– En nedgang i klimagassutslippene på 0,3 prosent er å betegne som en flat utvikling, sier seniorrådgiver i SSB, Trude Melby Bothner.

SSB-tallene viser at utslippene av klimagasser i Norge i fjor var på 49,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

SSB opplyser at det er viktig å understreke at tallene som omtales her er foreløpige. Det er vanlig at den totale endringen fra året før justeres opp eller ned med 0,5 prosentpoeng når de endelige tallene er klare.

Endelige tall for klimagassutslipp publiseres i november.

– Sjokkerende ineffektiv

En av hovedgrunnene til nedgangen i klimagassutslippene i fjor er at prosesseringsanlegget Hammerfest LNG har vært stengt siden brannen i 2020.

Det har bidratt til en betydelig nedgang i utslipp fra olje- og gassutvinning på 7,9 prosent fra 2020 til 2021.

Bellona mener reduksjonen i utslipp i 2020 var et blaff, knyttet til pandemi og nedstengning.

– Nå ser vi at utslippene tar seg raskt opp igjen, og med dette tempoet er det vanskelig å konkludere med annet enn at norsk klimapolitikk er sjokkerende ineffektiv, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona til NTB.

Tror flere føler seg lurt

– Jeg tror stadig flere velgere føler seg lurt, sier partileder Une Bastholm i Miljøpartiet De Grønne

– Arbeiderpartiet lovte å gjøre klima til rammen for all politikk. I stedet ser vi at de fortsetter å dele ut oljelisenser, sier nei til å droppe motorveier og at utslippene ligger på stedet hvil, sier MDG-lederen.

Rødt mener nedgangen på 0,3 prosent er en fadese for Solberg-regjeringen og deres klimapolitikk.

– Nå er det Støre-regjeringens tur, de har mye å bevise, sier Sofie Marhaug, stortingsrepresentant for Rødt.

– Utslippene står reelt sett på stedet hvil, og reddes inn av nedstengingen på Melkøya. Vi kan ikke se at regjeringen har lansert tiltak som faktisk kutter utslipp neste år. Det ene konkrete tiltaket de kom med for 2022, mer restaurering av myr, vil de nå kutte i, sier Marhaug.

– Går for sakte

Sveinung Rotevatn (V), som var klima- og miljøminister i Solberg-regjeringen, sier at det var forventet at enkelte utslipp gikk opp igjen etter pandemien, men at summen viser at trenden går riktig vei.

– Samtidig går det fremdeles for sakte, sier Rotevatn.

– Foreløpig har ikke regjeringen levert ett eneste nytt tiltak som vil kutte klimagassutslippene raskere, sier han.

Trengs langt mer kraftfulle grep

Sammenlignet med 1990 viser de foreløpige tallene for 2021 en nedgang på 4,5 prosent. Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 50 prosent fra 1990-nivå innen 2030.

Christian Eriksen i Bellona sier regjeringen må innse at det som gjøres ikke er nok.

– Norge må kutte nærmere 7 prosent årlig for å nå 2030-målet, og da trengs langt mer kraftfulle grep.

– Tempoet i elektrifiseringen av transport og annet fossilt forbruk må opp, og satsingen på karbonfangst og – lagring må utvides. Fangst av CO₂ på Hammerfest LNG bør iverksettes nå, sier Eriksen.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Slik kan global oppvarming kobles til ustabilt vær