– Hjelp, noen blåser på kyllingen min!

Kanskje var det dét høna tenkte mens forsøket hun var med på ved University of Bristol i Storbritannia foregikk. Der har de nemlig målt reaksjonen til høner mens kyllingene deres blir utsatt for stressende situasjoner.

I dette tilfellet ble det blåst luft på avkommet, noe de tydeligvis ikke synes er noe gøy.

Og hønene ble tydelig påvirket: de fikk høyere puls, temperaturen i øyet gikk ned, de ble mer årvåkne, pusset fjærene mindre og klukket med i retning kyllingen.

Dette er omtrent samme reaksjon som kyllingene selv hadde på behandlingen.

Dette viser at høna kanskje har evnen til å bli påvirket av, og dele, andres følelser, skriver forskerne i en pressemelding fra universitetet.

Empati kan hjelpe foreldre

Hønene og kyllingene som deltok i dette eksperimentet var i slekt, altså mor og avkom.

Joanne Edgar, doktorgradsstipendiat ved universitetet og hovedforfatter bak studien, mener slektskap er et godt utgangspunkt for studier av slike sjelsevner:

– Hypotesen er at empati ble utviklet for å gjøre foreldrerollen enklere. Dermed er dette et godt utgangspunkt for å begynne å studere fenomenet, før man ser på empati i en bredere sosial kontekst, sier hun til forskning.no.

Studien ble publisert i Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences tidligere denne uken.

Reagerer på samme måte

I utgangspunktet er det kanskje ikke veldig overraskende at ei høne blir stresset av at avkommet er i en situasjon som kan virke truende.

Evolusjonsmessig sett ville det kanskje vært rart om hun ikke ble stresset.

Men det er måten hun reagerer på som er det virkelig sentrale, forteller Trond Amundsen, professor i biologi ved NTNU:

– Hun reagerer på samme måte som ungen reagerer, hun viser de samme endringene i fysiologi og atferd. Man kunne jo sikkert forvente at hun for eksempel ble aggressiv eller sint, men hun blir plaget på samme måte som ungen blir plaget.

– Det kan være en måte å leve seg inn i ungens situasjon på, og slik sikre at det utløses en relevant omsorgsatferd som hjelper ungen med å overleve.

Selvbevisste biller?

– Dette er veldig spennende, fordi det tyder på at dyr mange kanskje ser på som dumme faktisk kanskje har ganske avanserte følelsesmessige reaksjoner, mener Amundsen.

Hittil har kognitive evner stort sett vært studert blant primater, sjøpatterdyr som for eksempel delfiner og hval, og også kråkefugler – som ansees som de mest intelligente av fuglene.

– Det er jo dyr som for eksempel bruker redskaper, og som er flinke til å gjøre ting vi mennesker synes er intelligente, fordi vi selv gjør dem, forteller Amundsen.

– Men også andre dyr møter formidable utfordringer. Personlig ville jeg ikke bli veldig overrasket hvis forskningen en gang i framtiden viser at mange dyr har mentale evner, for eksempel til å føle empati, som går langt utover det vi kjenner til i dag, sier han.

– Jeg minnes en tidligere redaktør i New Scientist som en gang skrev at han for sin del trodde framtiden ville vise oss at biller hadde bevissthet. I dag er det selvsagt en vill spekulasjon, men hvem vet?

Mulige konsekvenser for fjærfehold

– For tiden ser vi nærmere på de følelsesmessige delene av hønas reaksjon. De må kartlegges før vi kan konkludere i spørsmålet om høna faktisk kan føle empati, forteller Edgar til forskning.no.

– Dessuten ser vi på empati mellom voksne kyllinger. Det er spesielt relevant når man tenker på dyrevelferd.

De britiske forskerne skriver nemlig at denne studien kan få konsekvenser for fjærfehold. Kyllingoppdrett innebærer nemlig ofte skader på dyra i form av gnagsår, skader etter hakkekamper og brukne bein.

• Les mer: Hvordan stoppe hønsevold

Om disse skadene ikke bare påvirker den uheldige høna, men også naboene dens, vil det kunne være et argument i kampen for bedre levestandarder for fjærfe.

Har nok utfordringer på egenhånd

Amundsen er ikke sikker på om empatievnen egentlig utgjør noen forskjell når man skal vurdere kravene til fjærfehold:

– Jeg tenker at hønsehold og kyllinghold innebærer ganske store urfordringer for dyra, og at kyllingene kanskje har mer enn nok med seg selv.

Studien er for øvrig gjennomført med støtte fra det britiske dyrevelferdsorganisasjonen BBSRC Animal Welfare Initiative.

Kilde:

J.L. Edgar m.fl. (2011) Avian maternal response to chick distress Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences, publisert online 9. mars 2011 (les sammendrag)