De norske spekkhoggerne er blitt en internasjonal turistmagnet. Når enorme sildestimer trekker inn mot kyst og fjord i Nord-Norge, følger hvalen villig etter. Det skaper en helt spesiell mulighet til å komme på kloss hold. Mange steder oppstår nærmest kaotiske tilstander når de imponerende dyrene, som nordpå kalles staurkval, dukker opp.

– Vi har indikasjoner på at hvalene blir stresset av turiststrømmen, forteller postdoktor Eve Jourdain ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo.

I nesten ti år har hun nærmest levd med spekkhoggere, forsket på dem og er i stand til å kjenne igjen mange enkeltindivider – ikke minst takket være den ideelle organisasjonen Norwegian Orca Survey, som hun selv var med på å etablere, og som nå sikrer verdifulle data til forskerne.

Pandemien hjalp forskerne

Men er det virkelig slik at hvalsafari-turismen har en slik negativ påvirkning på dyrene?

For å kunne svare på det, hadde forskerne trengt en kontrollgruppe å sammenlikne med – det vil si spekkhoggere som lever fredelig uten menneskers intense oppmerksomhet. Lettere sagt enn gjort.

– Slik det nå er blitt, er det nesten umulig å finne hvaler som lever uforstyrret, beklager Anders Ruus, som er professor II ved Institutt for biovitenskap. Han har vært på feltarbeid og fått føle på kroppen hvor intenst det kan være.

• Les også i Forskningsmagasinet Apollon: Fra fossil til fornybar energi: De akselererer omstillingen

– I alle timer på døgnet med dagslys var det båter overalt.

Men hva om alle hvalkikkerne kunne bli borte slik at forskerne fikk sitt sammenlikningsgrunnlag? Rett og slett et år uten turisme? Nokså utenkelig.

Men så kom korona, og dermed senket stillheten seg over vannene – og hvalene.

Forskerne har hatt to gode sesonger i felt. De samlet inn data og gjorde sine observasjoner i det stille året 2020. Året etter var de tilbake på nytt feltarbeid – men da var turiststrømmen også tilbake, og vel så det.

– Enda mer trafikk enn før korona, mener Ruus.

Mange stressfaktorer

Men det er ikke bare turister som stresser hvalene. De to kollegene deltar i et stort forskningsprosjekt der målet er å finne ut hvilke virkninger også andre menneskeskapte stressfaktorer har på spekkhoggerne – som klimaendringer og endret tilgang til mat, og ikke minst ulike former for forurensning, særlig miljøgifter.

– Miljøgiftene er skumle. På grunn av sin lange nedbrytningstid hoper de seg opp i biologisk vev, og ikke minst i det tykke spekklaget som omslutter kroppen til hvalene – som befinner seg øverst i næringspyramiden, påpeker Jourdain.

• Les også i Forskningsmagasinet Apollon: Solcellene blir mer effektive ved å klippe lyset i to

Miljøgifter omfatter tusenvis av stoffer og kan overføres via maten og fra generasjon til generasjon. Forskerne ser særlig på polyklorerte bifenyler (PCB) – en gruppe industrikjemikalier som, fram til de ble forbudt for over 40 år siden, ble brukt i enorme mengder, og mye havnet i naturen.

Forskerne ser også på nye miljøgifter, som klorparaffiner. De brukes i store mengder som flammehemmere i en rekke forbruksartiker.

Sild eller sel?

For noen år siden undersøkte Eve Jourdain og kollega Clare Andvik, spekkhoggernes diett og miljøgiftstatus. De analyserte prøvene for såkalte nitrogenisotoper og kunne dermed se på hvilket nivå i næringskjeden hvalene spiser. Resultatet var klart:

– Grupper av spekkhoggere langs kysten vår foretrekker sel framfor sild. Spekkhoggerne lærer av hverandre, og vi oppdager stadig nye familiegrupper som fanger sel, forteller Jourdain.

Sel er høyere oppe i næringskjeden enn fisk og dermed blir hvalene enda mer utsatt for å få i seg miljøgifter.

– Vi fant ut at selspiserne har opptil fire ganger mer PCB i spekklaget enn sildespiserne, og dobbelt så høyt nivå av kvikksølv i huden.

Påvirker det spekkhoggerne?

På hvilken måte kan dette påvirke spekkhoggerne?

– Fra studier av andre dyr ser vi at høye nivåer kan svekke immunforsvaret, forstyrre hormonsystemet, redusere fruktbarheten og føre til kreft. Vi vet ikke om disse uheldige virkningene også gjelder spekkhoggerne. Det skal vi nå finne ut, forteller professor Katrine Borgå på Institutt for biovitenskap, som leder forskningsprosjektet sammen med Anders Ruus.

• Les også i Forskningsmagasinet Apollon: Lager fremtidens hydrogen ved å omdanne sollys til UV-stråler

De har stor grunn til å tro at også spekkhoggerne rammes negativt:

– Vi ser at nivåene overstiger terskelverdiene for sannsynlige negative helseeffekter i alle dyrene, og for svært negative helseeffekter hos noen av selspiserne, påpeker hun.

Ser alt samlet

Katrine Borgå er spesielt opptatt av det ennå lite utforskete multistresset som oppstår når flere stressfaktorer opptrer samtidig – som forurensning, endring i matfat og forstyrrelser. Dette gjenspeiles i MULTIWHALE-prosjektet. Forskerne ser der for første gang på hvordan flere trusler mot de norske spekkhoggerne samlet påvirker dem.

– Fra studier av andre organismer vet vi at når flere negative forhold oppstår sammen, blir effekten av den enkelte stressfaktor større enn ved bare å addere dem – altså det vi kaller synergi. Vår hypotese er at dette også gjelder spekkhoggerne, forteller Borgå.

Hun viser til at så lenge fettet er lagret i hvalens kropp, gjør miljøgiftene trolig liten skade. Men når det er liten tilgang til mat og dyrene er i dårlig hold, kanskje på grunn av klimaendringer, må fettet forbrennes.

– Da begynner miljøgiftene å sirkulere i kroppen og kan nå vev og organer der de kan gjøre stor skade, advarer Borgå.

Viktige resultater

– Vi har en fabelaktig tilgang til data – som vi har samlet inn selv som del av MULTIWHALE, og som vi har hentet inn fra tidligere arbeid, forteller hun.

Resultatene forskerne kommer fram til, kan bli viktige i arbeidet med internasjonal regulering av miljøgifter og med å sikre bærekraftig turisme.

– Og ikke minst blir resultatene viktige for å forstå hvordan stressfaktorer samlet sett påvirker spekkhoggerne langs kysten vår.

Denne saken ble først publisert i Forskningsmagasinet Apollon. Les originalsaken her.