I samarbeid med På Høyden
Artikkelen er utgitt av Universitetet i Bergens uavhengige avis, På Høyden.
Dette er Holbergprisen
Holbergprisen er en internasjonal forskningspris som deles ut årlig for fremragende vitenskapelig arbeid innenfor fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi.
Den ble første gang utdelt i 2004, og beløper seg til 4,5 millioner norske kroner.
Alle vitenskapelig ansatte ved universiteter og forskningsinstitusjoner kan nominere kandidater.
Prisvinneren kunngjøres i begynnelsen av mars, og prisutdelingen finner sted andre uken i juni, i Bergen.
Prisen tildeles forskere som har gitt et betydelig bidrag, enten innenfor ett av prisens fagområder, eller ved tverrfaglig virksomhet.
Prisvinneren skal på avgjørende måte ha påvirket internasjonal forskning på området, for eksempel ved utvikling av ny teori, ny bruk av eksisterende teorier eller ved metodene som benyttes.
Prisen finansieres over statsbudsjettet, og administreres av Universitetet i Bergen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
Referanse: Holbergprisen.no
Den internasjonale forskningsprisen Holbergprisen deles årlig ut i Bergen. Den prestisjetunge utnevnelsen skal gå til forskere som har utmerket seg innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi.
Alle vitenskapelig ansatte ved universiteter og forskningsinstitusjoner kan nominere kandidater. Det er Holbergkomitéen som står for den faglige vurderingen av nominasjonene til Holbergprisen.
Hvem som er nominert, blir ikke gjort kjent for de nominerte selv, eller for andre.
Nominasjonsprosessen burde ikke vært hemmelig, mener Alf Gunvald Nilsen, sosiolog og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder.
Han mener en større åpenhet om nominasjoner, kortliste og komiteéns arbeid hadde styrket Holbergprisens legitimitet, og etterlyser mer transparens i prosessene som leder fram til utdelingen av Holbergprisen.
– Når man ikke har noe å skjule, og det man holder på med er problemfritt, er det ingen grunn til å holde det hemmelig, sier han til På Høyden.
- Makten i de akademiske hierarkiene tilhører USA og Europa
I år går Holberprisen til den britiske filosofen Onora O’Neill. Hun er den fjortende vinneren av prisen. I likhet med de øvrige vinnerne er hun en hvit forsker med tilknytning til en vestlig institusjon; University of Cambridge.
I et innlegg i På Høyden kritiseres Nilsen det han betrakter som «Holbergprisens Uutholdelige Hvithet».
– Det Holbergprisen nå reproduserer, er den rådende idé om at makten i de akademiske hierarkiene tilhører USA og Europa. Saken er at vi trenger innsikten fra folk fra sør, og fra forskere med minoritetsbakbrunn, sier Nilsen.
Han mener Holbergprisen bidrar til å sementere den rådende oppfatningen om at god tenkning og banebrytende forskning i hovedsak skjer ved universiteter i Europa og i USA.
Pensum: Hvite menns samlede verker
Og eurosentrismen er ikke bare et isolert problem for Holbergprisen, mener Nilsen.
– Dette er en utfordring som gjelder hele samfunnsvitenskapen og humaniora. Som kritisk tenkende mennesker må vi være villige til å se på den gjeldende kanon i vårt fag. Vi må se på hvem som skriver lærebøkene, hvem vi løfter fram som gode forskere, hvilke teoretikere som står på pensum. Vi kan ikke fortsette å la generasjon etter generasjon av studenter tro at det bare er døde, eller nesten døde, hvite menn som har noe gyldig å si om samfunnet.
- Et vidtfavnende problem i akademia
Sigmund Grønmo er leder for Holbergprisens styre. Ellen Mortensen er faglig leder.
Begge hilser de debatten om eurosentrisme i akademia velkommen.
Til På Høyden uttrykker begge at de har en viss forståelse for synspunktene til Alf Gunvald Nilsen.
