Ja, det er klart det er vanskelig å kaste fiskesprett, eller flyndre, som noen kaller det, når isen dekker vannet og steinene er frosset fast i stranda.

Men det hjelper alltid med litt mental forberedelse, og om ikke annet så kan fiskesprettformelen kanskje få deg til å glemme neglespretten og lure tankene over på varmere tider.

Utfordring fra sjuåring

Den franske fysikeren Lydéric Bocquet har nemlig avdekket vitenskapen bak flyndrekastet. Han har laget en matematisk formel for det som skjer når du får en stein til å sprette over vannet.

Årsaken til at dette hverdagslige fenomenet fikk en kvantitativ analyse, var at forskerens sju år gamle sønn spurte pappa om hvorfor et godt kast får steinen til å hoppe istedenfor å synke.

Intuisjonen eller barnelærdommen forteller oss at de beste steinene å bruke til dette formålet er flate og runde, og at de bør sendes av gårde i høyt tempo. Vi vet også at steinen bør spinne, og at den bør treffe vannoverflaten ganske flatt. Dette var også den franske forskerens utgangspunkt.

Hemmeligheten ligger i håndleddet

I følge Bocquet vil en flat stein med en radius på ti centimeter, kastet med en fart på 40 kilometer i timen og sendt av gårde med 14 omdreininger i sekundet, kunne slå den stående verdensrekorden på 38 sprett.

Denne rekorden ble satt i 1992 av en mann i Blanco River i Texas.

Problemet er ikke farten. 40 kilometer i timen er ingen bragd, men å få steinen til å spinne skikkelig krever sitt av håndleddet. 15 omdreininger i sekundet er mye! Hemmeligheten ligger i den lille snerten du gir steinen før den forlater neven.

Kreftene

To krefter er viktige for fiskespretten: Gravitasjonen trekker nedover, mens vannet svarer med krefter som dytter steinen opp hver gang den treffer overflaten. Er disse kreftene større enn gravitasjonen, så hopper steinen. Hvis ikke, synker den. Enkelt.

Jo flatere steinen er, jo bedre maksimerer den kreftene som dytter den oppover fra vannet. Det samme gjelder for farten, som også gir steinen energi til å fortsette å sprette. Dette er de samme faktorene som sørger for at folk på vannski ikke synker.

Spinningen forhindrer at steinen vipper og skjærer ned i vannoverflaten med kanten først, akkurat på samme måten som rask rotasjon stabiliserer en sykkel.

Skal teste formelen

Ifølge franskmannens ligning er en fart på fem meter i sekundet, eller 18 kilometer i timen, nok til å få en stein til å sprette seks ganger.

Bocquets studenter er nå i gang med å bygge en katapult for å teste de matematiske formlene fra studien, som presenteres i månedens utgave av American Journal of Physics.

Lenker:

Hjemmeside: Lyderic Bocquet
Physics Web: How do stones skip
Science: Skipping stones get scientific
Konkurransen: Official stone skipping home page