Unge teknologer er bekymret for regjeringens romfartskutt. Fra øverst til venstre: Tom Andre Nordheim, Petter Evju, Maria Elisabeth Brøndelsbo Råken, Fredrik Bendz Arrestad, Per Høyland, Roger Birkeland, Frida Vestnes, Are Vidar Boye Hansen, Christina Aas, Eirik Kommedal, Øystein Risan Borgersen og Øystein Grøndahl. (Grafikk: Frida Vestnes)

Debattinnlegg: Unge teknologi- og forskningsspirer blir sviktet av regjeringens romfartskutt

Regjeringens planlagte nedbygging vil tvinge oss, og alle andre som deler vårt ønske om å være en del av romfartsindustrien i fremtiden, til å flytte vår interesse og kompetanse ut av Norge.

Fakta om ESA og Norge

  • European Space Agency (ESA) er den europeiske romfartsorganisasjonen. ESAs hovedoppgave er å forme utviklingen av Europas plass i verdensrommet samt sikre at investeringer i verdensrommet fortsetter å gi fordeler for innbyggerne i Europa og i resten av verden. ESA består av 22 medlemsland, deriblant Norge. Les mer om ESA her.
  • Norges medlemsavgift til ESA - for å være et medlemsland i ESA må medlemsnasjonene betale en obligatorisk medlemsavgift. ESA sitt mål er at denne kontingenten skal komme tilbake til medlemslandene i form av industri-oppdrag og prosjekter. Utgangspunktet for bidragene til ESA er landenes relative nettonasjonalinntekt (NNI), omtalt som NNI-andelen. Den obligatoriske kontingenten er fastsatt til landenes NNI-andel, noe som innebærer at hvert land skal betale en prosentvis andel av den totale kontingenten som er like stor som landets prosentvise andel av den samlede økonomien til ESAs medlemsland.
  • ESAs frivillige prosjekter - medlemslandene kan frivillig bistå med midler til disse prosjektene. Prosjektene består i hovedsak av nyvinnende teknologi som kan gi stor avkastning på lang sikt. Ved å bidra med over 25 prosent av et lands NNI (nettonasjonalinntekt) får medlemslandet stemmerett over hvilke land/bedrifter som får oppdrag under ESA sin ministerkonferanse. Les mer om Norge og de frivillige prosjektene i stortingsmeldingen om norsk romvirksomhet. 
  • For å videre styrke europeisk industri og samfunn, har EU og ESA lansert en felles visjon for romteknologi.
  • Johann-Dietrich Wörner, direktør i ESA, klassifiserer de foreslåtte kuttene til regjeringen som svært bekymringsfulle for det internasjonale samarbeidet, ifølge nettavisen Spacenews. Saken vil derfor bli tatt opp ved ministerrådskonferansen, ESA sitt høyeste organ, i desember.

Dette er forfatterne bak bekymringsmeldingen

Roger Birkeland, stipendiat, satellittkommunikasjon ved NTNU. Tidligere nasjonal kontaktperson for Space Generation Advisory Council.

Frida Vestnes, Msc Produktutvikling og produksjon, NTNU. Tidligere leder European Space Camp, NTNU Test Satellite.

Petter Evju Skanke, MSc Teknisk fysikk ved NTNU. Nasjonal kontaktperson for Space Generation Advisory Council. International Space University alumni.

Øystein Risan Borgersen, System/produktdesigningeniør, International Space University alumni.

Per Høyland, student Universitetet i Oslo, International Space University alumni.

Fredrik Bendz Arrestad, siviløkonom, European Space Agency. International Space University alumni.

Maria Elisabeth Brøndelsbo Råken, student Universitetet i Stavanger. Tidligere nestleder European Space Camp, Leder Mars Institute Student Chapter

Tom André Nordheim, PhD i romfysikk og postdoktor i planetforskning, NASA Jet Propulsion Laboratory/Caltech.

Øystein Grøndahl, Høgskolelektor i fysikk og matematikk ved Høgskolen Stord/Haugesund. International Space University alumni.

Eirik Kommedal, tidligere leder Tekna Student, Mars Institute Student Chapter, internship NASA Ames.

Are Vidar Boye Hansen, MSc i astronomi, lektor ved Akademiet Oslo vgs.

Christina Aas, daglig leder Science [&] Technology AS, ISU alumni, varastyremedlem Andøya Space Center, rollemodell i Rollemodell.no, tidligere programleder på Discovery Channel og Newton.

I budsjettforslaget for 2017 foreslår regjeringen å redusere det norske bidraget til European Space Agency (ESA) sine frivillige program med 75 prosent fra og med 2018. For det blotte øyet virker kanskje ikke dette så veldig dramatisk, siden det tross alt heter frivillige program. I realiteten er dette kroken på døren for norsk romfart og å ødelegge fremtiden for alle unge som ønsker å satse på romfart i Norge.

Dette kan ikke tolkes som en varig nedprioritering av romfart i Norge, ifølge EØS og EU-minister Elisabeth Aspaker. Det kom frem i en spontanhøring i Stortinget 19. oktober.

En slik uttalelse viser at det eksisterer en manglende forståelse for hva de frivillige programmene i ESA betyr for norsk romindustri. Det er nemlig gjennom kontrakter og ringvirkninger fra de frivillige programmene at denne industrien har sin hovedomsetning, og mulighet til å drive med nyvinnende teknologisk utvikling. Et kutt i disse midlene vil i ESA-sammenheng bety at norske bedrifter blir utestengt fra dette markedet.

