Ig-nobelprisene går til forskning som kan virke absurd og komisk, men som likevel er seriøs og kan komme til nytte. 

Utdelingen er en skrullete forestilling, med alvorlig undertone. 

Det er tidligere vinnere av ekte nobelpriser, ofte i rare hatter, som overrekker de like ekte, men mindre anerkjente ig-nobelprisene. 

Forskere som slikker på steiner

Kjemi og geologi-prisen gikk til britisk-polske Jan Zalasiewicz for en vitenskapelig artikkel om hvorfor geologer slikker på steiner. 

– Det gjør vi hele tiden. Jeg har selv slikket på minst en million steiner, sa prisvinneren i sin takketale. 

– Når vi er på feltarbeid og plukker opp en stein, kan det være vanskelig å se om den er interessant. Når vi slikker og overflaten blir våt, ser vi det med en gang, sa Zalasiewicz, som demonstrerte teknikken på en stein med et 400 år gammelt fossil. 

Før i tiden hadde ikke geologer instrumenter, mikroskoper eller annet utstyr. De slikket og smakte. I dag er kunsten å smake fossiler utdødd, men slikking er altså fortsatt i bruk, men ikke på dager det regner. 

Nesehår-telling

Hvor mange hår har du i nesa? Og har du samme antall hår i hvert nesebor? 

Det har en gruppe forskere undersøkt, og for det fikk de ig-nobelprisen i medisin. 

– Hvordan endte dere opp med et så hårete prosjekt? spurte nobelprisvinner Eric Maskin da han overrakte prisen, en eske med bitte små brusbokser, til de stolte forskerne. 

– Egentlig studerer vi sykdommen Alopecia areata, som gjør at folk mister hår over hele kroppen. Nesehår forhindrer infeksjoner, så når det forsvinner, har de høyere risiko for å bli syke, fortalte Natasha Mesinkovska under prisutdelingen.

Men da forskerne lette etter informasjon om nesehår i de medisinske lærebøkene, fant de ingenting. Derfor kunne de ikke vite hvor mye nesehår pasientene egentlig mistet. 

– Derfor måtte vi selv kartlegge antall, lengde og plassering av nesehår, fortalte Mesinkovska.

De telte nesehårene på 20 lik og fant ut at de i snitt hadde 120 hår i venstre nesebor og 112 i det høyre. 

Doen som sjekker bæsjen din

Folkehelse-prisen gikk til oppfinnelsen av et toalett som analyserer avføringen din. Doen har innebygd kamera, testutstyr og kan sende informasjonen videre. 

Men hva om det er flere som bruker doen? 

Det går bra, ifølge forskeren bak oppfinnelsen. Toalettet har eget kamera og sensor som kjenner igjen akkurat ditt rumpehull, slik at det blir orden på analysene. 

Nobelprisvinneren i medisin 2021, Ardem Patapoutian, overrakte prisen: 

– Det er en briljant ide. Vi bruker så mye tid på å analysere hva og hvor mye vi spiser, men det som kommer ut av oss er like viktig. Det forteller hva som skjer i kroppen, sa han. 

Ig-nobel-vinneren takket. 

– Toalettet gir en gyllen mulighet til å analysere folks avføring hver gang de går på toalettet. Det gjør at du kan få en helsesjekk hver gang du er på do, sa Seung-min Park fra Stanford University i USA. 

Han innrømmet at de må løse noen problemer rundt personvernet, før toalettet kan komme i bruk. 

Folk som snakker baklengs

En studie på hva som skjer i hjernen på de som snakker baklengs, fikk kommunikasjonsprisen.

Det er gjort mye forskning på hvordan hjernen organiserer lyder til ord, men hittil har forskere forsømt å undersøke personer som snakker baklengs, heter det i den nå prisbelønte studien. 

– Vi bruker uvanlig tale til å forstå mekanismene i normal tale. Baklengs tale er et vindu inn i hvordan hjernen bygger språket, sa prisvinnerne i takketalen – som de holdt delvis baklengs. 

Seksuelt aktive ansjoser påvirker havet

Ansjos samler seg om natten utenfor spanskekysten. Der parer de seg. Aktiviteten skaper små virvler i vannet. 

Forskergruppen som vant fysikkprisen, studerte ansjosen i 14 netter, for å finne ut hvordan mange små fisk bidrar til sirkulasjon i havet. 

Store krefter, som tidevannet, skaper strømmene som flytter vannet rundt i havet og regulerer klimaet.

– Havforskere har trodd at fiskenes bevegelser i havet ikke utgjør noe forskjell. Vi har vist at selv små fisk påvirker hvordan vannet i havet blander seg, sa forskerne i takketalen. 

Elektriske spisepinner, døde edderkopper og sløve studenter

Flere priser ble delt ut. 

Prisen for ernæringsforskning gikk til tre japanske forskere som har undersøkt hvordan elektriske spisepinner og sugerør påvirker smaken av maten. 

Forskere fra India, Kina og USA forvandlet døde edderkopper til bitte små elektroniske gripeverktøy. For denne oppdagelsen fikk de ingeniørprisen. 

Utdanningsprisen gikk til en studie som fant ut at viss studenter forventet å kjede seg på en forelesning, så var sannsynligheten større for at de faktisk kjedet seg på forelesningen. 

Tre amerikanske forskere fikk psykologi-prisen for eksperimenter de gjorde i en bygate. Der fant de ut hvor mange folk som stopper og kikker opp når de ser andre gjør det. 

Du kan se hele prisutdelingen her:

LES OGSÅ:

Tre «revolusjonerende» vitenskapelige oppdagelser som falt sammen med et brak

Årets Ig Nobel prisvinnere er klare – får priser for «unyttig» forskning