Hvis forholdene tillater det, kan du vurdere å spare plastklærne til du virkelig trenger dem, mener Ingun Grimstad Klepp.
Hvis forholdene tillater det, kan du vurdere å spare plastklærne til du virkelig trenger dem, mener Ingun Grimstad Klepp.

Hva kan du trene i hvis du ikke vil trene i plastklær?

SPØR EN FORSKER: Plastfibre slippes ut i naturen når du vasker syntetiske treningsklær. Men det finnes alternativer. Her får du tips – fra innerst til ytterst – av klesforsker Ingun Grimstad Klepp.

Publisert

Hvis du skulle tømme klesskapet ditt for klær med den minste miljøbelastning, ville du antakelig sitte igjen med en arvet skinntøffel i skinn fra sau som døde av alderdom.

Produksjon av klær og sko står for åtte prosent av drivhusgassutslipp i verden, ifølge FN-konferansen om handel og utvikling. Og klær kan belaste miljøet både når de produseres, når de vaskes og etter at du har kastet dem.

Én måte klær skader miljøet på er at små plastfibre slites av i vask og havner i naturen. Mye av klærne våre er laget at plastmaterialer. Og én vask kan slippe ut en mengde mikroplast på størrelse med en tyggegummipakke, skrev NBC News om en studie i 2016.

Og treningsklær er gjerne laget av plastmaterialer. De er lette, luftige og strekkbare. Men hvis du vil trene i noe annet enn plast - hva skal du ha på deg da?

Det finnes ofte alternativer, mener klesforsker Ingun Grimstad Klepp.

– Bytt ut det som vaskes oftest

Klepp er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på universitetet OsloMet. Hun er blant annet medforfatter på en rapport om mikroplast fra tekstiler fra 2018.

Og hun har i en årrekke forsket på og engasjert seg for bærekraftig klesforbruk. Hun ledet dessuten forskningsprosjektet Krus. Der var et av målene å få fram kvalitetene i norsk ull gjennom kvalitetsarbeid i næringskjeden og økt kunnskap og bedret markedsføring, ifølge nettsidene til prosjektet.

Men Klepp synes ikke vi skal kutte ut alle plastklær. Vi må heller bruke mindre av det, mener hun.

Vi skal ta vare på miljøet, men samtidig skal folk få føle seg fine, tørre og varme på tur, mener Ingunn Grimstad Klepp
Vi skal ta vare på miljøet, men samtidig skal folk få føle seg fine, tørre og varme på tur, mener Ingunn Grimstad Klepp

– Det er ikke alle klær med plast i som vaskes like mye, og dermed slipper de ikke ut like mye mikroplast heller.

Men vil du kutte mikroplastutslippet, kan du grave i klesskapet ditt etter alternativer til de plaggene du har på deg innerst og vasker oftest.

– Syntetiske klær lukter lett vondt når vi har svettet i dem. Derfor vasker vi dem ekstra ofte, sier Klepp.

Men hva mener hun kan fungere som erstatning?

Innendørs og innerst

– Til utendørstrening er ull det beste vi kan ha på oss fordi det holder oss varme selv om vi svetter i det. Viskose, derimot, blir kaldt og vått.

Ull både puster og holder deg passer temperert under en ute-økt.

Men ull kan også være et alternativ for deg som trener inne også, mener Klepp.

Da snakker hun ikke om å bytte ut lette og deilige t-skjorter med langermede ulltrøyer.

– Det finnes et godt utvalg av singleter, t-skjorter, boxere, truser og behåer i ull. Utvalget er dårligere i treningsbukser, med unntak av ull-løpetightser og ullundertøy.

Men det er forskjell på ull og hvor miljøvennlig det er.

Det belaster miljøet mer å produsere myke ullklær med tynne fibre, enn de med litt grovere fibre, sier Klepp. Og dessuten går de tynne fibrene lettere i stykker.

Dyrevernere mot ull

Australia står for mesteparten av verdens produksjon av ullklær. Og ullproduksjon har co2-utslipp i flere ledd. Men ull utgjør mindre enn 2 prosent av fibrene i klesindustrien, ifølge en artikkel i The Independent som sammenligner stoffers miljøvennlighet.

Her kommer bomull ut som en av verstingene totalt, blant annet på grunn av alt vannet som produksjonen krever.

