– Det var sterkt å høre Uhlenbecks prisvinnertale, sier professor ved Matematisk institutt ved UiB, Inga Berre. (Foto: Eivind Senneset, UiB)
– Det var sterkt å høre Uhlenbecks prisvinnertale, sier professor ved Matematisk institutt ved UiB, Inga Berre. (Foto: Eivind Senneset, UiB)

- Nå angår Abelprisen plutselig mange flere

Da Karen K. Uhlenbeck som første kvinne mottok Abelprisen gjorde det inntrykk på norske matematikere i salen.

Publisert

– Det at en kvinne fikk prisen, satte på en måte Abelprisen på plass, og det viser at alle kan få den. Og jeg opplevde også at det også ble litt mer oppmerksomhet fra pressen fordi det var en kvinne som fikk den.

Grete Usterud Fenstad. (Foto: Universitetet i Oslo (UiO))
Grete Usterud Fenstad. (Foto: Universitetet i Oslo (UiO))

Det sier Grete Usterud Fenstad, pensjonert førsteamanuensis i matematikk med statistikk som felt. Hele karrieren har hun jobbet på Universitetet i Oslo, etter at hun var ferdig med studiene i 1957. Hun har vært underviser, forsker og en periode bestyrer for matematisk institutt.

Tirsdag var Fenstad i salen da matematiker Karen Uhlenbeck fikk overrakt Abelprisen som første kvinnelige vinner.

– Det var en veldig fin forestilling, sier Fenstad.

Sjeldne kvinner

Selv om mange er opptatt av at prisen for første gang går til en kvinne, tror ikke Fenstad at fokuset er like stort på akkurat det, innad i matematikkmiljøet.

Selv har hun opplevd det som greit å jobbe i et mannsdominert matematikermiljø, men hun syntes det var fint å etter hvert få flere kvinnelige kolleger på instituttet.

Prisvinner Karen K. Uhlenbeck har siden 1993 drevet en mentorordning for kvinner, med mål om å få flere kvinner inn i matematikkfeltet. Nå gir hun dessuten to organisasjoner som representerer matematikere med minoritetsbakgrunn, halvparten av Abelprispengene.

– Hun er opptatt at hun er en kvinnelig rollemodell, og hun har gjort mye for å trekke kvinner frem, sier Fenstad.

– Jeg opplever ikke at kvinner diskrimineres i matematikkmiljøet, men det er kanskje sånn at vi kvinner gjerne vil være sikre på at vi er gode før de står fram med noe. Det har jeg sett blant studentene også.

Fenstad tror det kan ha en positiv effekt at Uhlenbeck fikk Abelprisen som første kvinnelige vinner.

– Jeg tror at det kan gjøre inntrykk på kvinner. De ser at kvinner er gode i matematikk. Det finnes jo en oppfatning om at kvinner ikke er det, sier den Fenstad.

– Viktig for matematikken

– Med denne utdelingen angår Abelprisen plutselig mange flere. Det er viktig for matematikkfaget.

– Inspirerende, sier professor Inga Berre. (Foto: Eivind Senneset, UiB)
– Inspirerende, sier professor Inga Berre. (Foto: Eivind Senneset, UiB)

Det skriver professor ved matematisk institutt ved Universitetet i Bergen, Inga Berre i en e-post til forskning.no, på spørsmål om hva tildelingen betyr for henne som kvinnelig matematiker.

Også Berre var i salen da Karen Uhlenbeck mottok Abelprisen tirsdag.

– Det var sterkt å høre Uhlenbecks prisvinnertale der hun anerkjente hvordan utdanningsmulighetene som var blitt kjempet fram av andre, gjorde at hun selv ble en del av den første generasjonen kvinner som kunne satse på matematikken.

– I en verden der muligheter og rett til utdanning fremdeles er svært ulikt fordelt er Uhlenbecks originale og banebrytende arbeider en inspirasjon til fortsatt arbeid for endring, sier Berre.

Gjorde sterkt inntrykk

Talen til Karen Uhlenbeck berørte også Anne Husebekk, rektor ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Hun var også tilstede på prisoverrekkelsen.

– Hun sa at hun kunne takke den andre feminismebølgen på 60- og 70-tallet, og at hadde hun blitt født bare noen år tidligere, hadde hun ikke blitt matematiker.

– Det gjorde sterkt inntrykk. Det kan være lett å glemme at noen kvinner har gått i bresjen.

– Gjorde sterkt inntrykk, sier Anne Husebekk. (Foto: Torbein Kvil Gamst)
– Gjorde sterkt inntrykk, sier Anne Husebekk. (Foto: Torbein Kvil Gamst)

Husebekk er ikke matematiker selv, men lege og professor i immunologi. Men som sjef for et av landets universiteter har hun ansvar for både studerende og ansatte matematikere.

– Gjør det enklere å tro på eget talent

– Som rektor ved et av Norges universiteter – gjør du noe spesielt for kvinnelige matematikere?

– Vi har spesielle rekrutteringsprogrammer for unge kvinner i realfagene, men ikke noe spesielt program for kvinner til matematikkfaget.

Men hun håper å rekruttere flere kvinner til matematikk, og til de andre realfagene, framover.

– I realfagene trenger vi fremdeles flere kvinnelige fagansatte. Det viktigste er å få kvalifiserte kvinner til å søke, og vi skal sørge for at de trives!

– Men det krever også at kvinner har tro på sitt eget talent, for eksempel i matematikk, sier Husebekk til forskning.no.