Hullet i ozonlaget over Antarktis blir stadig mindre, og ozonlaget reparerer seg selv sakte og gradvis, viser en ny FN-rapport.
(Foto: NASA via AP, NTB)
FN-rapport: Ozonlaget tilbake til normalen om 40 år – advarer mot klimatiltak
Ozonlaget, som beskytter oss mot ultrafiolette stråler, er nesten tilbake til normalen. Men en plan for å bekjempe klimaendringene kan skape problemer.
I løpet av de kommende fire tiårene, innen 2066, ventes ozonlaget øverst i atmosfæren å være tilbake til normalen dersom tiltakene som er iverksatt, fortsetter. Det viser en ny rapport fra flere FN-organisasjoner, samt amerikanske myndigheter og EU.
På 1980-tallet var ozonlaget i ferd med å bli ødelagt som følge av store utslipp av skadelige gasser, kjent som KFK. I 1987 ble derfor FNs medlemsland enige om en protokoll for å begrense utslipp av disse gassene.
Det regnes som en av tidenes mest vellykkede, internasjonale avtaler, og den førte til at de skadelige utslippene nærmest stoppet opp. I tillegg viste gassene som skadet ozonlaget, seg også å være klimagasser, og man har anslagsvis unngått at den globale temperaturen øker med én grad ved å fase dem ut.
Kommer med advarsel
En ny generasjon med gasser skal fases ut gjennom et tillegg i protokollen som ble vedtatt i 2022.
Men rapporten kommer med en viktig advarsel. Kampen for å bevare ozonlaget går i høyeste grad sammen med kampen for å begrense klimaendringene.
Kontroversielle planer om å begrense global oppvarming ved å injisere svovelpartikler inn i atmosfærens øvre lag har blitt mer populære de siste årene. Dette kan i sin tur skape problemer for ozonlaget, advarer forskerne.
Naturlige eksempler
Det er en avveining som forskere og politikere vil måtte ta i de kommende årene. Naturlige eksempler fra store vulkanutbrudd har nemlig vist at svovelinjeksjoner er svært effektivt: da Pinatubo-vulkanen i Filippinene hadde utbrudd i 1991, senket det globale temperaturer i et drøyt år.
FNs klimapanel IPCC har også advart om andre konsekvenser av slike tiltak, et ledd i det som kalles geoengineering: blant annet kan det ødelegge rytmen i monsunregnet i Afrika og Asia, som en stor del av verdens matproduksjon er avhengig av.