Og vi kommer vi ikke utenom å nevne kritikken fra dyrevernorganisasjoner som PETA mot ullindustrien. PETA hevder at bøndene driver med uetisk dyrehold og at ull sånn sett ikke er bedre enn pels. Men dette mente britiske Advertising Standards Authority (ASA) i høst at det ikke var grunnlag for å hevde, ifølge BBC.

Her på forskning.no kan du lese kronikken NOAHs Siri Martinsen og Kaisa Hautala skrev som svar på et innlegg fra Klepp og Tone Skårdal Tobiassen, redaktør i nicefashion.org.

Det er uenige om hva som skal veie tyngst når vi velger hva vi skal kjøpe og hvilke næringer som skal satses på.

Men akkurat når det gjelder mikroplastforurensing, kan du i hvert fall trygt ta fram ulltøyet til trening.

Hvis du ikke har hud som blir irritert av ull, da.

Kløing og hardtrening

Noen syns det er bedre for huden å bruke ull med tynne fibre, eller ull-og-silke-blandinger, ifølge Klepp.

Vi som tåler det, bør kanskje holde oss til ull med litt grovere fibre, og slik begrense miljøbelastningen, foreslår hun.

Men det er vanskelig å se for seg at ull kan være behagelig i en dampende treningssal.

– Crossfit i ull er kanskje ikke så fristende?

– Jeg tror alle kan like å trene i ull, og jeg ser mer og mer av det på treningssentrene. Det kan fungere av flere grunner: Du trenger ikke vaske det like ofte som syntetisk treningstøy, det avgir ikke mikroplast i vask, og du får ikke den gjennomsvette looken som du kan få i annet treningstøy.

– Men blir det ikke varmt å trene inne i ull?

– Nei, min erfaring er ikke det. Det kommer an på hvor store plagg du bruker og hvor mange lag.

Det er ikke så mange materialer som har de samme egenskapene som ull har, legger Klepp til.

Mellomlaget

Finske ingeniører og kjemikere har tro på at vi kan bruke trær til å lage klær, ifølge en artikkel på nrk.no.

Og det er menneskelagde cellulosefibre, bast og resirkulerte materialer som The Independent trekker frem som miljøvennlige i artikkelen sin, men gjør oppmerksom på at syntetiske resirkulerte materialer fremdeles vil røyte mikroplast.

Vi går videre i den plastfrie påkledningen.

Da kommer vi til mellomlaget. Og også her er ull det beste alternativet til de syntetiske treningsklærne, mener Klepp.

Men så var det ytterlaget da. Og det er det mest kompliserte, sier hun.

Krever turen en avansert jakke?

En moderne allværsjakke kan avgjøre om turen i sidelengs regn blir lun og blid eller kald og sur.

Et ideelt ytterlag er både vindtett, vanntett og pustende. Og her er det egentlig ingenting som kan konkurrere med plastmaterialene, ifølge Klepp.

Det finnes egentlig ingen perfekt løsning, sa også Stephanie Karba, miljøforsker hos klesprodusenten Patagonia, til NBC News tidligere i år.

Karba ble ansatt etter et samarbeid hun og andre forskere hadde med Patagonia. De publiserte en studie som konkluderte med at toppmatede vaskemaskiner slapp ut mer mikrofibre enn i maskiner med åpning på siden.

Patagonia anbefaler nå vaskeposen Guppyfriend som fanger opp noe av mikrofibrene. Og de jobber med å finne opp stoffer som avgir mindre mikroplast.

Men foreløpig har de ikke klar det.

– Uansett hva slags materiale du bruker, vil det ha konsekvenser. Hvis det er syntetisk, må vi bekymre oss for mikrofiberforurensning. For bomull vil det være påvirkning med vannkonsumet. Hvis det er ull, er det problemer med tanke på dyrehold, sa Stephanie Karba til NBC News.

Hadde rumpa vært like tørr hvis du akte ned Tomskjevelen på Helgelandskysten i ullbukse?
Hadde rumpa vært like tørr hvis du akte ned Tomskjevelen på Helgelandskysten i ullbukse?

– Spar på ekstrem-klærne til du trenger dem

Men hvis du skal en tur på ski en vindfrisk solskinnsdag, trenger du kanskje ikke bruke jakka som tåler alle værforhold.

– Hvis du bare trenger en jakke som er vindtett, da fungerer nesten hva som helst som er laget av et tett vevet materiale, sier Klepp.