– Ressursfordelingen i verden er ikke rettferdig, og dette avspeiles i den akademiske verden. Dette er en bekymring vi deler, sier Ellen Mortensen.
– Vi setter pris på Nilsens påpekning. Han setter her søkelyset på en strukturell skjevhet som vi kan enes om at gjelder for hele den akademiske verdenen. Fraværet av minoriteter og personer fra det globale sør er et vidtfavnende problem i hele akademia, sier styreleder Sigmund Grønmo.
Han fortsetter:
– Men hvordan man skal bøte på denne strukturelle skjevheten, er et komplisert og langsiktig arbeid som ikke Holbergprisen alene kan løse, sier Grønmo.
«Strengt konfidensielt»
Det er Holbergkomiteens fem medlemmer som står for den faglige vurderingen av nominasjonene til Holbergprisen. De utarbeider innstillingen om hvem de mener bør få prisen.
På Holbergprisen.no står det at «Nominasjonene er strengt konfidensielle og skal ikke gjøres kjent hverken for den nominerte eller andre, heller ikke etter at prisvinner er kunngjort».
Grønmo og Mortensen viser til at de ikke har noen innflytelse over hvem som skal få Holbergprisen.
– Som styreleder og faglig leder følger vi de formelle prosedyrene og retningslinjene som prisens troverdighet og tillit bygger på. Vi kan ikke, vi skal ikke og vi vil ikke personlig bestemme hvem som skal få Holbergprisen, sier Grønmo.
Han understreker at han som leder av Holbergprisens styre har et begrenset handlingsrom.
– Holbergprisen er opprettet av Stortinget, og UiB forvalter prisen på vegne av Kunnskapsdepartementet. Som styreleder og faglig leder må vi forholde oss til de rammene og retningslinjene som er bestemt for prisen, sier Grønmo.
Mener Grønmo og Mortensen uttøver maktteknikk
Ansvarsfraskrivelse, mener Nilsen.
– Jeg registrerer at Mortensen og Grønmo henviser til Nobelprisens konfidensialitet rundt nominasjonene. Dette er et eksempel på hvordan Mortensen og Grønmo bruker en kjent maktteknikk. De peker på formaliteter og prosedyrer, og hever seg over diskusjonen gjennom dette. Samtidig toer de sine hender for ethvert ansvar, sier Alf Gunvald Nilsen.
Faglig leder Mortensen er klar på at personer fra det globale sør har vært å finne blant de nominerte kandidatene. Men Holbergstyret vil ikke åpent dokumentere dette, ettersom nominasjonene er hemmelige.
– Ville det ikke styrket prosessens legitimitet om den var mer åpen?
– Evalueringen av de nominerte kandidatene er delegert til en faglig komité. Nominasjonene er konfidensielle, og dermed kan verken Nilsen eller andre få innsyn i hvem som blir vurdert til Holbergprisen til enhver tid. Vi kan forsikre Nilsen om at det finnes personer fra de gruppene han etterlyser blant de nominerte. Men rase, etnisitet, kjønn og geografisk opprinnelse, er ikke faktorer som inngår i vurderingen. Fagkomitéen ser utelukkende på forskningens kvalitet, sier Mortensen.
– Dette er ikke Grand Prix
– I mange sammenhenger regnes det som ettertraktet å komme på en kortliste, og det å være blant de få nominerte til en høythengende pris regnes som prestisjefylt. Har dere vurdert å la kortlistene bli offentlige?
– Dette er ikke aktuelt. Konfidensialiteten har vi ikke fordi vi har noe å skjule, eller fordi prosessen er uforsvarlig. Den har vi av hensyn til kandidatene selv, sier Grønmo.
