En gruppe amerikanske forskere skriver i en ny studie, publisert i tidsskriftet Environmental Science & Technology, at sollys omdanner polystyren til karbondioksid og karbonforbindelser.

Polystyren er kort sagt en type hardplast som brukes i alt fra matemballasje til bygningsmaterialer.

- På tross av at polystyren brukes over så store deler av verden og i så mange forskjellige produkter vet vi lite om hvor lang nedbrytningstid plasten har i naturen, skriver forskerne.

Derfor ville forskerne se om de ved hjelp av simulert sollys kunne bryte ned plasten i et laboratorium.

– Studien undersøker hvordan sollyset bryter ned plast og rapporterer at dette tar tiår eller århundrer istedenfor årtusener. Dette motsier den generelle oppfatningen om at plast i naturen er ekstremt stabil, sier Martin Wagner til forskning.no.

Wagner er førsteamanuensis ved Institutt for biologi, NTNU og studerer hvordan plast påvirker økosystemene, han har ikke selv deltatt i den nye studien.

Solen bryter ned plasten til CO2, men bare delvis

For å undersøke nedbrytningen av plasten plasserte forskerne tre plastprøver i beholdere der spesialbygde filtre målte mengden oksygen og karbondioksid som gikk inn i beholderen.

Plasten som ble testet besto av tre forskjellige typer blandinger med polystyren med varierende mengde tilsetningsstoffer og andre plaststoffer i seg.

Plasten i beholderen ble så utsatt for simuleringer av sollyset i forskjellige bølgelengder og forskerne målte hvor mye av lyset plasten absorberte.

De valgte å utsette plasten for sollys som tilsvarer styrken i 10 forskjellige elver spredt rundt på kloden. Det er ikke tilfeldig at disse ti elvene også er de som regnes å bringe med seg mesteparten av plasten ut i havet.

Da fant forskerne ut at sollyset gjorde om noe av plasten til karbondioksid og vann, mens andre blandinger ble gjort om til oppløst organisk karbon, altså flytende plastrester.

Kan kanskje regulere nedbrytningstiden på nye plastmaterialer

Forskerne fant ut at tilsetningsstoffer som gummi i plasten endret plasten slik at den vanskeligere ble brutt ned av sollyset. De forklarer i studien at dette er fordi det endrer plastens evne til å absorbere lys slik at den absorberer lys ved lengre bølgelengder.

Lys ved lengre bølgelengder er mindre energirikt enn lys med kortere bølgelengder. Videre forteller de i studien sin at mange plastprodukter er tilsatt tilsetningsstoffer og at disse funnene dermed kan bidra til å kaste lys over effekten disse tilsetningsstoffene har.

– Plastprodusenter får muligheten til å kontrollere levetiden til plasten ved å endre hva som tilsettes den, skriver forskerne.

De peker på at dette er noe som burde sees på i utviklingen av neste generasjon plastmaterialer.

-Det er flere aspekter i saken

Wagner forteller at det er flere aspekter som ikke taes opp i studien.

– For det første vil mesteparten av plasten som havner i havet raskt synke til havbunnen og den eksponeres dermed ikke for sollys over lengre perioder, sier han.

Wagner forteller også at forskerne vet at det bare er en liten del av all plastsøppel som ligger på overflaten og at resten av den dermed kommer til å brytes ned mye saktere.

– For det andre tok ikke studien med i beregningen at plasten kommer til å brytes ned i mindre biter og at den dermed ikke kommer til å «brytes helt ned» på den måten at den omdannes til karbondioksid og vann, sier han.

Han sier at det er en svakhet ved studien at den overser dannelsen av mindre plastbiter og nevner nanoplastbiter som eksempler. Nanobitene er veldig små plastbiter som ikke kan sees med det blotte øyet.

– For det tredje må vi se på hvordan nedbrytningsproduktene, for eksempel nanoplastikkbitene og kjemikalier som lekker ut av plasten, vil påvirke miljøet, dette vet vi veldig lite om i dag sier Wagner.

Han avslutter med å si at det er for tidlig å si at plastsøppelet brytes ned raskt og dermed konkludere med at det ikke er et problem.

Viser at polystyren kan brytes helt ned i direkte sollys

- Studien er veldig interessant fordi den viser at polystyren kan brytes helt ned når den utsettes for direkte sollys, sier Wei Wang, førsteamanuensis i farmasøytisk fysisk kjemi, ved Universitetet i Bergen.

Wang forteller at resultatene i studien er forskjellige fra andre studier som forsøker å finne ut av hvordan plast brytes ned og at det trengs flere lignende studier for å kunne konkludere fullt ut.

- Studien i seg selv viser noen interessante poenger ved samfunnet vårt både vitenskapelig og sosialt da polystyren finnes overalt i hverdagslivene våre og gjør livet lett og økonomisk, sier han.

Wang forteller også at polystyrene er en type plastik som kan resirkuleres og at det ikke kreves mye energi for å gjøre dette.

Han sier at vi med bedre resikuleringsmetoder og systemer kan fortsette å bruke robuste og økonomiske plastprodukter uten å forurensen planeten vår.

Referanse:

Colin P. Ward mfl, Sunlight Converts Polystyrene to Carbon Dioxide and Dissolved Organic Carbon, Oktober 2019, sammendrag

Les også

Mye av plastsøppelet i havet kommer trolig fra skip