– Jeg synes brexit er en fryktelig katastrofe. Ikke fordi jeg elsker EU – det er store problemer med EU – men problemene med implodert nasjonalisme er mye verre, sier årets vinner av Holbergprisen. (Foto: AP Photo, Tim Ireland, NTB scanpix)
– Jeg synes brexit er en fryktelig katastrofe. Ikke fordi jeg elsker EU – det er store problemer med EU – men problemene med implodert nasjonalisme er mye verre, sier årets vinner av Holbergprisen. (Foto: AP Photo, Tim Ireland, NTB scanpix)

Britisk rasismeforsker:
– Brexit er en fryktelig katastrofe

Gjennom flere tiår har den anerkjente britiske akademikeren Paul Gilroy forsket på rasisme. Nå ser han med gru på strømningene som virvles opp gjennom brexit.

Published

– Storbritannia er et lite land, som likevel har en stor økonomi som er blåst opp av den imperialistiske fortiden. Vi er nødt til å justere selvforståelsen slik at den blir i takt med virkeligheten. Storbritannias posisjon har vært nedadgående, og toppen av kurven ble nådd for lenge siden. Mange nekter å innse denne uunngåelige utviklingen i historien, og det ligger mye rasisme i disse vrangforestillingene, sier Gilroy til NTB.

Torsdag ble det kjent at den britiske professoren tildeles Holbergprisen på 6 millioner kroner av den norske staten.

Juryen beskriver ham som en uredd antirasist som har hatt stor betydning for en rekke fagfelt, inkludert kulturstudier, kritiske rasestudier, sosiologi, historie, antropologi og afroamerikanske studier.

– Katastrofe

Med brexit som bakteppe, ser Gilroy ikke særlig optimistisk på utviklingen i hjemlandet.

– Jeg synes brexit er en fryktelig katastrofe. Ikke fordi jeg elsker EU – det er store problemer med EU – men problemene med implodert nasjonalisme er mye verre, sier han.

Professoren var på vandring ved en fjord nord for Tromsø da resultatet fra brexit-folkeavstemningen ble kjent i 2016. Han beskriver fredfulle og vakre omgivelser som sto i sterk kontrast til egen reaksjon på det som hadde skjedd i Storbritannia.

– Jeg gråt. Jeg var sjokkert. Jeg følte at så mange av de tingene jeg hadde prøvd å identifisere og peke ut i arbeidet mitt, kom tilbake for å ødelegge det jeg opplever som verdifullt, sier han.

I tiden som fulgte, registrerte myndighetene en kraftig økning i rasistisk og religiøst motivert kriminalitet. I tillegg ble parlamentarikeren Jo Cox drept.

– Alt dette er symptomer på problemer jeg har prøvd å beskrive i arbeidet mitt, sier Gilroy.

– Vrangforestillinger

Kulturforskeren har lenge studert Storbritannias imperialistiske arv og hvordan dette påvirker dagens samfunn. Han mener mange lider av vrangforestillinger.

– Vi er et veldig delt land. Halvparten ønsker fortsatt å være storslagne, mens den andre halvparten er klare til å gjøre justeringer som tilpasser seg Storbritannias reduserte betydning i verden, sier han.

– Men hva kan man gjøre for å snu utviklingen?

– Folk må forstå historien til det britiske imperiet. De lærer det ikke skikkelig på skolen. I tillegg må man rydde opp i forestillinger fra andre verdenskrig, sier han.

Med det sistnevnte mener Gilroy at Storbritannia bør kvitte seg med tanker om at man er «unike, spesielle og mektige» i lys av det som skjedde under andre verdenskrig.

– Krigen tar fortsatt mye plass i landet vårt. Og retorikken smitter over på andre debatter. Det sies at innvandrere «invaderer» oss på samme måte som tyskerne. Og at EU er som nazister.

Verdensborger

Selv beskriver Gilroy seg som en verdensborger, og han mener at flere «bør tenke forbi grensene i sin nasjonale tilhørighet».

Han trekker linjer til den dansk-norske forfatteren og vitenskapsmannen Ludvig Holberg, som har gitt navn til prisen han nå tildeles.

– Holberg var en reisende som blant annet kom til England og flyttet til Danmark fra Bergen. Det er noe spesielt med folk som bor i havnebyer, hvor folk jobber på sjøen. Man får en annen tilhørighet til land, sier Gilroy.

Han ønsker å takke folk i kystlandet Norge, som han har besøkt flere ganger, for sjenerøsiteten.

– Du vet, jeg kunne aldri ha fått denne prisen i hjemlandet mitt.

– Hvorfor ikke?

– Fordi når du påpeker ting som er ubehagelige, så belønner de deg ikke.