– Dette er ikke Grand Prix, hvor man kan ringe inn og stemme på «sin» kandidat. De aller fleste priser av dette kaliberet har regler om konfidensialitet med den hensikt å skjerme de involverte personene, samt komiteens arbeid. Her er vi helt på linje med den generelle praksis for vurdering i akademia forøvrig. Bedømmelser og vurderinger skal behandles konfidensielt, av hensyn til kandidatene selv. Styret kan ikke gripe ikke inn i fagkomiteens vurderinger, men påser at prosessen er korrekt og forsvarlig, sier Grønmo.
– Konfidensialiteten er med på å sikre integritet i alle ledd av prosessen, sier Mortensen.
Etterlyser debatt innenfor Holbergprisens rom
Hvem som får Holbergprisen har nasjonal og internasjonal interesse. Prisvinnerne får bred medieomtale.
– Dette rommet bør styret benytte seg av. Holbergprisen bør bruke noe av sin prestisje og posisjon til å sette eurosentrisme som akademisk problem på dagsorden. Hvis Grønmo og Mortensen tar denne skjevheten i tildelingene på alvor, som de sier de gjør, bør de bruke noe av sin tid til å drive fram en diskusjon omkring dette, mener Nilsen.
– Vil ikke det være i tråd med prisens hensikt å sette eurosentrisme som akademisk problem på dagsorden, Mortensen og Grønmo?
– Nettopp her har vi et handlingsrom: Det Holbergprisen kan gjøre, er å fremme den offentlige debatten om nettopp slike spørsmål. Det gjør vi også, blant annet gjennom Holbergdebatten. Dette er en arena der spørsmål som eurosentrisme og mekanismene som gjør at den vestlige forståelseshorisonten ofte befester seg selv, kan problematiseres og debatteres. Holbergprisen avspeiler på sin måte strukturelle skjevheter i og utenfor akademia, men kan gjennom slike arrangement bidra til å rette søkelyset mot nettopp slike strukturelle problemer, sier Mortensen.
Hun sier at Holbergprisen ønsker å være så transparent som de finner forsvarlig:
– Vi fører statistikker over de nominerte. Anonymiserte statistikker over hvem som nominerer og den geografiske tilhørigheten til de nominerte, er ingen hemmelighet. Men navnene vil ikke bli offentliggjort, sier Mortensen.
Statistikken forteller bare noe om hvilken institusjon de nominerte er primært tilknyttet, ikke hvor de kommer fra. En forsker som er født og oppvokst i Senegal, men som har hatt sin karriere ved Stanford, vil dermed framstå som en person fra USA i statistikken.
– Dette er en kompliserende faktor: For en fremragende forsker fra det globale sør er det lettere å få tilgang til ressurser samt få gjennomslag hvis man arbeider ved et vestlig universitet. Mange gode forskere velger derfor å søke tilknytning til et universitet som regnes som vestlig, sier Mortensen.
– Kan den «uutholdelige hvitheten» du peker på komme som følge av den underliggende brain drain-prosessen som har vært virksom siden midten av forrige århundre, Nilsen?
– Det er sant at det finnes en elite av forskere fra det globale sør som befinner seg i det globale nord. Men dette er en sekundær problemstilling. Hovedproblemet er at prisen hvert eneste av de fjorten årene den har eksistert, har gått til hvite, vestlige akademikere, sier Nilsen.
–Akademiske hierarkier er i stor grad formet av eurosentrisme
Han mener Grønmo og Mortensen burde utvise en større forståelse for hvordan eurosentrisme virker, og hvordan de selv er en del av en maktstruktur.
– Vi vet godt at de som sitter på toppen av hierarkier ikke bare sitter der av meritokratiske grunner – de sitter der som oftest også på grunn av andre faktorer, som rase og kjønn. Dette vet sosiologen Sigmund Grønmo og kjønnsteoretikeren Ellen Mortensen godt. Og akademiske hierarkier er i stor grad formet av en eurosentrisme som ikke anerkjenner kvaliteten, viktigheten, og relevansen av det intellektuelle arbeidet som gjøres av akademikere fra det globale sør eller med minoritetsbakgrunn. Det er slående at personer som på grunnlag av sin forskning burde være klar over hvordan slike maktstrukturer virker, ikke også anerkjenner hvordan eurosentrismen virker inn på prisen de selv styrer, sier Alf Gunvald Nilsen.
