En ny undersøkelse hevder at evolusjon hos spurvefugler skjer ved dannelsen av nye arter, og ikke ved gradvis utvikling. Reaksjonene har ikke latt vente på seg.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Skjer evolusjonen gradvis eller i sprang? Biologer har lenge diskutert hvor mye av evolusjonen som skyldes utviklingen av nye arter, og hvor mye som skyldes gradvise forandringer innad hos artene.
Hvis evolusjonen skjer gradvis, skulle man tro at eldre arter hadde hatt tid til å utvikle større grad av forskjellighet enn hva tilfellet er hos nyere arter.
Utviklingen skjer ved dannelse av nye arter!
Med dette for øyet undersøkte evolusjonsbiologen Robert Ricklefs et større antall forskjellige spurvefuglarter. Han kom til at gamle arter ikke viste noen større forskjellighet enn nye arter.
Derfor konkluderer han i sin artikkel i Nature 15. juli at det - i alle fall hva spurvefugler angår - er dannelsen av nye arter og ikke gradvis utvikling som skaper den største variasjonen.
Ricklefs målte kropp, vinger, hale, ben og nebb på 1 018 forskjellige arter som representerte alle større spurvefuglgrupper. Dessuten benyttet han seg av Sibley og Ahlquists studie av genetisk slektskap og alder hos forskjellige fuglegrupper.
Undersøkelsen beviser ingen ting!
Joel Cracraft ved American Museum of Natural History sier undersøkelsen nærmest ikke sier noen ting. Variasjonen i størrelse og form mellom fugler er jo det man benytter for å skjelne mellom arter, og derfor nærmer slutningen seg en selvfølgelighet, hevder han. Man må forvente at grupper som er forskjellige i størrelse og form skal ha flere arter.
Storrs Olson ved Smithsonian viser til kjente eksempler på stor variasjon innen arter som moteksempel. For eksempel viser landsnegler på Bermuda stor variasjon, men den har ikke utviklet mange arter.
Ricklefs sier at slike eksempler viser at artsdannelse og morfologisk variasjon er uavhengige størrelser, og bare viser nødvendigheten av hans studie.
Sprangvis evolusjon
Det at evolusjonen skjer ved utviklingen av nye arter er et synspunkt som ble popularisert av Stephen Jay Gould og Niles Eldredge i den omdiskuterte teorien om punktuert ekvilibrium., eller sprangvis evolusjon om man vil.
Det er ikke bare fugler med spurv i navnet som er spurvefugler. Mer enn 5 000 av verdens nesten 9 000 kjente fuglearter hører til denne fugleorden. Både svaler, finker, troster, lerker, sangere og kråker er eksempler på spurvefugler. Spurvefuglene er delt inn i omtrent 70 familier og mer enn 1 000 slekter.