Rester av rottegift er funnet hos over halvparten av rødrevene som er testet i Norge. (Foto: Shutterstock)
Rester av rottegift er funnet hos over halvparten av rødrevene som er testet i Norge. (Foto: Shutterstock)

Halvparten av norsk rødrev har spist rottegift

De nye resultatene viser at mange legger ut forgiftet åte, selv om det er forbudt.

Publisert

Tradisjonell muse- og rottegift fører til at smågnagere dør av indre blødninger i løpet av få dager. Virkestoffene hindrer blodet i å koagulere, eller levre seg.

Vanlige privatpersoner har ikke lenger lov til å legge ut musegift utendørs eller bekjempe rotter. Likevel har forskere funnet slike virkestoffer i 54 prosent av rødrevene de har undersøkt. Det viser en studie som nylig er publisert.

- Vi ble overrasket over hvor mange av revene som hadde fått i seg muse- og rottegift. Funnet bekymrer oss, sier veterinær og doktorgradsstipendiat Kristin Opdal Seljetun ved Veterinærhøgskolen, NMBU, til forskning.no.

Rever kan ha spist åte direkte eller blitt sekundærforgiftet. Det vil si at de har fått giften i seg fra forgiftet mus eller andre dyr de har spist.

Mange hadde fått gift flere steder

Muse- og rottegiften er funnet i avføringen til over halvparten av 163 friske rødrev som er skutt av jegere over hele landet.

Det er jegere som har samlet inn avføringsprøver til Veterinærinstituttet. Prøvene ble så analysert ved Rettsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus i samarbeid med NMBU Veterinærhøgskolen.

Alle prøvene ble analysert for de seks forskjellige virkestoffene som har vært brukt i rotte- og musegift i Norge. Nesten halvparten av dyrene som forskerne fant giftrester hos, hadde flere enn et aktivt giftstoff i kroppen.

- Dette er en ny metode som ikke er brukt før, som avdekker spesifikt hvilke giftstoffer dyret har fått i seg og i hvilke mengder, sier Seljetun.

Problem over hele landet

Muse- og rottegift ble funnet i små til moderate mengder i revene, og det er liten grunn til å tro at de har lidd mye, understreker hun.

Prøvene ble innhentet fra rever fra alle landets fylker unntatt ett. Forskerne fant ingen forskjeller mellom fylkene, eller mellom de ulike årstidene.

Dermed kan forskerne si at dette er et potensielt miljøproblem for rovdyr i hele Norge.

Gir svekket immunforsvar og fertilitet

Men rottegiften kan påvirke revenes helse, selv om det er lite av den. Forsøk på mus har vist at de blir mindre sky når de får i seg giften. Immunapparatet hos forgiftede dyr kan bli svekket, slik at de lettere kan pådra seg skabbmidd og andre parasitter, og få kløe.

Fruktbarheten deres kan også bli påvirket. Hunnrev kan få problemer med å bli drektige, de kan abortere lettere eller få færre valper i hvert kull.

- Funnene hos rødrev viser at dette er et stort miljøproblem blant rovdyr som spiser gnagere i Norge, sier Seljetun.

Ble forbudt i 2014

Å legge ut rottegift har vært en vanlig måte å bli kvitt plagsomme mus og rotter fra kjellere og loft.

I 2014 ble det forbudt for privatpersoner å bruke kornåte og åteblokker , og det er ikke lov å selge i butikker lenger. Det ble erstattet med lukkede åtebokser som kun er tillatt brukt innendørs mot mus.

I 2017 ble regelverket enda mer innskjerpet for privatpersoner. Mengden aktivt stoff i produktene som gir blødninger, ble redusert.

Profesjonelle skadedyrbekjempere og bønder med tilleggskurs i gnagerbekjempelse kan derimot fortsatt bruke produkter med høyere konsentrasjoner av aktivt stoff og utendørs.

Det var Miljødirektoratet sammen med EU, som bestemte innskjerpingen av regelverket.

Gift lagres opp over tid

Årsakene til at de tidligere virkestoffene ble forbudt, er de langsiktige virkningene på miljøet.

- Giften dreper ikke gnagerne med en gang. Det kan ta opptil fem dager før de dør. I mellomtiden kan de komme tilbake til åten og spise mer. Eller de kan bli spist av større dyr, som rovfugl, katter eller rever i mellomtiden, forklarer Seljetun.

Forskerne antar at revene har fått i seg giften sekundært - det vil si at de har spist dyr som har fått i seg giften. Forskerne fant opptil fire forskjellige virkestoffer i samme dyr.

Virkestoffene har veldig lang nedbrytingstid. Det gjør at reven kan ha fått i seg giften fra flere dyr som den har spist, og over lang tid.

Også husdyr kan få i seg rottegift

- Våre funn tyder på at lovforbudet ikke er godt nok kjent i befolkningen. Det virker som om mange fortsatt bruker åtet de har kjøpt inn før pakkene ble inndratt fra butikkene, sier Seljetun til forskning.no.

Smådyr som katter og hunder kan også få i seg rottegift på samme måte som reven. Forgiftede hunder kan ha giften i seg i flere måneder til flere år, fordi den brytes så sakte ned i kroppen.

Også gaupe og ulv kan få i seg rottegift på samme måte som reven.

Hunder kan også få i seg rottegift ved å spise ulovlig utlagt åte, forteller Kristin Seljetun ved Veterinærhøgskolen/NMBU. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
Hunder kan også få i seg rottegift ved å spise ulovlig utlagt åte, forteller Kristin Seljetun ved Veterinærhøgskolen/NMBU. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)

Hun mener Miljødirektoratet burde være mer interessert i å finne mer ut om miljøproblemet fra disse giftene. Men hun har foreløpig ikke fått forskningsstøtte fra dem til å forske på dette.

Mattilsynet er pålagt å kontrollere jevnlig for at revens dvergbendelorm fortsatt ikke er kommet til Norge. Derfor gir de hvert år jegere i oppdrag å skyte et bestemt antall rødrev som de sender inn avføringsprøver fra.

Det var overskuddsmateriale fra disse avføringsprøvene som ble undersøkt for om de inneholdt muse- og rottegift.

Kan være problem for gaupe og rovfugl

Siden over halvparten av revene hadde fått i seg gift, ser ikke forskeren bort fra at samme problem kan gjelde andre rovdyr.

- Også gaupe, jerv, rovfugler og ulv kan få i seg muse- og rottegift på samme måten fra forgiftede gnagere, sier Seljetun, som til daglig jobber ved Folkehelseinstituttet og Veterinærhøgskolen/NMBU.

Referanse:

K. O. Seljetun, E. Eliassen mf: Prevalence of Anticoagulant Rodenticides in Feces of Wild Red Foxes (Vulpes Vulpes) in Norway. Sammendrag. Journal of Wildlife Diseases, 21. mai, 2019.