I februar ble smittsom fugleinfluensa oppdaget ved en fjærfefarm i Suffolk i Storbritannia. 2 500 kalkuner døde av sykdommen, og resten av de 159 000 fuglene ble avlivet.

Det ble raskt antydet at smitten kunne ha kommet fra ville fugler.

Undersøkelser viste imidlertid at viruset sannsynligvis stammet fra infisert kjøtt importert fra Ungarn.

Ungarn hadde et utbrudd av fugleinfluensa i januar, og analysene viste at viruset i Suffolk var identisk.

Stuer fuglene sammen

Paradoksalt nok kan H5N1-viruset - koblet med frykt for smitte fra ville fugler - føre til at man går vekk fra frittgående fjærfe og tilbake til å stue dyrene tettere sammen.

Frykten for fugleinfluensa førte for eksempel til at det ble innført et forbud mot utegående fjærfe i flere norske fylker i fjor vinter.

Tett sammenstuede dyr gir et eventuelt influensavirus gode vilkår for spredning.

- Dette ville stoppe dagens trend mot bedre dyrevelferd som et resultat av frittgående dyrehold, heter det i en pressemelding i forbindelse med den vitenskapelig artikkelen fra europeiske ornitologer (fugleeksperter).

- Å opprettholde disse trendene, og kontrollere sykdommen med grundige veterinærundersøkelser og kontroll av handel, er sannsynligvis en mer vellykket strategi, mener de.

Virusets reiserute

Smittsom fugleinfluensa av typen H5N1 ble først oppdaget hos fjærfe i november 1996, i Sørøst-Kina.

Deretter reiste viruset gjennom det meste av Asia, og til Afrika og Europa.

Siden midten av 2005 har trekkfugler blitt oppfattet som den viktigste kilden til spredning av H5N1 utenfor Asia, mener de europeiske ornitologene.

I mai 2005 ble det nemlig oppdaget at flere hundre ville fugler ved Lake Qinghaihu i Kina var døde på grunn av dette influensaviruset.

Menneskelig aktivitet

Ornitologene mener imidlertid det er klart at virusets reiserute ikke korresponderer med de viktigste trekkene for ville fugler.

De konkluderer med at ville fugler utvilsomt bidrar til den lokale spredningen av viruset, men at menneskelige kommersielle aktiviteter, spesielt i forbindelse med fjærfe, er de viktigste faktorene som har styrt den globale spredningen av viruset.

Konklusjonene er publisert i en artikkel i tidsskriftet Ibis, utgitt av British Ornithologist’s Union.

Transport av fjærfe

Andre utbrudd av smittsom fugleinfluensa, som H5 og H7, viste at spredningen i stor grad var forårsaket av menneskelig aktivitet, spesielt transporten av fjærfe eller fjærfeprodukter.

I februar 2006 ble flere ville fugler syke i Europa, etter en kald periode ved Svartehavet. De europeiske ornitologene mener dette viste at viruset kan spre seg via smittede ville fugler over korte avstander.

Så langt mener de at det ikke foreligger noe dokumentasjon for at trekkfugler har spredd viruset over lange avstander.

- Overveldende støtte

- Dokumentasjonen gir overveldende støtte til hypotesen om at menneskenes transport av fjærfe har vært den viktigste faktoren for den globale spredningen av viruset så langt, heter det i en pressemelding i forbindelse med artikkelen.

Organisasjonen BirdLife International har også kritisert tendensen til gi ville fugler skylda for spredning av fugleinfluensa.

- Myndighetene må jobbe hardere for å bevare et balansert bilde, og ikke tillate automatisk implikasjon av ville fugler som den mest sannsynlige smittebæreren hver gang et nytt utbrudd finner sted, var ordlyden i en uttalelse fra organisasjonen i 2007.

Referanse:

M. Gauthier-Clerc, C. Lebarbenchon and F. Thomas ; Recent expansion of highly pathogenic avian influenza H5N1: a critical review; Ibis; april 2007, doi :10.1111/j.1474-919X.2007.00699.x

Lenker:

Britiske Diseas surveillance & control (defra): Om utbruddet av fugleinfluensa i Suffolk
BirdLife International: Avian Influenza
BBC: Wild birds hit in H5N1 blame-game