Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Eggeskallet løfter seg, og en liten fyr tar sin første titt på verden.
Vi snakker ikke om en hvilken som helst eggbåren nyfødt, men en dinosaur-unge som for 190 millioner år siden snuste inn verdens luft for første gang.
Rundt den lille nyklekkede, vandrer brødre, søstre og tremenninger, og mamma og flere tanter er ikke langt unna.
Familiesamhold kan se ut til å være alt annet enn en moderne oppfinnelse.
Slik kan det ha sett ut i rugekassa til massospondylus-dinosaurene, som levde for 190 millioner år siden. (Illustrasjon: Julius Csotonyi)
En ny studie av verdens eldste fossile dinosaurreir gir et unikt innblikk i hverdagen til en av de første dinosaurene.
Ti reir med både foster og baby
Dinosauren Massospondylus var en forløper til sauropodene, bedre kjent som langhalsene. forskning.no har tidligere skrevet om funnet av massospondylus-fostrene.
Men selv om de enkelte dinosaurbabyene er spennende i seg selv, kan paleontologene fortelle langt mer om dinosaurenes hverdag fra det samlede reirfunnet.
Det er den delen av puslespillet som nå er satt sammen.
Forskere fra University of Toronto Mississauga i Canada har kartlagt ti reir fra ett og samme sted, i Golden Gate Highlands National Park i Sør-Afrika. Reirene ligger i flere forskjellige jordlag nedover i bakken.
Et av reirene inneholder hele 34 egg.
Flere nesten ferdig utviklede fostere ligger i eggene, og rundt reirene finner vi bitte små fotefar etter baby-massospondyluser på oppdagelsesferd.
Velorganisert mamma-dino
Så hva kan redene fortelle om livet til den langhalsede dinosauren?
Denne lille dinosauren var nesten klar til å klekkes da en ukjent ulykke inntraff og foreviget egget. Hodet ligger litt på utsiden av egget. Forskerne tror det har havnet der etter at dinosauren døde, ved at gasser fra forråtnelsesprosessen skapte trykk. (Foto: D. Scott)
For det første viser samlingen av både fostre og fotspor at ungene holdt seg nære fødestedet frem til de hadde vokst seg minst dobbelt så store som ved fødselen.
Annonse
Tidligere studier har vist at massospondylusene ble født uten tenner, og de var derfor avhengige av at noen andre – mammaen – skaffet dem mat mens de vokste.
Fotsporene viser også at smårollingene gikk på alle fire, mens tidligere studier av arten har avslørt at de voksne gikk på to bein.
Orden i eggene
Størrelsen på eggene forteller dessuten en egen historie:
En mamma-massospondylus, som kunne bli opp til seks meter lang, la egg som bare målte rundt seks centimeter i diameter. Det er ikke vanskelig å se for seg at så små egg lett kunne havne både her og der, dersom hun ikke passet nøye på.
Et lite skritt for å ikke miste balansen, dinosaurrumpa svaier, og eggene ender spredt ut over et større område.
Men det motsatte var antakeligvis tilfellet: Eggene er funnet tett samlet og organisert i reirene. Dermed tror forskerne at mammaen tok godt vare på eggene, og samlet dem sammen på en skikkelig måte etter at de var lagt.
År etter år på samme sted
Også funnstedet gir innblikk i dinosaur-hjernen:
Når flere av reirene er funnet på forskjellige dyp, viser det at de stammer fra forskjellige tider – ett reir har rukket å bli begravd i jorden før et nytt havner på toppen, noen måneder eller år eller tiår senere.
Dermed mener forskerne dette er det første eksemplet på en atferd som kalles nesting fidelity på engelsk, og som kan oversettes til reirtrofasthet. Massospondylusene vendte altså tilbake til det samme stedet for å føde, år etter år.
De sørafrikanske fossilene er 100 millioner år eldre enn det nest eldste dinosaurreiret vi hittil har funnet.
Annonse
Et håndavtrykk etter en av babyene i reiret viser at ungene gikk på fire, mens de voksne gikk på to. Litt som oss mennesker, altså. (Foto: D. Scott)
Det er dessuten sannsynlig at flere mammaer samlet seg i grupper for å legge egg, det som kalles colonial nesting, eller kolonireiratferd.
Flere kan dukke opp med tiden
De ti reirene er funnet i et område som bare måler 25 meter i lengde, og forskerne tror derfor at vi foreløpig bare har sett toppen av eggfjellet.
– Det er sannsynligvis mye mer nedover i klippen, dekket av tonnevis av stein.
- Vi tror mange flere reir vil komme frem etter hvert som naturlig erosjon sliper bort berget, sier Robert Reisz, paleontolog ved University of Toronto Mississauga og hovedforfatter av studien, i en pressemelding.
Reirstudien publiseres i tidsskriftet PNAS.
Les mer:
R. Reisz m.fl. (2012) Oldest known dinosaurian nesting site and reproductive biology of the Early Jurassic sauropodomorph Massospondylus. PNAS, publisert 23. januar 2012 (les sammendrag)
R. Reisz m.fl. (2005) Embryos of an Early Jurassic Prosauropod Dinosaur and Their Evolutionary Significance. Science, vol. 309, nr. 5735, side 761-764 (les sammendrag)