– En gammel anorakk i bomull fungerer helt fint å gå på tur i. Den er kanskje ikke like pustende som en moderne jakke, men den er ikke tett heller.

Bomullsstoffer som Ventile og EtaProof beskrives som vindtett og ganske vannavvisende på nettsiden til Framtiden i våre hender, som også anbefaler å løpe i en t-skjorte i merinoull.

Framtiden i våre hender anbefaler generelt klær i naturfibre fordi de brytes ned i naturen.

Miljøvennlig og ganske vanntett

– Før vi fikk plast i klærne, hadde vi mange løsninger for å gjøre klær vanntette. Delvis var klærne vanntette fordi stoffet var tett vevet. Men materialene kunne også settes inn med olje. Derfor kalte man det oljehyre, sier Klepp.

– Fremdeles finnes det slike klær på markedet, som plagg vi kanskje kjenner bedre som oilskin-produkter i dag.

– Men vil ikke oljen som brukes i produksjonen, også belaste naturen?

– Det kommer jo an på hva slags olje du bruker. Det går sikkert an å bruke plantebaserte oljer til å lage slike materialer, uten at det skader naturen.

Nye gamle tekstiltriks

Det går også an å lage klær av ullstoffer i grove fibre som leder vannet vekk mekanisk, forteller Klepp.

Og her har hun sett nye løsninger hun har tro på.

– En annen teknologi som jeg har sett at flere merker tilbyr i dag, er jakker i et hardt vevet ullmateriale. Det blir et ekstra tett stoff, og det er dette som gjør stoffet ganske vanntett.

Tråden i stoffet blir strukket ut og kan derfor veves ekstra hardt, forteller hun.

– Disse jakkene ligger et sted mellom allværsjakker og anorakker i stilen, de er langt mer vanntette enn bomullsanorakker, og de puster noe. De er ikke hundre prosent vanntette, men det handler om å se på mulighetene og få fram gode materialegenskaper mekanisk i stedet for med plast og kjemikalier.

– Blir plaggene tunge når de er laget av tråd som er strukket og vevet ekstra hardt?

– Nei, materialet er tynt. Det er en kinesisk oppfinnelse, og første gang jeg så det var det i et byplagg. Stoffet er veldig lett og crispy med en glatt overflate.

– Spar på plaggene

Du må innstille deg på enkelte kompromisser hvis du vil trene i plastfrie klær, vedgår klesforskeren. For moderne plastklær har mange gode egenskaper.

– Men disse plaggene er ikke alltid det eneste alternativet, i hvert fall for folk flest som går turer i pent vær. Vi kan spare på de miljøbelastende plaggene til de gangene vi virkelig trenger dem.

– Mange nye turplagg og treningsplagg er behagelige, flatterende og fine, og fritidstøy er jo også mote. Da er det kanskje ikke så fristende å bytte dem ut?

– Det er bra at klærne får oss til å føle oss fine, varme og trygge, både på tur og sosialt. Og det er en god ting at vi har klær på fritidstøymarkedet som tilbyr det, ikke minst at det finnes gode plagg for barn. Dette er i all hovedsak positivt.

– Men så har vi et stort forbruk av klær i Norge, og det betyr at vi kanskje må legge om litt og tenke kvalitet framfor kvantitet.

Varige turplagg

Det å bruke klærne våre lenger har Klepp slått et slag for før, blant annet kronikken Gjenbruksbløffen på nrk.no.

Hun utdypet poengene i en artikkel på forskning.no i høst.

– Vi bør være glade for å slite klærne våre helt ut før vi skaffer nye. Og innenfor friluftslivstradisjonen i Norge finnes det jo også et ideal om å ha klær lenge og en stolthet i å ha utstyr som brukes om og om igjen.

– Det er noe vi kan heie mer på. Det er egentlig ikke noe galt med turklærne som selges i dag – det er bruken vår som er miljøtrusselen.

Hvis du skal kle deg mest mulig miljøvennlig på tur, har du mange hensyn å ta.

Men Ingun Grimstad Klepp tar gjerne komfort og turglede i betrakning også.

– Vi skal ikke kimse av at turen blir morsommere og lettere med bedre klær. Barn som fryser på tærne, syns neppe det er gøy på tur.

– Vi må tenke på miljøet når vi forbruker klær, men vi skal ikke ta fra folk gleden med å føle seg fine på tur heller.