Ingen vaksine mot fugleinfluensaen

Fugleinfluensaen som har brutt ut i Asia sprer seg med foruroligende hastighet. Det kan ta mange måneder å få frem en vaksine, og når den først kommer står Norge langt bak i køen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Spredningen av fugleinfluensa i mange områder i Asia er en trussel mot menneskers helse og en katastrofe for jordbruket, meldte Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE), FNs matvareorganisasjon (FAO) og Verdens helseorganisasjon (WHO) i en felles uttalelse 27. januar.

Siden midten av desember har utbrudd av fugleinfluensa (H5N1 Type A) blitt oppdaget i fjærfe i Kambodsja, Sør-Korea, Japan, Vietnam og Thailand. I flere andre land har fjærfe dødd, og man mistenker utbrudd i Pakistan.

I Indonesia er det påvist fugleinfluensa H5, men en avventer analyser om dette er H5N1-virus. På Taiwan er det ikke påvist H5N1, men derimot H5N2, som er et langt svakere virus.

Foreløpig er en vaksine langt unna. Man frykter viruset skal mutere og skape en verdensomspennende epidemi, en såkalt pandemi.

"Influensaviruset er ustabilt og muterer lett."
"Influensaviruset er ustabilt og muterer lett."

Ingen produksjon av influensavaksine i Norge

I Norge dør mellom 1 000 og 1 500 mennesker av vanlig influensa hvert år. Dette er stort sett mennesker som er svekket fra før. Disse gruppene kan nå få vaksine. Derfor kjøper Norge omkring 400 000 influensavaksiner hvert år.

Skulle fugleinfluensa utvikle seg til en pandemi, vil alle ha behov for vaksine. Norge produserer ikke slike vaksiner selv, og ville måtte vente i køen til produsentlandene har dekket sine egne behov.

Spredningen av fugleinfluensaen har gått svært fort. Man har fryktet utbrudd i naboland med dårlig medisinsk infrastruktur, spesielt Laos og Burma. Da vil det bli vanskeligere å kjempe mot ytterligere spredning. Nå her dette skjedd, fordi fugleinfluensa er oppdaget i Laos.

Det haster

I uttalelsen fra OIE, FAO og WHO heter det også at vi nå i kun kort tid har muligheten til å forhindre en verdensomspennende epidemi. Vi har imidlertid klart å forhindre epidemier i fortiden, og at det er også mulig denne gangen om vi bare begynner med det harde og kostbare arbeidet nå.

Til nå er det heldigvis bare i to land det er bekreftet at viruset har smittet til mennesker. Det er syv tilfeller i Vietnam, hvor seks er døde, og tre tilfeller i Thailand, hvor to er døde.

"Første gang en fugleinfluensa smittet over til mennesker var i Hongkong 1997."
"Første gang en fugleinfluensa smittet over til mennesker var i Hongkong 1997."

Hongkong 1997

Den første kjente smitte av fugleinfluensa til menneske ble registrert i Hongkong i 1997, og da døde seks mennesker. Eksperter er enige om at en større epidemi ble avverget ved at man i løpet av tre dager avlivet den samlede fjærfebestanden i Hongkong.

For den enkelte fjærfefarmer er ikke valget så enkelt. De er avhengige av å få solgt sine kyllinger.

- Det som skjedde i Vietnam da hønseoppdretterne oppdaget at hønene deres var syke og døde, var at mange fikk panikk og prøvde å selge unna beholdningen. Dette førte til en effektiv spredning av smitten, sier forsker Olav Hungnes.

"Smitte spres lett på et fuglemarked med levende fugler."
"Smitte spres lett på et fuglemarked med levende fugler."

Thailand er for eksempel verdens fjerde største kyllingeksportør, og taper store penger på dette utbruddet av fugleinfluensa. Thailand er da også beskyldt for å ha holdt utbrudd av sykdommen hemmelig, slik at folk ikke tidsnok kunne forsøke å beskytte seg mot farene.

