Forsker på nattebråk

Det er ikke lett å finne veien til Drømmeland når 18-hjulerne dundrer forbi eller nattflyene flyr over. Derfor har Folkehelseinstituttet foreslått nye krav til hvor mye bråk du kan bli utsatt for på nattestid. Gunn Marit Aasvang ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt har forsket på hvor mye støy vi tåler og hvordan bråket påvirker oss.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Gunn Marit Aasvang er forsker ved Avdeling for luftforurensning og støy ved Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt - eller Folkehelsa, som instituttet heter på folkemunne.

Aasvang står bak en ny rapport om støy og søvnforstyrrelser, skrevet på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn. Meningen er at rapporten skal brukes i forbindelse med gjennomgang av regelverket på støy.

- Rapporten er en litteraturgjennomgang av forskning på støy og søvnforstyrrelser, hvor fokus var å diskutere hvilke støyindikatorer som er best egnet til å forutsi effekter på søvnkvalitet. I tillegg tar rapporten for seg virkninger på søvn ved ulike nivåer og hvilke anbefalinger som er gjort for å ta hensyn til helse og søvn, sier Aasvang.

Svingende støy verre

- Slik som deler av regelverket er i dag, settes det kun krav til et gjennomsnittlig støynivå gjennom døgnet. Men flere forskere har kommet frem til at et gjennomsnittlig støynivå, som er mye brukt til å forutsi støyplage, ikke er en god indikator for søvnforstyrrelser som følge av støy. Derimot viser en del undersøkelser at en indikator som beskriver støytoppene og antall støyende hendelser er bedre egnet til å forutsi søvnforstyrrelser som følge av støy. Kroppen reagerer faktisk fysiologisk mer på endringer i lydnivået enn på en jevn dur, som også kan være enklere å venne seg til, presiserer Aasvang.

Og hvis du blir plaget av mange plutselige høye lyder som forstyrrer nattesøvnen din, må myndighetene snart ta affære:

- Forurensningslovens forskrift om grenseverdier for støy har satt et minstekrav til støynivå på 42 dB innendørs, beregnet som et gjennomsnitt over døgnet. Samferdselsmyndighetene arbeider nå med å kartlegge og gjøre tiltak der støynivået er over denne grensen innen 1. 1. 2005. Vi har foreslått at det bør tas mer hensyn til effekter av støy på søvn ved også å sette krav til maksimalt støynivå om natten. Dette ville trolig medføre at flere ville få krav på tiltak for å redusere støyen. Hvor mange dette kan bli avhenger riktignok ikke bare av hvilken indikator man velger, men også nivået på denne, sier Aasvang.

Nye støykrav

"Gunn Marit Aasvang."
"Gunn Marit Aasvang."

Folkehelseinstituttet har foreslått nye støykrav om natten for miljømyndighetene, men det er ikke kommet noen nye forskrifter som følge av forskningen ennå. Likevel skal hele regelverket som angår støy skal gjennomgås. Dessuten må EUs rammedirektiv for støy også implementeres i det nye norske støyregelverket.

Selvfølgelig er det grenser for hvor dyrt dette kan bli. Det koster mye penger å gjennomføre tiltak på boliger for å redusere støyen. Dermed er det ikke rart at Statens Forurensningstilsyn gjerne vil gjøre mer utredninger før de innfører ambisiøse krav for støyvern.

Samtidig arbeider Folkehelseinstituttet med å få mer kunnskap om hvordan vi sover når langtransportene suser forbi utenfor.

På helsa løs

- Støy kan føre til nedsatt helse og trivsel ved å redusere muligheter for søvn, hvile og kommunikasjon. Den som utsettes for støy vil føle seg plaget. Støy, definert som uønsket lyd, er en stressfaktor og kan øke risikoen for stressrelaterte helseplager, som for eksempel hodepine, tretthet og muskelsmerter. En nyere studie antyder også en sammenheng mellom støy og risiko for hjertekarsykdom, selv om denne sammenhengen først var signifikant når det gjaldt høye nivåer på flystøy, forteller forskeren.

Men hvis støy kan gjøre oss syke, betyr det at vi kan få en sykmelding hvis naboene lar discoen dundre utover i de små timene?

- Jeg er ikke lege, men tviler på at noen ville sykmelde deg med bakgrunn i nabostøy en enkelt helg, selv om det kan være svært plagsomt å ikke få sove, ler Aasvang:

- Det er først og fremst det å være plaget av støy over lengre tid som antas å øke risikoen for stressrelaterte helseplager, presiserer hun.

Powered by Labrador CMS