Fire undervannseksplosjoner like ved Bornholm. Opp mot 500 millioner kubikkmeter gass som i en uke strømmet ut i Østersjøen.

Sabotasjen på Nordstream 1 og 2 skapte politiske sjokkbølger i Europa og spesielt Østersjø-landene. Men det ble raskt avvist at gassutslippet ville få nevneverdige konsekvenser for det lokale havmiljøet.

Lekkasjen er ikke «noe kjempestort miljøproblem», het det blant annet fra forsker Hans Sanderson i Jyllands-Posten.

I dag er han ikke så sikker:

– Det kan godt bli mer urovekkende for havmiljøet enn vi hadde trodd, sier Hans Sanderson, som er seniorforsker ved Aarhus Universitet.

Rett etter lekkasjen ble oppdaget, 26. september, ble Sanderson kontaktet av mange medier, forteller han.

Dagene etter kom det fram at hele rørledninger var revet over, at det var brukt flere hundre kilo sprengstoff til sabotasjen, og at gassen strømmet ut i en uke.

Det har endret bildet.

– Det ble etter hvert tydelig at det kanskje kunne få alvorlige konsekvenser for havmiljøet, sier Sanderson.

Gamle kjemikalier og tungmetaller

Sanderson leder en ekspertgruppe som akkurat nå undersøker de miljømessige konsekvensene av lekkasjen.

Gruppen, som består av forskere fra Danmark, Polen og Tyskland, forventer å ha en rapport klar om «en måneds tid», sier seniorforskeren.

Han kan altså i dag si noe sikkert om lekkasjen faktisk har negative konsekvenser for havmiljøet, og hvor store de i så fall kan være. Analysene er simpelthen ikke gjennomført enda.

Flere omstendigheter ved gasslekkasjen gir imidlertid grunnlag for bekymring.

– Østersjøen er et av de mest forurensede havområder på jorden. I sedimentene på bunnen av Østersjøen ligger det betydelige mengder industrikjemikalier og tungmetaller som bly og kvikksølv som er akkumulert gjennom mange år, forklarer Sanderson.

Tungmetallene og de kjemiske stoffene har sannsynligvis blitt forstyrret de fire eksplosjonene på Nord Stream-ledningene og den kraftige strømmen av gass. Dermed vil stoffene virvle rundt i havet til potensielt sett stor plage for dyr og planter.

– Stoffene er veldig giftige og vil være oppløst til sedimentpartikler og i helt oppløst form som organismer kan ta opp, påpeker Sanderson.

– Vi vil naturligvis se på om konsentrasjonen kan være direkte dødelig for fisk – men det vil vise seg, legger han til.

Forurensning i bevegelse

Problemet blir enda verre av at Østersjøens såkalte vannlag, mellom overflaten og havbunnen, er ganske kraftige.

Det gjør blant annet at det mangler oksygen på havbunnen av Østersjøen, fordi oksygenet ikke kan bevege seg ned gjennom lagene.

Men det betyr også at de forurensende stoffene, som kan være virvlet opp fra eksplosjonene, vil ha problemer med å synke til bunns. Dermed kan forurensningen fra stoffene på havmiljøet fortsette lenge, forklarer Sanderson.

Hvor lenge er nettopp noe av det ekspertgruppen er i gang med å undersøke.

Kjemiske våpen fra andre verdenskrig

Men ikke nok med at bunnen av Østersjøen er full av bly, kvikksølv og andre kjemiske stoffer.

I området nordøst fra Bornholm, der tre av de i alt fire sprengningene skjedde, finnes en slags søppelfylling for kjemiske våpen fra andre verdenskrig.

Omkring 32 000 tonn kjemiske våpen er trulig dumpet i området.

De gamle våpnene er riktignok tømt for innhold, slik at det ikke er fare for at de plutselig eksploderer, men de kan ha rester av gamle kjemiske stoffer som kan bli reaktivert, forteller Sanderson.

– Våpnene fra andre verdenskrig er en del av det større bildet, og de kan gjøre forurensningen verre, sier Sanderson.

Det er imidlertid ikke de våpnene som gir ham den største hodepinen:

– Våpnene tiltrekker mye oppmerksomhet fra medier og offentligheten. Men jeg vil tro at det er industrikjemikaliene og tungmetallene som er det største problemet, sier han.

Utenlandske forskere deler bekymring

Også andre havmiljø-forskere er bekymret.

– Jeg synes det er grunn til bekymring, fastslår havforsker Rodney Forster overfor nature.com.

Akkurat som Hans Sanderson fester han seg ved at størrelsen og omfanget av gasslekkasjen kan få store mengder forurensende kjemikalier til å virvle opp og forurense havvannet, sier Forster, som er tilknyttet britiske University of Hull.

Den amerikanske geologen Ferdinand Oberle har forsket på hvordan bunntråling fra fiskebåter har påvirket havbunnen i nettopp det området der eksplosjonene skjedde.

– Tråling har vært veldig vanlig i området, sier Oberle, som er knyttet til US Geological Survey's Pacific Coastal And Marine Science Center, til Nature.com.

Han spår at de forurensende kjemikaliene som allerede har sluppet ut i havet på grunn av bunntrålingen, vil spres enda mer på grunn av eksplosjonene.

Timingen for eksplosjonene, som fant sted i slutten av september, kan også gjøre konsekvensene enda verre, forteller biokjemiker John Bothwell:

– Havlivets sykluser begynner vanligvis å avta for vinteren i midten av oktober, sier han til nature.com.

– Men det er fortsatt massevis av ting som kan bli skadet: sene algeoppblomstringer er ikke uvanlige på denne tiden av året, og det ville ha en smittende effekt hvis de blir skadet, sier Bothwell, som forsker ved britiske Durham University til.

Forskerne får snart mer kunnskap om effekten

Alt i alt peker mye i retning av at Nord Stream-sabotasjen kan få et voldsomt etterspill for havmiljøet i Østersjøen.

Akkurat hvor stor effekten blir, kan vi fortsatt ikke si, fastslår Hans Sanderson.

– Vi er i gang med å danne oss et overblikk, sier han.

– Det har blitt virvlet opp store mengder sediment og en rekke stoffer som kan påvirke havlivet i Østersjøen. Om det er et stort og kritisk problem eller bare er et mindre og midlertidig problem, er det vi vil dokumentere, avslutter han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.