De gule vestene i Frankrike protesterer blant annet mot elitens makt. Men hvem er egentlig den franske eliten?
De gule vestene i Frankrike protesterer blant annet mot elitens makt. Men hvem er egentlig den franske eliten?

Hvem er den franske eliten?

PODCAST: I Frankrike snakkes det stadig om «elitens» påfallende makt. Men hvem er de egentlig, og hvilken rolle har de i dagens franske samfunn?

Publisert

Populismen har fått vind i seilene i de siste årene i et stort antall vestlige demokratier. Den handler i stor grad om folkets tilsynelatende mistillit ovenfor sin elite. Ofte har man et ganske uklart bilde av hvem denne eliten er.

I Frankrike snakkes det for eksempel stadig om «elitens» påfallende makt. Den omtales nærmest som en sekterisk gruppe som streber etter å utvide sitt nettverk og bygge opp sin egen makt på bekostning av et idealisert «folk».

Hvem er de?

Men hvem utgjør egentlig eliten og hvilken rolle har den i dagens franske samfunn? I andre land som Norge består eliten gjerne av separate individer med ulik geografisk og sosiologisk bakgrunn, som havner i nøkkelposisjoner i den offentlige eller private sektoren som følge av godt gjennomførte studier og profesjonelle muligheter som mange kan ha tilgang til så lenge de duger.

De utgjør ikke én bestemt og lett identifiserbar gruppe i samfunnet.

I Frankrike består eliten gjerne av færre folk med lik sosial, økonomisk, geografisk og kulturell bakgrunn.

De bor ofte i de samme bydelene i storbyer og har ofte lik utdanning fra såkalte «eliteskoler». De utgjør dermed en svært enhetlig gruppe sett utenfra.

En slik homogenitet har betydning for hvor mye innflytelse man kan få og hvordan man forsvarer egne interesser, dette i en situasjon hvor eliten og staten lever i et gjensidig avhengighetsforhold.

På den ene siden ivaretar eliten statens grunnleggende interesser. På den andre siden sørger staten for at elitens status og privilegier vedvarer.

Noen skal lede, andre ledes

De som tilhører eliten ser ikke på elitebegrepet som noe negativt. De oppfatter ikke seg selv som et endelig bevis på at samfunnet ikke er egalitært. Tvert imot føler de at de tilhører et meritokratisk system som til syvende og sist promoverer de med størst potensiale og best resultat.

Elitemedlemmene har jobbet hardt for å komme der de er. De mener å ha fått en fortjent plass i et ellers krevende system som av flere historiske og kulturelle årsaker gjennomsyres av hierarkistisk tenkning. Det er ikke minst et system hvor det er naturlig å tenke at noen skal lede, mens andre skal ledes.

Elitemedlemmene er bare de beste til å styre landets byråkrati, politikk og næringsliv. De er limet som kan holde samfunnshjulene i gang.

Teori er en ting, praksis er noe annet. Meritokratiet har noe for seg så lenge betingelsene er like for alle i utgangspunktet og klassemobilitet finnes. Og det er kanskje nettopp det Frankrike mangler. Man kan ikke overse det faktum at noen samfunnslag i større grad enn andre havner i lederposisjoner. Det franske samfunn preges dermed i stor grad av «klasseimmobilitet.»

Eliten har fått lov å utfolde seg og å reprodusere seg selv. Kjennskap og vennskap i eksklusive nettverk avgjør om man kan innlemmes i eliten eller om man vil holdes utenfor.

Ulikhetene skaper en kløft mellom eliten og storsamfunnet og gir grobunn til mistro og konspirasjonstenkning, men også til frustrasjon, resignasjon og taus aksept for at et slikt system bør videreføres.

Kan det endres?

Kan systemet reformeres og vil eliten akseptere det? I flere tiår har det blitt gjort forsøk på blant annet å åpne opp eliteskolene slik at de bedre enn før skulle avspeile det sosiale og etniske mangfoldet i landet. Det har hittil gitt lite konkrete resultater. De gule vestenes protester la såpass mye press på makthaverne de to siste årene at man bestemte i full hast å innføre drastiske reformer.

En stund ble det til og med snakk om å avvikle noen, hvis ikke alle eliteskoler. Slike dristige tanker ble fort lagt på hylla etter hvert som den sosiale krisen avtok. Men det er liten tvil om at denne debatten vil bluse opp igjen flere ganger fram til det kommende presidentvalget i 2022.

For å hjelpe oss med å forstå kjernen i den franske elitens kultur er vår gjest denne gangen Marte Mangset. Marte er førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier ved Oslo Met, og forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Alle referanser som er oppgitt i ukens episode finnes på Facebook-siden til Frankrike Forklart.

Du finner episoden her.

Episoden finnes også på Itunes og Spotify.