Sveriges statsminister Ulf Kristersson og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg diskuterer Sveriges vei inn i Nato på en pressekonferanse i Stockholm i mars i år.
(Foto: NTB/Jonas Ekströmer/TT)
Historiske endringer i holdningene til Nato-medlemskap blant svenskene
Andelen svensker som sa ja til Nato-medlemskap økte med hele 35 prosentpoeng på ett år.
Skiftet i holdningene i opinionen savner motstykke i svensk politisk historie.
Det sier Henrik Ekengren Oscarsson, professor i statsvitenskap i en pressemelding fra Göteborgs universitet.
Han er en av forskerne bak en ny analyse som viser at dette er det største og raskeste skiftet i opinionen som er målt noen gang av SOM-instituttet ved universitetet.
Selv sammenliknet med holdningene til kjernekraft etter Fukushima-ulykken i 2011 og flyktningekrisen i 2015, er dette en veldig stor bevegelse.
Spurt siden 1994
SOM-instituttet følger med på folks holdninger til spørsmål som er oppe i den svenske samfunnsdebatten. De har spurt svenskenes om deres syn på svensk Nato-medlemskap siden 1994.
De første 20 årene var holdningene veldig stabile. Det var betydelig flere som var negative enn positive til medlemskap i forsvarsalliansen.
Høsten 2021 var opinionen delt. 29 prosent mente medlemskap var en god idé. Like mange syntes ikke det.
Men Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 forandret alt.
Et jordskjelv
På bare noen få uker endret svenskene totalt holdningen til spørsmålet om Nato-medlemskap.
Vanligvis skjer endringer i politiske holdninger gradvis. Forskerne kaller dette «et jordskjelv» i opinionen.
Andelen positive økte med 35 prosentenheter til 64 prosent fra høsten 2021 til høsten 2022.
Ved siste måling var bare 14 prosent negative til å bli medlem av Nato.
Skjedde i alle partier
Hele det politiske Sverige har endret holdning til Nato-medlemskap.
De aller største endringene har skjedd blant folk som sympatiserer med partiene Liberalerna og Socialdemokraterna.
De som vil stemme på Vänsterpartiet, har beveget seg alle minst.
Et stykke politisk samtidshistorie kaller forskerne det som skjedde våren 2022. Det daværende regjeringspartiet Socialdemokraterna fikk da sine sympatisører og medlemmer til å snu helt i synet på Nato-medlemskap.
Siden slutten av andre verdenskrig hadde partiet vært opptatt av verdien av en nøytralitetspolitikk.
Den 15. mai besluttet de seg for å si ja til et svensk medlemskap i Nato.
Håper på medlemskap i sommer
Noen dager senere, den 17. og 18. mai, leverte Sverige og Finland sine søknader om å bli medlem av forsvarsalliansen.
Finland ble medlem i april. Sverige håper å bli medlem av Nato på Natos toppmøte 11.–12. juli.
Men nå kan valget i Tyrkia sist helg forsinke denne prosessen.
Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan har lenge stukket kjepper i hjulet for svensk medlemskap. Hans utfordrer Kemal Kiliçdaroglu har derimot lovet å godkjenne Sveriges søknad.
Men ingenting ble foreløpig avgjort i denne valgomgangen. Det er nå varslet om en ny valgomgang den 28. mai.
Hva skjer nå?
Dette forventes å forsinke Tyrkias ratifisering av søknaden enda mer, ifølge eksperter som Svenska Dagbladet har snakket med.
Og om Erdogan skulle vinne, er det likevel ikke sikkert han vil slippe Sverige inn i Nato.
Den sittende presidenten har stilt en rekke krav for å godkjenne Sveriges søknad. De har blant annet kritisert Sverige for å ta for lett på terror.
Nå har den svenske Riksdagen vedtatt skjerpede terrorlover. Dette knyttes til Tyrkias krav.
Men om dette vil løse konflikten er usikkert.
Tyrkia-ekspert Einar Wigen ved Universitetet i Oslo sier til NRK at han ikke tror Erdogan vil gi opp forhandlingskortet sitt så lett.
Det har blitt så verdifullt for ham, mener forskeren.
