Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Vaktelen er en liten fugl i fasanfamilien. Det finnes 9 arter i verden, og her i Norge finner vi den i Troms, Trøndelag og på Møre. De er lette å drive oppdrett på og eggene er regnet som en delikatesse i mange land. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
Østerrikske forskere har gjennomført et eksperiment på japanske vaktelfugler for å finne ut hvordan foreldrenes stressnivåer og stabilitet påvirker kyllingenes utvikling.
Svaret ligger i hormonene, ifølge studien som er publisert i open access-tidsskriftet PLoS One.
- Klekker senere
For å finne ut hvordan mødrenes sosiale situasjon påvirket kyllingene flyttet forskerne verpeklare japanske vaktler inn i et stressfylt miljø og målte effekten på ulike måter.
Samtidig sammenlignet de dem med vaktler som levde under roligere og mer stabile forhold.
Resultatene viser at egg lagt av stressede vaktelmødre klekker senere og at kyllingene vokser saktere i minst tre uker.
I tillegg viser studien at disse kyllingene får en annen atferd. De er mer forsiktige, mer følsomme for forstyrrelser og rører mer på seg.
Det at de rører mer på seg tolkes enten som at de er mer oppmerksomhetssøkende eller mer nervøse.
Forskerne observerte også at det stressende miljøet gjorde at hormonnivået i eggene ble mye høyere enn ellers.
- Vi visste allerede at stress hos pattedyrhunner påvirker ungenes utvikling i livmoren, men det var en stor overraskelse at sosialt stress også forårsaker endringer i eggeplommer, sier forsker Erich Möztl, i en pressemelding fra University of Veterninary Medicine Vienna.
Eggene til de stressede hønene hadde nemlig mye mer testosteron i seg enn de fra de rolige hønene.
Mer steroidhormoner i blodet
Tidligere forsøk har vist at det å sprøyte testosteron inn i egg kan ha flere motstridende effekter.
Forskere har observert at kyllinger både blir mer og mindre aggressive av det mannlige kjønnshormonet, og i den østerrikske studien spekuleres det i om mengden testosteron, og hvor lenge den er i egget, kan være avgjørende.
Studien viste også at det å ta vaktelhønene ut av sitt faste miljø og plassere dem i ukjent miljø gjorde at de fikk mer av steroidhormonet kortikosteroid i blodet.
Kortokosteroider brukes ofte i behandling av leddgikt og lungesykdommer. Stoffet hindrer hvite blodlegemer i å angripe vev og reduserer betennelsesutløsende stoffer produsert av immunceller.
Referanse:
Annonse
Floriane Guibert mfl: Social Instability in Laying Quail: Consequences on Yolk Steroids and Offspring’s Phenotype, PLoS One, november 2010
