Øya Réunion i Indiahavet er en tidligere fransk koloni. I dag er den en såkalt oversjøisk region og en integrert del av den franske republikk. Her ser vi et marked i byen Saint-Paul.
Øya Réunion i Indiahavet er en tidligere fransk koloni. I dag er den en såkalt oversjøisk region og en integrert del av den franske republikk. Her ser vi et marked i byen Saint-Paul.

Hva er frankofoni?

PODCAST: Fransk har vært brukt som språk i flere verdensdeler i lang tid. Det er flere grunner til det. Hør mer i podcasten Frankrike Forklart.

Publisert

En av grunnene til at fransk har vært brukt som språk i store deler av verden er Frankrikes posisjon i Europa.

Tysklands oppsplittelse i småstater etter Westfalen-freden i 1648 og et sterkt fransk lederskap med statsledere som Ludvig den 14. eller Napoleon Bonaparte gjorde Frankrike til Europas kontinentale stormakt i to hundre år frem til 1815.

En annen grunn er en følge av den første. Frankrikes innflytelse var politisk og diplomatisk - internasjonale traktater ble skrevet på fransk -, men ikke bare det. Den forekom også i musikk, litteratur, kunst eller arkitektur. Fransk ble dannelsesspråket som ble brukt i Europas hoff.

Til slutt ble Frankrike kolonimakt fra begynnelsen av det 17. århundre. Det franske språket fulgte båtene i to koloniseringsbølger. Den første rettet seg vestover til Canada i nord og Brasil og Karibia i sør med skiftende hell. Den andre kom senere og rettet seg sørover og østover til Vest-Afrika, Madagaskar og Indokina i Asia.

Før 2. verdenskrig hadde Frankrike fortsatt verdens nest største imperium etter britenes. Imperiet ble tapt mellom 1945 og 1962. Det franske språk overlevde i de tidligere koloniene enten som morsmål, offisielt språk eller andre språk.

I dag handler frankofoni primært om det å være fransktalende. Frankofon bør ikke forveksles med frankofil, som betyr at man elsker fransk, franskmenn eller Frankrike.

Begrepet frankofoni

Som begrep kan frankofoni spores tilbake til 1880 og en bok av geografen Onésime Reclus, La France, de l’Algérie et des colonies. Forfatteren beskrev da utviklingen av det franske språk.

Etter en lang periode i glemmeboken dukket begrepet opp igjen på begynnelsen av 1960-tallet da tre presidenter, Senghor fra Senegal, Diori fra Niger og Sihanouk fra Kambodsja, gjorde det til sitt for å omtale fransk utenfor Frankrikes grenser. Senghor publiserte blant annet en berømt artikkel, «Fransk som kulturspråk» (Le Français, langue de culture), i tidsskriftet L’Esprit i 1962.

Frankofoni har to meninger. Skrevet med liten «f» har ordet en utelukkende språklig betydning. Det refererer til fransktalende land eller territorier hvor fransk er morsmål eller offisielt språk.

Det finnes bortimot 300 millioner fransktalende eller franskpraktiserende på fem kontinenter. 55 prosent av dem finner vi i Afrika, som er kontinentet med størst demografisk vekst. Det sier litt om hvor tyngdekraften vil ligge for fransk i tiårene som kommer.

1,2 milliarder innbyggere

Skrevet med stor «F» refererer Frankofoni til en organisasjon grunnlagt i 1970, Organisation Internationale de la francophonie (OIF). OIF har 54 stater som faste medlemmer. 7 andre stater er assosierte medlemmer og 27 andre har status som observatør. Samlet utgjør de 16 prosent av verdensrikdommen og 1,2 milliarder innbyggere.

OIFs primære ambisjon er å promotere fransk på verdensbasis. Men agendaen strekker seg til mer enn dette. Organisasjonen støtter kulturelt og språklig mangfold, fred, menneskerettigheter og demokrati på ulike måter.

Under Irak-krisen i 2003 så man til og med et glimt av Frankofoniens politiske potensiale da Frankrikes president Chirac fikk andre medlemmer i OIF i å stå imot president Bushs ønske om FN-godkjenning for en Irak-invasjon. Siden den gangen har medlemmenes ulike prioriteringer gjort det krevende å styrke organisasjonens politiske profil.

For å gi oss detaljer om dette har Frankrike Forklart denne gangen invitert sosiolingvist Ingse Skattum, som er professor emerita i fransk språk og frankofon kultur og en av Norges fremste eksperter på frankofoni.

Alle referanser som er oppgitt i episoden finnes på Facebook-siden til Frankrike forklart.

Du finner episoden her.

Episoden finnes også på Itunes og Spotify.