For halvannet år siden – nærmere bestemt en kjedelig 1. juledag i 2020 – fikk den 23 år gamle astrofysikk-studenten Albert Sneppen en fiffig idé:

I flere tiår har kosmologer brukt en bestemt matematisk metode til å regne hvordan ut varmen fra det tidlige universet – også kjent som «ettergløden etter Big Bang» – er fordelt på nattehimmelen.

Kan man bruke denne metoden til å måle hvordan varmen har fordelt seg på jorden i forbindelse med den globale oppvarmingen?

– Ja, det kan man, er svaret nå fra Albert Sneppen.

Han har nå fått utgitt en forskningsartikkel om arbeidet.

Han kommer fram til at temperaturforskjellene ikke bare stiger globalt, men også stiger i områder på helt ned til 50 kilometer.

– Det gir enda en grunn til å være bekymret, forklarer Sneppen.

Kobling mellom globalt og lokalt klima

Konklusjonen er som forventet. Vi vet at kloden blir varmere. Vi vet at vi ser flere værekstremer på grunn av klimaendringene.

Men koblingen mellom de to er fortsatt ikke forstått fullt ut.

– Klimaendringene noe vi alle er bevisste på. Men vi snakker gjerne om gjennomsnittstemperaturen på kloden. Og det er selvfølgelig et godt mål for klimaendringene, forklarer Sneppen.

– Men det beskriver ikke ekstreme temperaturer ulike steder. Det er spredningen – ikke middelverdien – av temperaturen som forårsaker hetebølger og andre ekstreme værfenomener, forteller den unge astrofysikeren.

Bryter ned enorme datasett

I sin nye forskning har Albert Sneppen sett nærmere på 2.064 «bilder» av jordkloden fra 1850 – da industrialiseringen og dermed utslippene av klimagasser skjøt fart – og til 2022.

Et bilde for hver eneste måned fra 1850 til 2022 – altså over 172 år. «Bildene» er datasett som gir innsikt i et tiår med overflatetemperaturer.

Når hvert bilde analyseres med den nevnte kosmologiske metoden har Sneppen klart å bryte ned de store globale datasettene i hundrevis av mindre stykker.

Man kan se metoden som en sil som sikter store klumper data ned til et mer lokalt nivå. Metoden viser hvordan temperaturen har endret seg på skalaer på 20.000, 2.000, 200 og helt ned til 50 kilometer.

– Jeg kan se på hvordan temperaturforskjellen i over 150 år har endret seg i København sammenlignet med Aarhus og London, forklarer Sneppen.

Peter Thejll, som er klimaforsker ved Danmarks Meteorologiske Institut (DMI), mener det er en «finurlig bruk av nye metoder»:

– Han tar ett stort datasett og bryter det opp i tid og rom. Og det gir en helt ny grad av detaljer, konstaterer Thejll.

Og hva kan alt sammen brukes til?

Albert Sneppen nøler litt. Den praktiske bruken på kort sikt er kanskje ikke så stor. Men studien bidrar til å forstå hvordan klimaet henger sammen.

– Studien gir oss en matematisk sammenheng mellom det globale og lokale. De kommende tiårene vil det bli mer voldsomt og ustabilt på alle skalaer. Det bekrefter studien, forteller den unge astrofysikeren, som tross livet som student allerede er i gang med en forskerkarriere.

Sneppen var i august 2021 aktuell med en studie der han presenterte en presis, matematisk formulering av hvordan svarte hull kan krumme verdensrommet, bøye av lys og «speile» universet.

Den nye studien, som er utgitt i tidsskriftet European Physical Journal Plus, er hans femte vitenskapelige publikasjon.

Referanse:

Albert Sneppen: The power spectrum of climate change. European Physical Journal Plus, 2022. (Sammendrag) DOI: 10.1140/epjp/s13360-022-02773-w

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.