Det å skjønne at en bil kommer ut i andre enden av en tunnel, eller å vite at en ting forblir i skuffen når man lukker den igjen, er en ganske krevende oppgave for hjernen.

Egenskapen kalles objektpermanens, og nye eksperimenter viser at goffinkakaduen definitivt innehar den, om enn litt annerledes enn oss mennesker.

Goffinkakaduen er en art som lever rundt Bandasjøen i Indonesia. Den er den minste av kakadue-artene, og er naturlig leken og nysgjerrig.

Piaget-oppgaven

Forskerne ved universitetet i Wien satte opp en rekke ulike oppgaver for de åtte kakaduene i studien.

Den første oppgaven går ut på at en godbit gjemmes under en liten kopp, og så føres koppen bak noen bokser. Koppen vises frem for hver boks den føres bak, og hvis koppen plutselig er tom, så skjønner man at godbiten ligger bak den siste boksen.

Dette er en oppgave som ble designet av den sveitsiske psykologen Jean Piaget på 50-tallet.

Denne oppgaven greier barn på rundt to år og menneskeaper.

Ulike begerspill

Den neste oppgaven kakaduene måtte gjøre kalles transposisjon og er enda mer krevende. Det er en slags versjon av begerspillet, der en godbit legges under en liten kopp, og så bytter man plass på koppene og gjetter hvor godbiten ligger.

Denne oppgaven kan løses av barn som er mellom tre og fire år gamle, mens voksne menneskeaper begynner å få problemer når det gjøres to bytter.

Den neste oppgaven, som forskerne kaller rotasjon, er også et slags begerspill, men koppene roteres i stedet for at de flyttes på. I den siste oppgaven så roteres ikke koppene, men det er papegøyen som bæres rundt og slippes ned på ulike steder. Denne oppgaven kaller forskerne translokasjon.

Motsatt av mennesker

Eksperimentene viser at kakaduene ikke var noe særlig gode på den første oppgaven der koppen med godbiten blir ført bak bokser.

Alle de åtte kakaduene greide transpoisjon-, translokasjon- og rotasjon-oppgavene, men bare to kakaduer greide oppgaven med boksene kjapt og feilfritt.

Det er motsatt av menneskebarn, som synes bokse-oppgaven er den letteste.

Det at kakaduene er så gode i oppgavene som har å gjøre med rotasjon og translokasjon tror forskerne har å gjøre med det å fly og passe seg for rovfugler.

- Vi antar at evnen til å fly og til å jakte på, eller bli jaktet på i lufta, krever gode egenskaper i rotasjon og romfølelse. Det kan være dette som gjør at kakaduene er så gode i oppgavene som går på rotasjon og translokasjon, sier Auguste von Bayern ved University of Oxford i en pressemelding. Han er en av forskerne bak studien.

Referanse:

Alice Auersperg, Birgit Szabo, Auguste von Bayern, Thomas Bugnyar, Object Permanence in Goffin Cockatoos (Cacatua goffini), Journal of Comparative Psychology, juli 2013