Smitte

Fugleinfluensaen smitter foreløpig fra fugl til fugl. Den kan også smitte fra fugl til menneske, men det er foreløpig ikke bevis for smitte fra menneske til menneske.

Det man virkelig frykter, er at fugleinfluensaen muterer med menneskeinfluensa, og det er da vi risikerer en pandemi.

En annen frykt er at fugleinfluensaen først skal smitte griser. Griser er genetisk likere mennesker, og grisesmitte vil lettere kunne smitte til mennesker, og deretter kanskje mellom mennesker.

"Spanskesyken 1918-19 var en influensalignende epidemi som tok livet av mellom 20 og 50 millioner mennesker."
"Spanskesyken 1918-19 var en influensalignende epidemi som tok livet av mellom 20 og 50 millioner mennesker."

Spanskesyken var en slik influensa - pandemi. Den drepte et sted mellom 20 og 50 millioner mennesker i 1918-19.

Noen tiltak er mulige

For å motvirke farene for en slik pandemi, kan man vaksinere de som skal avlive fjærfeet med vanlig influensavaksine. Om de som kommer i kontakt med fjærfeet ikke har vanlig influensa, er det langt mindre sjanse for at viruset muterer til noe enda farligere.

De som skal avlive fjærkreet kan også beskyttes til en grad ved profylaktisk(forebyggende) bruk av generell influensamedisin. Det finnes to nye medisiner, Tamiflu og Relenza, som kan brukes i denne sammenhengen.

Ingen erstatning for vaksine

- Medisinene kan likevel ikke brukes som erstatning for vaksine, sier overlege Bjørn Iversen ved Folkehelseinstituttet, blant annet fordi det ville bli for dyrt.

Men selv om disse medisinene ikke er spesielt resistensdrivende, er de det til en viss grad. Viruset kan bli motstandsdyktig. En vaksine bruker kroppens eget immunforsvar, og er derfor ikke resistensdrivende i det hele tatt.

"Ingen medisiner kan erstatte en vaksine."
"Ingen medisiner kan erstatte en vaksine."

Vanskelig å lage vaksine

En vaksine må vi dessverre vente på. Alle influensavirus av type A er ustabile, og reproduserer seg ofte med litt feil fra den ene generasjonen til den andre. Det skaper raskt levedyktige og farligere mutasjoner. Også vanlig influensa muterer raskt, og det er derfor det er vanskelig å lage en vaksine som treffer helt.

Viruset har mutert

Viruset som traff Hongkong i 1997 kan ikke lenger brukes til vaksine. Viruset har mutert, og nå må man igjen starte fra begynnelsen. Og når det gjelder fugleinfluensaen er det faktorer som gjør det hele vanskelig.

Den vanlige metoden for å lage influensavaksiner er å dyrke den fram i befruktede hønseegg. I dette tilfellet er jo viruset vi skal beskytte oss mot et hønseinfluensavirus, og derfor kan man risikere at viruset dreper eggene de dyrkes fram i. Viruset må derfor modifiseres før det kan brukes i produksjon.

Overlege Bjørn Iversen sier at det tar fire-seks måneder å lage en vanlig influensavaksine. Det er altså langt vanskeligere å lage denne vaksinen, og man har ikke engang funnet en egnet variant av viruset ennå. Dessuten vil det være behov for å produsere langt større kvanta.

Beskyttelsestiltak også i Norge

Her hjemme ble det 27. januar vedtatt en forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved innførsler fra Thailand. Forskriften trer i kraft med øyeblikkelig virkning.

Siste nytt er at viruset også har nådd Kina. H5N1 hos fugler er registrert både i Hubei - og i Hunan - provinsene.

Les mer…

Om frykten for at fugleinfluensaen kan utvikle seg til et supervirus kan du lese her

Folkehelseinstituttet har laget temaside om fugleinfluensa her

Pressemeldingen fra OIE, FAO og WHO kan leses her

WHO har en temaside om fugleinfluensaen her

Fakta og historikk om fugleinfluensaer finner du her

Powered by Labrador CMS