Søppelgjenvinning har liten eller ingen betydning for miljøet, ifølge SSB-forsker. Gjenvinning er frakoblet virkeligheten i en politisk beskyttet boble, mens husholdningene får regningen gjennom søppelavgifter.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
I en artikkel i tidsskriftet Samfunnsøkonomen tar forskningsleder Annegrete Bruvoll fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og masterkandidat Sana Hasane et oppgjør med søppelgjenvinning, spesielt gjenvinning av plast.
Store summer pøses inn i gjenvinningsløsninger i dag, og myndighetene har bestemt at søppelavgifter skal finansiere gjenvinningen.
Det blir skapt et kunstig oppblåst marked, frikoblet fra hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, mener Bruvoll.
Et eksempel på en slik boble er satsingen til Oslo kommune, som ifølge artikkelen investerer en milliard kroner på systemer for økt kildesortering og gjenvinning.
- Dette er et lukket system, hvor husholdningene er pålagt å betale. Kommunene kan fritt bestemme omfanget av renovasjonstjenestene, uten at det koster dem noen ting. De kan velte kostnadene over på brukerne ved å øke avgiftene, sier Bruvoll til forskning.no.
Gjenvinning er politisk populært, fordi den allmenne oppfatningen er at gjenvinning bedrer miljøet. Folk sitter igjen med god samvittighet, men miljøbegrunnelsen er tynn, sier Bruvoll.
Mikroskopisk betydning
Artikkelen viser hvor lite olje som spares ved gjenvinning av plast.
Hvis alt norsk plastavfall ble gjenvunnet, ville det bare tilsvare rundt 0,3 prosent av det norske oljeuttaket. Med dagens gjenvinning er innsparingen bare 0,04 prosent!
- Den samme innsparingen kunne gjøres ved å stanse de norske oljekranene i tre og en halv time hvert år. Miljøregnskapet står seg ikke særlig godt mot uttak av nye naturressurser, sier Bruvoll.
Usikker miljøgevinst
Artikkelen viser også hvor lite gjenvinning betyr for forurensingen. Ett alternativ til gjenvinning er å forbrenne søppelet. I dag utgjør forurensing fra søppelforbrenningsanlegg under én prosent av totalen.
- Nye renseteknologier har redusert forurensingen fra forbrenningsanlegg kraftig. Siden 1990 har forbrenningen blitt tredoblet, men likevel har forurensingen fra de fleste miljøgiftene gått ned med over 90 prosent, sier Bruvoll.
"Figuren viser hvordan andelen forbrenning med og uten energiutnyttelse har økt rundt halvannen gang fra 1990 til i dag. Den totale mengden har i samme tidsrom blitt nesten tredoblet. Samtidig har forurensingene fra denne forbrenningen har gått ned med over 90 prosent i samme tidsrom på grunn av bedre forbrenningsteknologi. (Figur: Statistisk sentralbyrå)"
Gjenvinning er også i seg selv forurensende og energikrevende. Avfallet skal transporteres, og gjenvinningsprosessene krever energi og forurenser.
Annonse
- Miljøgevinsten vil variere over tid, og være avhengig av hvilken type avfall det er snakk om, og hvilke teknologier som brukes i behandlingen. Poenget er at miljøgevinsten må måles mot kostnadene, sier Bruvoll.
Bedre med direkte reguleringer
Hvis målet er å redusere utslipp eller hente ut mindre olje eller andre naturressurser, så bør myndighetene regulere dette direkte ved avgifter på oljeuttaket eller direkte regulering av produksjonen, ikke gå veien om gjenvinning av for eksempel plast, mener hun.
"Forurensing reguleres mest effektivt direkte mellom avgifter og utslippstak, ikke gjennom resirkulering, hevder artikkelen."
Artikkelen beskriver hvordan Norge har forpliktet seg til utslippsreduksjoner gjennom internasjonale avtaler, og de direkte tiltakene som er iverksatt for å nå utslippsmålene. Gjenvinning blir et kostbart, unødvendig og lite effektivt ekstra miljøtiltak.
Sprikende målsettinger
I noen tilfelle spriker også gjenvinningspolitikken med nasjonal politikk for øvrig, mener Bruvoll.
- Vi gjenvinner papir, men samtidig er myndighetene opptatt av gode rammebetingelser for norsk skogbruk og treforedlingsindustrien. Det er også et ønske om å hindre gjengroing av kulturlandskaper av hensyn til turistnæringen, og papir er et klimanøytralt brennstoff, påpeker hun.
Politisk spørsmål
Men er ikke prinsippet om gjenvinning og resirkulering verd å utforske og videreutvikle, selv om den samfunnsøkonomiske gevinsten i dag ikke er så stor? All begynnelse er jo spinkel, og vi trenger vel å spare ressursene så mye som mulig?
- Mitt poeng er at hvis vi ønsker å spare ressursene, bør vi gjøre dette direkte. I siste instans er det et politisk spørsmål hvilke miljø- og ressursproblemer man ønsker å løse, sier Bruvoll.
Det er høyst uklart hvilke mål en ønsker å oppnå ved gjenvinning. Vi påpeker at gjenvinning er en svært lite treffsikker og effektiv måte å redusere utslipp eller uttak av naturressurser på, avslutter Bruvoll.
