Fossiler har ingen egne farger. Selv de mest fantastisk bevarte avtrykkene av fortidas liv kommer i ulike nyanser av stein. Likevel er det altså mulig å finne hint om hvordan skapningen en gang så ut.

Ved hjelp av røntgenteknologi har et team av forskere klart å kartlegge en type pigment som fremdeles finnes i fossilene av Confuciusornis sanctus som levde for 120 millioner år siden og Gansus yumenensis som er 100 millioner år gammel.

- Det at vi greide å finne dette pigmentet gir oss håp om at vi også vil kunne finne de kjemiske signalene av andre pigmenter i steinen, sier Roy Wogelius, en av forskerne bak studien, som nå publiseres i Science.

Kjemi

Wogelius er ikke den første som prøver å finne ut hvilke farger utdødde skapninger kan ha hatt. 

- Dette er en forbedring av tidligere forskning som har basert seg på strukturelle teknikker, sier han i en video fra University of Manchester.

I 2010 publiserte for eksempel et annet team en undersøkelse hvor de hadde brukt elektronmikroskoper til å finne melanosomer, ørsmå strukturer som inneholder fargestoffet melanin.

Men nå har Wogelius og kollegaene hans benyttet røntgenstråler fra Stanford Synchrotron Radiation Lightsource, en type partikkelakselerator, til å undersøke flere ulike fossiler.

Teknikken gjorde forskerne i stand til å kartlegge kjemiske spor av selve pigmentet eumelanin, et fargestoff som gir mørkebrune og sorte sjatteringer i hår og øyne den dag i dag.

Metaller

Det er stoffet kobber som avslørte fargen fra fortida. Forskerne så nettopp etter spor av metaller som kan kobles til eumelanin, fordi disse stoffene kan holde seg lenge etter at melanosom-strukturene er brutt ned.

Resultatene tyder på at slike kjemiske spor av metall er en holdbart metode for å finne ut om det er eumelanin i fossilet, står det i en pressemelding fra Science.

Dessuten kunne forskerne altså si noe om utseende til Confuciusornis sanctus, en svært tidlig fuglelignende skapning med en form for nebb. Den ser ut til å ha hatt mørke dun på kroppen og i de lange halefjærene, mens vingefjærene antageligvis var lysere.

- For meg er det rett og slett fantastisk å finne ut at kartlegging av kobber kan avsløre forbløffende detaljer om farger hos dyr som er over 100 millioner år gamle, sier Wogelius i en pressemelding fra University of Manchester.

Kjedelig palett

Paleontolog Jørn Hurum fra Naturhistorisk Museum er imidlertid ikke veldig overrasket over funnet.

- Det er for tida flere forskningsteam som konkurrerer på dette feltet, og alle finner ut at fortidsdyra var brune eller sorte. Nå har akkurat disse forskerne tatt et lite skritt videre på veien, sier han til forskning.no.

- Hadde de kommet fram til grønn eller rød, skulle jeg blitt glad. Men det er enda en brunfarge.

- Jeg tviler på at alt var i brunt-hvitt på den tida. Så mye som fjær brukes til i dag, som signalisering og sjekking, ville det være veldig rart om faunaen bare skulle være brun.

Hurum tror det litt kjedelige fargeutvalget i fossilene må skyldes at noen stoffer blir bevart bedre over lang tid eller gir bedre utslag på denne typen målinger.

- Men forskningen med disse teknikkene er bare i startgropa. I framtida kan det komme enda mer spennende resultater ut av analysene.

Mer enn farger

- Farger er kult, men man kan også se etter andre organiske forbindelser som kan fortelle noe om biologien til disse dyra. Det hadde vært en drøm å komme over hud eller muskler, sier Hurum.

- Vi vet at det ligger mye informasjon rundt fossilet Ida. Hun har for eksempel pels. Det ville vært veldig gøy å undersøke det en gang, men foreløpig er metodene helt i startfasen så vi sitter vi litt på gjerdet.

Forskerne bak den nye rapporten er nok også interessert i langt mer enn fargen på fortidas fugler.

- Fossilene vi avdekker har et enormt potensiale for å avsløre mange hemmeligheter om de opprinnelige organismenes liv og død, sier Phil Manning fra University of Manchester, i en pressemelding fra Stanford University.

Referanse:

R. A. Wogelius et al., Trace Metals as Biomarkers for Eumelanin Pigment in the Fossil Record, Sciencexpress, 30. juni 2011