Vil føre til en kraftig nedbygging

Hver dag våkner vi med et brennende ønske om å bygge morgendagens Norge til et mer høyteknologisk, mer realfagsvennlig, og mer ambisiøst land enn det vi fant. Som studenter eller unge yrkesaktive er vi med på å skape fremtidens samfunn ved hjelp av satellittdata og romteknologi, både nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringens planlagte nedbygging vil da tvinge oss, og alle andre som deler vårt ønske om å være en del av romfartsindustrien i fremtiden, til å flytte vår interesse og kompetanse ut av Norge.

Romteknologiprosjekter er langsiktige, og strekker seg gjerne over ett eller flere tiår. De er svært omfattende og konkurransen er beinhard. Romteknologi opererer i ekstreme miljøer og setter høye krav til kvalitetssikring av ny teknologi, noe som er kostbart og ressurskrevende. En kontinuerlig satsing er derfor nødvendig for å holde tritt med den internasjonale utviklingen og å få frem morgendagens teknologer. Dersom du mister første mulighet til å bli med i et teknologisk program er det ikke sikkert det kommer en neste buss.

Regjeringens forslag vil uten tvil føre til en kraftig nedbygging av norsk romrelatert industri. Dette betyr videre at høyteknologiske arbeidsplasser går tapt. Skulle så regjeringen på et senere tidspunkt ønske å rette opp i feilen og gjenreise norsk romfart, er det ikke sikkert det lenger finnes noen industri og konkurransedyktig teknologi å prioritere frem.

Dette er god næringspolitikk, fordi det nå er viktigere å bidra med omstillingsmidler til petroleumsindustrien på Vestlandet, ifølge næringsminister Monica Mælands svar under spørretime i Stortinget onsdag 26. oktober.

De velger derfor å kutte i midlene til romfart, en fremtidsrettet industri som ikke er olje- og gassorientert. I resten av verden er romteknologi en bransje i sterk vekst. Hvorfor kan ikke romfart være en del av vår omstilling? For hva skal vi egentlig med romfart og romteknologi?

Romteknologi er overalt

Romteknologi leverer sentrale tjenester i vårt moderne samfunn, men siden de opererer i bakgrunnen er de lette å overse. Banktjenester, klimaforskning, navigasjonstjenester, ressurs- og miljøovervåking er et fåtall av tjenester som alle er avhengige av romteknologi. Har du noen gang spilt Pokémon Go? Bestilt en Uber-bil for å komme deg hjem? Tatt ut penger i minibank? Diskutert værmeldingene? Da har du også brukt romteknologi. Tjenestene får vi via satellitter i bane rundt jorden. Skal en kunne bygge og skyte opp satellittene for å opprettholde eller lage nye tjenester må det satses på nyvinnende teknologiske løsninger.

Norge blir sjeldent anerkjent som noen utpreget romfartsnasjon, men sannheten er at vi faktisk har en god del å være stolte av. Norge står for hele 1,9 prosent av verdens samlede romøkonomi, ifølge Norsk Romsenter. Det er ganske mye når du tenker på at vi bare står for 2,3 prosent av verdens olje- og gassproduksjon.

Romrelatert virksomhet i Norge omsetter for 7,5 milliarder kroner fordelt på rundt 1200 ansatte, noe som resulterer i langt over 6 millioner per ansatt i gjennomsnitt. Arbeidsplassene innenfor romfart er svært lønnsomme. Romfartsindustri er i dag sentral i deler av innlandsnorge og sysselsetter arbeidskraft i distriktene, spesielt i nordområdene. Å satse på denne industrien vil derfor være både god fremtidsrettet næringspolitikk og distriktspolitikk.

Regjeringen har tatt en katastrofal beslutning

I norsk politikk blir ordet «månelanding» brukt om store og eksepsjonelle bragder. For mange er det dette romfart dreier seg om. Fra historien kan vi se at vi har tøyd grenser, nådd mål som kunne virke umulige, og vår fremtid byr på intet mindre. For mange unge er romteknologi og verdensrommet en kilde til inspirasjon, og spiller en viktig rolle i realfagsrekruttering. Romrelatert industri og forskning er svært tverrfaglige områder og mulighetene dette representerer for unge studenter er mange. For å kunne følge opp sine interesser for romfart må mange unge rette seg mot internasjonale organisasjoner og universiteter. Gjennom sine engasjement får de viktige erfaringer og et nettverk som de kan dra med seg inn i en internasjonalt rettet norsk romindustri.

Regjeringens katastrofale beslutning er derfor ikke bare en nedbygging av industrien. Det er også en sterk nedprioritering av de som ønsker at Norge som nasjon skal kunne komme seg opp av oljesirupen og inn i en ny teknologisk og bærekraftig fremtid.

Norsk romindustri er verdensledende på flere områder. Romfart betyr omfattende høyteknologiske prosjekter som krever internasjonalt samarbeid. For å bli sterke nasjonalt må vi satse internasjonalt gjennom ESA. Regjeringen gir i dag signal om at vi som nasjon ikke ønsker å satse på høyteknologiske løsninger og en levedyktig industri. Denne holdningen vil hindre de mange unge som ønsker å videreføre norsk romteknologi som verdensledende i fremtiden. Er dette fremtiden vi ønsker oss?

Powered by Labrador CMS