Noen strender og viker langs kysten ligger spesielt utsatt til. Plastsøppel fra fiskeindustri og husholdningsavfall skyller innover land hvert eneste år.
Nå har norske forskere undersøkt hva som har skjedd med to slike vrakviker på Vestlandet siden 1960-åra.
De fant ut at landskapet og plantelivet har endret seg dramatisk.
Ikke bare er bakken dekket med alt fra bøtter og kasser til flasker og tau. Under vegetasjonen skjuler det seg enorme mengder med plast.
Bølger, vind og formen på landskapet gjør at mye plast kastes inn på land på Lisle Lyngøyna.(Foto: Andreas R. Graven)
Ny jord mellom plasten
Forskerne gravde seg nedover i plastjorden. Noe av søppelet går det an å tidfeste, som en dansk Cornflakes-boks fra 1973.
Mellom all plasten fantes det også jord. Det ser ut til at plasten har fått fart på jordproduksjonen.
Forklaringen kan være at rester av planter fra både hav og land, som til vanlig blir skylt ut i havet, blir holdt igjen av plasten. Da kan det organiske materialet bli gjort om til jord istedenfor.
− Vi ser at man måtte fjerne mye vegetasjon for å få vekk plasten, sier forsker ved Norce Eivind Bastesen.(Foto: Andreas R. Graven)
15 lastebil-lass
Så hvordan har dette preget landskapet i disse vikene? Gamle flyfoto og prøver av jorda viste at det hadde hopet seg opp mer og mer av denne plastjorda.
Lisle Lyngøyna, som har blitt omtalt som «Skrekkøya» av blant annet NRK, har blitt dynget ned av mer enn ni lastebil-lass med slik jord, anslår forskerne.
I Kolvika, som ligger i Hardangerfjorden, fant forskerne enda mer. Her kan det ha samlet seg så mye som 15 lastebil-lass med plastholdig jord.
− Et skjelett av plast
Plasten har også skapt et annet fenomen i Kolvika.
En langstrakt haug med plast og jord finnes litt lenger inn på stranda. Det er for så vidt helt vanlig at strender har slike stormvoller, men denne har vokst seg større og større.
− Det som er unaturlig nå, er at stormvollen fyller seg opp med plast. Og det brytes ikke ned. Det blir et skjelett av plast over hele vollen, sier Bastesen.
Miljøgifter og mikroplast renner ut igjen
Annonse
− Jeg kjenner igjen funnene fra våre arbeider i Frøya kommune, sier Hilde Ervik, førstelektor ved NTNU.
NTNU-forskerne fant nemlig også store mengder plast under vegetasjonen på de åtte øyene de undersøkte i Midt-Norge.
− Det som er litt annerledes i Midt-Norge, er at vi kan ikke se de store jordvollene som de beskriver i denne studien, sier Hilde Ervik, førstelektor i Naturfag ved NTNU.(Foto: Elin Iversen)
Ervik påpeker at plasten ikke bare påvirker de lokale plantene og dyrene.
Mikroplast og miljøgifter fra plasten skylles ut igjen i havet og blir tatt opp av alt fra plankton til fisk.
Oppfordring til myndighetene
Kolavika i Hardangerfjorden har nå blitt ryddet tom for plast. Gravemaskin og løvsuger var noen av hjelpemidlene som ble brukt for å få det til.
Men denne jobben er ikke gjort en gang for alle. Historisk har 100 kilo plastsøppel skylt opp på land hvert år, forteller Eivind Bastesen.
Han og kollegaer planlegger å rydde vika hvert år og for å se ut om den finner tilbake til sin naturlige tilstand.
Hilde Ervik mener det er viktig at myndighetene tar mer ansvar også etter en strand har blitt ryddet.
− Det jeg håper kommer ut av dette her er det satses på etterrydding, sier NTNU-forskeren.
På Lisle Lyngøyna har dette tjernet vokst seg større fordi plasten holder igjen vannet. Fugler og dyr som drikker av tjernet kan få i seg både miljøgifter og mikroplast.(Foto: Andreas R. Graven)