I september skal det forskes på kunstgress og de små gummiknottene som finner veien vekk fra banen og ut i naturen. Klarer de å finne ut hvor mange svarte små knotter, såkalte gummigranulater, som blir med spillerne hjem? Bli med på et eksperiment! (Foto: Framsenteret)
I september skal det forskes på kunstgress og de små gummiknottene som finner veien vekk fra banen og ut i naturen. Klarer de å finne ut hvor mange svarte små knotter, såkalte gummigranulater, som blir med spillerne hjem? Bli med på et eksperiment! (Foto: Framsenteret)

Spiller fotball for forskning

3000 tonn små gummiknotter forsvinner fra norske kunstgressbaner hvert år. Hva er konsekvensene? Nå starter en forskningskampanje der unge skal hjelpe forskerne å finne svar.

Det finnes flere typer knotter, eller gummigranulat, på kunstgressbaner og noen er mer miljøvennlige enn andre. Men ofte er de laget av gamle, oppmalte bildekk. Disse kan inneholde miljøgifter. Granulatene som forsvinner fra banene kan til slutt ende opp i havet. Der blir de etter hvert til mikroskopiske plastbiter som ikke er bra for dyr, fisk, fugl og miljøet.

For å vite mer om hvor mye gummigranulat som forsvinner hvert år, må man også vite noe om hvor mange kunstgressbaner som bruker gummigranulat og hva slags type som brukes.

Nå starter en forskningskampanje der unge skal hjelpe forskerne å finne svar. Her kan du lese mer om hvordan du kan bidra.

Barn og unge er nemlig de som best kjenner kunstgressbanene i sine nabolag. Forskerne kjenner noen, men ikke alle. Kunstgress brukes også i mindre ballbinger, baner på skoler og i barnehager – og de er det ikke like lett å skaffe oversikt over.