Kong Harald møter Frankrikes nye ambassadør, H.E. herr Pierre-Mathieu Duhamel, i høytidelig audiens i 2019.
(Foto: Vidar Ruud, NTB)
Det franske diplomatkorpset endres
PODCAST: Reformens tilhengere vektlegger behovet for modernisering og effektivitet. Skeptikerne er derimot bekymret for en svekkelse av Frankrikes diplomati.
Reformen knyttet til Frankrikes utstasjonerte diplomater inngår i en bredere prosess som berører lederne i sentralforvaltningen. Den ble igangsatt av president Macron som en følge av krisen med de gule vestene i 2018-2020.
Den prestisjefylte Skolen for sentraladministrasjonen (Ecole Nationale d'Administration - ENA), som utdannet flere generasjoner av etatsledere etter 1945, ble i januar 2022 erstattet av et Nasjonalt institutt for offentlig tjeneste (Institut national du service public - INSP).
Alle toppbyråkrater som fullfører opplæringen ved INSP, får nå status som «statens administratorer» (administrateurs de l’État), før de fordeles mellom departementer.
Bortimot 14 egne utdanningsforløp forsvinner for å gi plass til én felles utdanning. En annen gruppe som berøres av reformen er prefekter som tilsvarer fylkesmenn i Norge. Embetets profesjonalisering fortsetter.
Mindre politisk styring
Tidligere erfaringer i den sentrale administrasjonen, i territorier eller i den offentlige eller private sektoren, blir vektlagt i større grad med tanke på rekruttering. Stillingen vil også i mindre grad underlegges politisk styring.
Den byråkratiske eliten i utenrikstjenesten blir også tatt opp av reformen. Ambassadørkorpset og utenrikspolitiske rådgivere, som for det meste arbeider i ambassader og konsulater, fases ut i 2023. Reformen berører 800 individer av totalt 18.000 som jobber i det franske UD.
Tradisjonelt har man fått slike stillinger etter fullført opplæring ved ENA eller ved at man tok en opptaksprøve rettet mot utenrikstjenesten Concours d’Orient.
Nå skal alle toppbyråkrater gjennom INSP. En tredje rekrutteringskanal i UD forventes også å kunne tilføre institusjonen nytt blod.
Elitistisk
Reformen av sentralforvaltningen skaper debatt. Den sistnevnte anklages ofte for å være for elitistisk, korporativ og for å rekruttere blant privilegerte samfunnsgrupper.
Ifølge ukeavisa Le Journal Du Dimanche hadde kun 1 prosent av studentene ved ENA en far som var arbeider i skoleåret 2019. Kun 5,5 prosent av ENA-elevene hadde enten far eller mor som var arbeider i tidsrommet 1947-2020.
I en tidligere episode av Frankrike forklart med Marte Mangset i 2020 drøftet vi franskmennenes forhold til «sine» eliter. Sistnevnte fremstår som en enhetlig gruppe med lik sosial, økonomisk, geografisk og kulturell bakgrunn.
De bor i de samme bydelene i storbyer, har som regel lik utdanning fra «eliteskoler» og reproduseres fra den ene generasjonen til den andre, noe som øker avstanden til «folket».
Kritikken rettes også mot landets diplomatkorps for å være korporativt og elitistisk. Men Frankrike er ikke alene om det. Det norske diplomatkorpsets måte å fungere på er ikke så ulikt det franske og skiller seg også ut fra resten av sentralforvaltningen.
Svekkelse?
Endringene dagens reform legger opp til i Frankrike kan likevel skape mer flyt i systemet og vil bedre kunne motvirke en form for «diplomatisk innavl» dersom flere veier inn og ut av UD skapes. Noen revolusjon blir det likevel ikke.
Reformens motstandere vektlegger andre dimensjoner. For dem kan omleggingen medføre en svekkelse av fransk diplomati, ifølge nyhetskanalen BFMTV. De frykter forfallet av et profesjonalisert diplomati som har et godt rykte og som i dag rangeres på tredjeplass i verden med tanke på størrelsen av sitt nettverk, kun bak USA og Kina.
Reformen kan produsere generalister med bred kunnskap, men de vil kunne mangle spisskompetanse på språk og kulturforståelse, samt en felterfaring det tar mange år å bygge opp. Det vil gi andre et konkurransefortrinn. Usikre fremtidsutsikter for en karriere innenfor diplomatiet kan også gjøre rekrutteringen mer usikker.
Ikke som andre profesjoner
Professor ved Sciences Po i Paris Christian Lequesne er én av Frankrikes mest anerkjente spesialist i fransk utenrikspolitikk. Han mener utenrikstjenesten ikke er som andre profesjoner. Flere deler denne skepsisen.
I februar bestemte det franske senatet å nedsette en kommisjon som skal levere en rapport i løpet av sommeren. 2. juni 2022 varslet også seks fagforeninger og 500 unge diplomater om at de skulle ta ut én dag med streik. Det er særdeles uvanlig for utenrikstjenesten å ta i bruk et slikt middel.
Flere toppbyråkrater og ambassadører deltok i protesten. Flere innlegg ble publisert før og etter streiken. Det som ble skrevet i Le Monde 8. november 2021 av Suzanne Borel-gruppen, ble underskrevet av 150 unge diplomater.
Det franske diplomatiet er med andre ord gjenstand for en debatt mellom tradisjon og evolusjon i en global kontekst preget av økt konflikt og økt uforutsigbarhet.
For å snakke om Frankrikes diplomati og forholdet mellom Norge og Frankrike har Frankrike forklart denne uken hatt gleden av å invitere Frankrikes ambassadør i Norge Pierre-Mathieu Duhamel. Merk at episoden er på fransk. Det er første gang på over to år! Dette avslutter sesong 5 av vår podkast. God sommer og på gjensyn til høsten!
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
Om podcasten
I podkasten Frankrike Forklart møter du førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap Kjerstin Aukrust ved Universitetet i Oslo og førsteamanuensis i fransk kultur og samfunn Franck Orban ved Høgskolen i Østfold. De inviterer kompetente og frankofile gjester til samtale om temaer som er viktige for å forstå det som skjer i Frankrike i dag, og for å vite mer om landets historie, politikk og kultur. Du finner også podcasten på Itunes og Spotify, samt på Facebook, der alle referanser som gis i episodene blir lagt ut.
(Foto toppbildet: Tom Egil Jensen, Institutt for journalistikk)