– Det er jo nettopp vår felles forståelse av de strukturelle skjevhetene som er viktig her, men samtidig må vi også forstå at handlingsrommet i forbindelse med Holbergprisen er begrenset, sier Mortensen.
Mener informasjon ikke er godt nok som mottiltak
Sammen med Grønmo har hun skrevet et tilsvar til Nilsen, hvor de sier at prisen med fordel kunne blitt bedre kjent utenfor vesten, og at bedre informasjon kunne ført til at flere akademikere fra Asia, Afrika og Latin-Amerika dermed ville bidra med nominasjoner.
At Holbergprisen kanskje ikke er så godt kjent utenfor de vestlige institusjonene, holdes fram som en mulig forklaring på hvorfor hvite akademikere er overrepresentert blant prisvinnerne.
Grønmo og Mortensen skriver at «Den aller viktigste oppgaven er å gjøre prisen kjent over hele verden og å motivere til nominasjoner av kandidater fra ulike deler av verden og med ulik bakgrunn.»
Alf Gunvald Nilsen kjøper ikke denne argumentasjonen. Å drive bedre informasjonsarbeid er ikke nok, mener han.
– Hvis det å drive informasjonsarbeid er det beste de kan gjøre med den systematiske hvitheten blant vinnerne, så er det forsvinnende lite, sier Nilsen.
Demografisk balanse i fagkomitéen
Han er også kritisk til Holberkomitéens sammensetning.
I dag er fagkomitéen ledet av Pratap Bhanu Mehta fra New Dehli. Øvrige medlemmer er Dame Hazel Genn, London, Björn Wittrock, Sverige, Mary Beard, Cambridge og Graeme Turner, Queensland.
– I Asia, Afrika og Latin-Amerika bor 85 prosent av verdens befolkning. Hvis Holbergprisen vil være en internasjonal pris, bør Holbergkomitéen gjenspeile dette, sier Nilsen.
Han viser til bare to av de femten personene som har vært medlemmer av komiteen ikke-vestlige eller hatt minoritetsbakgrunn. Det gir en rimelig lav prosentandel, sier Alf Gunvald Nilsen.
Det er Holbergprisens styre som utnevner fagkomiteen. Et komplisert arbeid, forteller Mortensen.
– Vi legger stor vekt på at sammensetningen av komiteen over tid skal være balansert langs ulike dimensjoner, inkludert geografisk bakgrunn, kjønn og faglig tilhørighet.
– Men selv om vi bestreber oss på å gi komiteen en sammensetning som ikke er skjev, har vi ingen garanti for at vi får en bedre balanse mellom nord og sør, minoritet og majoritet blant prisvinnerne.
Taushet, skuldertrekk og blanke blikk
Nilsen arbeidet tidligere som førsteamanuensis i sosiologi ved UiB. Han ble frustrert over det han mener er en manglende vilje i kollegiet til å diskutere eurosentrisme som akademisk problem.
– Som sosiolog prøvde jeg å få i gang en debatt om dette. Jeg opplevde å bli møtt med en blanding av skuldertrekk og blanke blikk. Det var veldig liten vilje til å ta problemet med eurosentrisme på alvor, sier han.
Nilsen forteller at han opplevde en taushet rundt dette innenfor sosiologien, en taushet han betegner som klaustrofobisk. Han er nå tilsatt ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging ved Universitetet i Agder.
– Jeg fant ut at det beste var å gå til et annet fag, som ikke er så likegyldig overfor det globale sør og kunnskapen som produseres der.
Artikkelen ble først publisert i På Høyden.
