Er sjefen en dust? Prøv voodoo! (Foto: Victor Moussa / Shutterstock / NTB scanpix)
Er sjefen en dust? Prøv voodoo! (Foto: Victor Moussa / Shutterstock / NTB scanpix)

Voodoo mot sjefen, spytt mot skitt og lukten av én flue i vinen

Årets IgNobel-priser er delt ut.

Published

Hver september hedres forskning som først får folk til å le, og så til å tenke ved Harvard University i USA. Her er IgNobel-prisene for 2018:

Økonomi: Hvis sjefen er en drittsekk – prøv voodoo

Med en bølle som sjef, må det skje før eller senere: Man tar igjen. Det føles nemlig utrolig forløsende, selv om konsekvensene kanskje ikke er så morsomme. Men finnes det en måte å ta igjen uten at det ender i bråk?

Akkurat dette undersøkte Lindie H. Liang og kollegaene hennes. De fant ut at ansatte følte seg bedre etter å ha mishandlet en voodoo-dukke som forestilte sjefen. Hvorvidt sjefen merket noe, står det ingenting om.

Her kan du lese studien selv. Den ble publisert i tidsskriftet The Leadership Quarterly.

Reproduktiv medisin: Mål tissen med frimerker

Forskningen bak denne prisen foregikk på 1980-tallet. Da testet to forskere fra Japan ny teknologi for måling av blodgjennomstrømming hos impotente menn. Men det er ikke akkurat japansk høyteknologi vi snakker om. Forskerne limte en remse av papirlapper tilsvarende 10-yen-frimerker rundt penisen til mennene om kvelden. Og så sjekket de om remsene var brutt om morgenen. Mennene med hele remser hadde mer alvorlig sykdom. Så altså:

Lavteknologi – røkla, 1 – 0.

Studien, som er publisert i tidsskriftet Diabetes Research and Clinical Practice, finner du her.

Fredsprisen: Hvorfor skriker og banner folk i bil?

En spørreundersøkelse blant spanske sjåfører viste at spanske sjåfører ofte kjefter og roper ukvemsord i trafikken. Og at slike eposoder som oftest kommer i følge med stress, slitenhet eller visse personlighetstrekk. Bombe.

Studien er publisert i tidsskriftet Journal of Sociology and Anthropology og du kan finne den her.

Ernæringsforskning: Mennesker er dårlig mat

Hvis du noen gang har lurt på hva det ville stått på næringsdeklarasjonen over deg, er dette forskningen for du har lett etter. James Cole har nemlig funnet næringsinnholdet i et menneske. Det er riktignok snakk om et fortidsmenneske, og spørsmålet handler om hvorvidt episoder av kannibalisme rett og slett kan tilskrives matauk. Resultatene antyder imidlertid at vi er vesentlig dårligere mat enn de andre dyra steinalderfolkene satte til livs, så Cole tror de må ha spist hverandre av andre grunner.

Her er studien, som er publisert i tidsskriftet Nature Scientific Report.

Litteratur: Nei, folk leser faktisk ikke bruksanvisningen

Vi omgir oss med masse greier og duppedingser, hver med sin instruksjonsmanual. Men ifølge Alethea L. Blackler og kollegaene hennes kunne produsentene like gjerne spart seg bryet og blekket. Flesteparten av oss leser nemlig ikke manualene likevel. Resultatene viste at deltagerne i undersøkelsen ikke bare unngikk manualene hvis de kunne. De ble aktivt sure hvis de faktisk ble tvunget til å lese dem. De som skydde bruksanvisningen mest, var unge og folk md høy utdanning.

Her er studien, som er publisert i tidsskriftet Interacting With Computers.

Medisinsk utdanning: Denne nye tarm-kikkerten er så fleksibel at jeg kan bruke det på meg selv!

Det nye koloskopet PCF-P240AI er så fleksbelt og lett å manøvrere at man til og med kan bruke det til å undersøke sin egen tarm, skrev Akira Horiuchi begeistret i 2006. Han hadde nemlig prøvd det selv. Hva medforfatteren Yoshiko Nakayama bidro med, er litt mer uklart.

NB! Se artikkel med illustrasjon i tidsskriftet Gastrointestinal Endoscopy.

Kjemi: Spytt som vaskemiddel

Hvem har vel ikke gugga litt på lommetørkleet, for å gnikke bort en flekk? Men hvor godt virker egentlig spytt som vaskemiddel? I 1990 undersøkte Paula M. S. Romão saken, siden de hadde lagt merke til at enkelte konservatorer konsekvent foretrakk å bruke spytt til å rense skit fra skjøre gjenstander. Skuffende nok brukte Romão og co ikke ekte saker i undersøkelsen. Siden stoffet α-amylase ble ansett som den virksomme delen av spyttet, testet de bare det.

Her er studien i tidsskriftet Studies in Conservation.

Antropologi: Sjimpanser etterligner oss like mye som vi etterligner dem

Det er vel ingen overraskelse at vi har en tendens til å bli aper foran sjimpanseinnhegningen i dyrehagen. Mange av oss aper etter apene. Men forskningen til Tomas Persson og kollegaene viser at apene aper like mye. De etterligner nemlig oss. Dette sier visstnok noe om aper. Og om oss.

Her finner du studien i tidsskriftet Primates.

Biologi: Hvor mange vinkjennere trengs det for å lukte en flue i vinen?

Svar: Trolig bare én. I hvert fall hvis vedkommende er en del av smakspanelet som ble rekruttert for å finne ut av det presserende spørsmålet: Kan vi faktisk kjenne forskjell, dersom det kommer én eneste liten bananflue i vinglasset.

Og det kunne de altså. Bananfluehunnene gir nemlig fra seg et luktstoff som er så kraftig at selv én flue er nok til å gi vinen en litt funky odør.

Her er studien, som er publisert i tidsskriftet Journal of Chemical Ecology.

Medisin: Kan berg- og dalbaner fjerne nyrestein?

Medisin kan være så mangt. Marc A. Mitchell og David D. Wartinger viste i 2016 at noen omganger i en skikkelig berg- og dalbane så ut til å løsne nyrestein. Særlig hvis du sitter bakerst i toget. Testen ble imidlertid utført med en modellnyre, så det trengs mer forskning på mennesker før pasientene kan sendes til Tusenfryd på blå resept.

Her er studien, som ble publisert i tidsskriftet The Journal of the American Osteopathic Association.