde Andreasson og co forventet å finne flere overlevende fugler fra kullene som ikke var blitt utsatt for den sterke varmen. Men slik var det ikke.

Tvert imot så det ut til at vesentlig flere fra de oppvarmede kassene hadde klart seg.

Foreløpig aner vi ikke hva som er årsaken til dette. Et viktig poeng er at forskerne generelt fant igjen relativt få fugler fra kullene i eksperimentet. Dermed øker så klart sannsynligheten for at tilfeldigheter er årsaken til det rare resultatet.


Forskerne hadde forventet at flest unger fra de vanlige kassene skulle overleve til vinteren. Men resultatet av undersøkelsen viste det motsatte. (Foto: Fredrik Andreasson)

På den annen side kan man ikke utelukke at kyllingene fikk en eller annen fordel av varmebehandlingen.

Kanskje ble ulempen av badstuebehandlingen på dagtid oppveiet av gode temperaturer på nattestid?

Eller kanskje gjorde heteutfordringen at disse kyllingene utviklet en bedre toleranse overfor stress generelt?

Det er også en mulighet for at heten gjorde fuglekassa mindre attraktiv for parasitter som lopper og lus – plageånder som også påvirker fuglenes sjanser til å overleve.

Her er det altså behov for litt mer forskning, før vi har helt oversikt over hvilke konsekvenser det har å gi småfuglene en sørvendt bolig.

Referanse:

F. Andreasson, A. Nord & J. Å. Nilsson, Experimentally increased nest temperature affects body temperature, growth and apparent survival in blue tit nestlings, Journal of Avian Biology, april 2018.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse