FNs klimapanel (IPCC) og den omdiskuterte Kyotoavtalen baserer seg tungt og ukritisk på et argument som ikke viser seg å holde stikk vitenskapelig sett, hevder en ny og oppsiktsvekkende studie.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hvor mange ganger har vi ikke fått høre at temperaturstigningen på 1900-tallet ikke ligner noen annen temperaturøkning de siste tusen årene?
At 1990-tallet var tusenårets varmeste tiår? Og at det derfor er høyst sannsynlig at temperaturøkningen skyldes menneskenes utslipp av såkalte klimagasser? Dette er en av hjørnesteinene i argumentasjonen til FNs klimapanel.
Hva om det ikke er sant?
En mengde feil
Grunnlaget for denne påstanden står nå i fare for å smuldre opp. To kanadiske forskere har foretatt en kritisk gjennomgang av en studie fra 1998 - en studie som har vært svært viktig for forskeres og beslutningstageres oppfatning av den globale klimautviklingen de siste årene.
De kanadiske forskerne viser at studien fra 1998 inneholder en mengde feil, som de korrigerer. Med samme metode, og samme datakilder, viser de deretter at temperaturøkningen på 1900-tallet slett ikke er eksepsjonell i dette årtusenet. Faktisk var det en god del varmere på 1400- og 1500-tallet.
For å forstå hvor opprørende det bør være dersom den nye studien viser seg å være vanntett, bør vi først ta en liten historisk gjennomgang:
Fossilt brensel og klima
Global oppvarming er et begrep som fant sin plass på den politiske agendaen i de varme somrene sent på 1980-tallet, etter hvert som en svært viktig del av vokabularet for forskere og beslutningstakere som prøvde å forstå menneskenes innvirkning på miljøet.
Et viktig spørsmål var som følger: Er det slik at menneskenes aktiviteter, spesielt bruken av fossilt brensel for å skaffe energi, påvirker klimaet, og i så fall, hva bør vi gjøre? Spørsmålet ble ansett som så viktig at FN, sammen med World Meteorological Organization, dannet FNs klimapanel (U.N. Intergovernmental Panel on Climate Change - IPCC) i 1988.
Tidligere klimaforandringer
I sine rapporter fra 1900 og 1995, gjorde IPCC en klar identifisering av to store klimatiske hendelser i det foregående tusenåret.
Den første var en varm periode i middelalderen fra rundt år 800 til år 1300 - da vikingene koloniserte Grønland, med temperaturer så mye som to grader varmere enn dagens gjennomsnittstemperatur.
Den andre var den mye kjøligere, den såkalte lille istid, fra rundt år 1300 til år 1900 - da Themsen frøs til regelmessig i London.
Oppvarming
Identifikasjonen av disse to periodene var understøttet og bekreftet av mengder av studier gjort av kvartærgeologer i løpet av 1900-tallet. Klimaforandringene skal ha blitt merket over hele verden, fortalte overbevisende data hentet fra hele kloden.
Forskerne var også enige seg imellom om at det hadde skjedd en gradvis oppvarming på 1900-tallet; på vei ut av lille istid, men forklaringen på temperaturforandringen var årsak til heftig diskusjon: Var det den stadig økende mengden med drivhusgasser som spilte hovedrollen, eller var kanskje forandringer på solen viktigere?
Solvariasjon
Annonse
Ett standpunkt som ble opprettholdt var som følger: Dersom det var signifikant høyere gjennomsnittstemperaturer i verden for ikke alt for lenge siden, men før menneskeskapte klimagasser ble relevante i det hele tatt, er det ikke nødvendigvis noe som tilsier at dagens temperaturer er noe uvanlig.
Langvarige observasjoner av sola viste da også at det var en samvariasjon mellom endringer i solaktiviteten og de to store klimatiske hendelsene de siste 1 000 årene, uten at dette påviser noe årsaksforhold. Aktiviteten har faktisk økt på sola i løpet av den maks 0,6 graders oppvarmingen mange tror har funnet sted på jorda det siste hundreåret.
Kyotoprotokollen
FNs medlemsland møttes til flere bekymrede konferanser i løpet av 1990-tallet. Ved den tredje rammeverkskonferansen i Kyoto i Japan i 1997 ble Kyotoprotokollen til.
Dette var et konkret resultat av bekymringen, et internasjonalt rammeverk, eller regelsystem, utviklet for å redusere utslippene av drivhusgasser, i håp om å stanse det som mange etter hvert oppfattet som en skadelig og menneskeskapt oppvarmingsprosess. Å få den iverksatt skulle imidlertid vise seg å være vrient.
Debatten hadde nemlig ikke lagt seg. Var klimagassene eller sola den viktigste årsaken til oppvarmingen? Usikkerheten var stor, men en ny studie skulle få stormen som raste i det vitenskapelige miljøet til å løye en smule.
Hockeykølla
I 1998 publiserte Mann, Bradley og Hughes en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Nature, hvor de bagatelliserte den varme perioden i middelalderen og den nyligere lille istid, som mindre distinkte, moderate klimavariasjoner som kun gjaldt for Europa og den nordlige halvkule, og derfor ikke kvalifiserte som globale trender.
I den samme studien gjorde forskerne en analyse av temperaturutviklingen på den nordlige halvkule. Funnene de presenterte var meget oppsiktsvekkende.
Den grafiske fremstillingen av resultatene går nå under kallenavnet hockeykøllegrafen. Grafen viser temperaturutviklingen de siste tusen årene. Som en liggende hockeykølle er den relativt flat de første 900 årene, og viser så en dramatisk oppgang de siste 100 årene.
- Avvikende temperaturutvikling
Grafen var iøynefallende. Slutten på 1900-tallet syntes å være uvanlig varmt - varmere enn noen annet tidspunkt de siste 1 000 årene.
Annonse
"Dette er hockeykøllegrafen slik den fremstilles i IPCCs rapport fra 2001 (Third Assessment Report). De grå feltene representerer usikkerhet. (Illustrasjon: IPCC)"
Forskerne konkluderte: “Våre resultater antyder at slutten på 1900-tallet er avvikende sett i sammenheng med minst det siste årtusenet. 1990 var det varmeste tiåret, og 1998 det varmeste året, med moderat høy sikkerhet.”
- Det ser virkelig ut som den nylige oppvarmingen bare kan forklares med drivhusgasser, mente Mann den gangen. Implikasjonen var at klimaet var i dramatisk endring, og at menneskene var ansvarlige.
Stor gjennomslagskraft
Studien fikk en enorm innvirkning. FN brukte for eksempel forskningsrapporten til å erklære 1990-tallet for det varmeste tiåret, og 1998 som det varmeste året på 1 000 år. Talløse nyhetsartikler har ble skrevet med samme vinkel: De siste årene har vært uvanlig varme, klimaet i dag setter den ene rekorden etter den andre.
Anstrengelsene for å begrense utslippene av klimagasser økte. Selv om studien fra Mann, Bradley og Hughes gikk stikk i strid med mye av den vitenskapelige litteraturen, begynte talsmenn for menneskeskapt global oppvarming å promotere forskningsrapporten som den definitive globale temperaturhistorien.
Innen et år festet hockeykøllegrafen seg, og den dukket opp i offisielle dokumenter over alt.
Understøttet politiske avgjørelser
I 2001 fikk denne studien en svært sentral plass i rapporter og andre dokumenter fra IPCC. Klimapanelets syn på 1990 tallet som det varmeste tiåret og 1998 som det varmeste året, spredte seg raskt til styresmakter i forskjellige land, og ble brukt til å understøtte viktige politiske avgjørelser.
Som sagt; hva om dette ikke er sant? I det vitenskapelige miljøet har hockeykøllegrafen vært mildt sagt kontroversiell.
Et av de tyngste argumentene mot Manns studie fra 1998 har vært at han kombinerer studier av paleolkimatiske data (treringer, iskjerner, osv) for tidsrommet fram til 1860, med direkte observerte temperaturdata fra 1860 og framover. Mange har kritisert denne sammenkoblingen.
Sluttet i protest
Annonse
For eksempel kom et alvorlig angrep på studien i mars i år, fra Willie Soon og Sallie Baluinas ved Harvard Institute of Astrophysics. I tidsskriftet Climate Research publiserte de en studie hvor de hadde analysert 240 studier av indirekte klimaindikatorer, og konklusjonen var at den varme perioden i middelalderen og den seinere, lille istid, faktisk var globale fenomener, og ikke begrenset til Europa og det nordamerikanske kontinentet.
Denne studien skapte høytrykk i det vitenskapelige miljøet. Fordi artikkelen ble publisert i tidsskriftet, og sjefredaktøren nektet å tilbakekalle den etter kritikk, annonserte tre av underredaktørene at de ville gå av i protest. Dette illustrerer vel at forskningsfeltet er preget av sterke følelser.
Det siste kapitlet i historien handler om studien som ble publisert i forrige uke. Den kan komme til å sørge for at hockeykøllegrafen aldri brukes i fremtiden for å begrunne noen form for klimapanikk, og kanskje ender den debatten om grafen for godt. Den nye studien går nemlig direkte på selve studien fra 1998.
Fant mange feil
Studien det er snakk om, er gjennomført av Stephen McIntyre og Ross McKitrick. Den første er en statistikkekspert som arbeider i gruveindustrien, og den andre er professor i økonomi ved University of Guelph i Ontario.
Basert på at Manns medarbeidere hadde vanskeligheter med å skaffe McIntyre datasettet bak studien fra 1998, tenkte McIntyre at det var mulig at ingen hadde bedt om datasettet tidligere, og at det ville være interessant å prøve å reprodusere grafen. Han kontaktet McKitrick for å diskutere dette.
Når disse to så skulle gå gjennom dataene i Manns studie, for å se om resultatene kunne reproduseres, oppdaget de det som karakteriseres som alvorlige problemer.
Feilene i studien var så alvorlige, at den ifølge McIntyre og McKitrick ikke kan brukes til sammenligninger mellom dagens klima og klimaet i tidligere århundrer. Påstandene om 1990-tallet som det varmeste tiåret, og 1998 som det varmeste året, er uten substans.
- Hockeykøllegrafen er først og fremst et produkt av dårlig databehandling, foreldede data og ukorrekt utregning av hovedkomponenter, skriver McIntyre og McKitrick i artikkelen, som er publisert i tidsskriftet Energy & Environment.
Forkortede tidsserier
Mange av feilene kan virke som slurv, for eksempel har målinger blitt tilskrevet feil årstall, og tabeller har blitt fylt opp med identiske tall for forskjellige indirekte klimaindikatorer fra forskjellige år.
Mann har brukt foreldede data i mange tilfeller, og McIntyre og McKitrick skriver at dataene allerede var foreldet i 1998 da studien ble publisert - i to av tidsseriene var oppdaterte versjoner tilgjengelig allerede i 1991-1992.
Mer alvorlig er kanskje de ubegrunnede forkortelsene av flere tidsserier. For eksempel begynner temperaturserien for Sentral-Europa i 1550, heller enn 25 år tidligere. Dataene for de 25 årene er tilgjengelige, og forkortelsen innebærer å fjerne de varmeste dataene i serien. Forkortelsene kan ikke begrunnes, og ble ikke oppgitt i studien, skriver McIntyre og McKitrick.
Annonse
Korrigerte og regnet om igjen
De har korrigert feilene de har funnet, og gjort utregningene på nytt - med samme metode som Mann. Det nye resultatet bestrider 1998-studiens konklusjoner om det unike ved klimaet på 1900-tallet. Grafen ser nå helt annerledes ut, og er ikke lenger en hockeykølle.
- Deres egne metoder, nøyaktig brukt på deres egne intenderte kildedata, ga en temperaturindeks for den nordlige halvkule hvor 1900-tallet er ueksepsjonelt sammenlignet med foregående århundrer, og viser verken uvanlig høye middeltall eller variabilitet, skriver McIntyre og McKitrik.
"Dette er McIntyre og McKitricks versjon av grafen (rød), sammen med origonalversjonen til Mann (blå)."
Mange spørsmål melder seg: Hvorfor har ikke IPCC foretatt en tilsvarende analyse på egen hånd? Hvorfor har et vitenskapelig arbeid med alvorlige feil fått en sentral plass i rapporten fra 2001?
Åpen tilgang
Og ikke minst: Hvorfor skal vi feste mer lit til denne nye studien?
- Denne studien har makt til å endre debatten om menneskeskapt global oppvarming radikalt. På grunn av den potensielle viktigheten, publiserer vi den separat fra resten av utgaven av Energy and Environment hvor den er trykket, og gir åpen tilgang til den, slik at alle som har en interesse i disse sakene kan lese den og vurdere den på egen hånd, skriver tidsskriftets utgiver W.O. Hughes på Energy & Envirnoments nettsider.
Åpenheten lover godt, men det har allerede blitt stilt spørsmål ved hvorfor denne studien ikke er publisert i Nature, hvor Mann publiserte sin studie i 1998. Mann gjorde imidlertid aldri sine data tilgjengelige på Internett, slik McIntyre og Mckitrik har gjort nå.
- Dersom en studie skal være basis for store politiske avgjørelser, må originaldata gjøres tilgjengelige, og resultatene må være reproduserbare. Dette er grunnen til at vi i vårt tilfelle har lagt alt ut på Internett, og inviterer til gransking utenfra, har McKitrick sagt til USA TODAY.
Klimaskeptikere
I alle fall den ene av studiens forfattere har uttalt seg kritisk om påstander omkring menneskeskapt global oppvarming tidligere, og det bør også nevnes at redaktøren for tidsskriftet Energy and Environment, britiske Sonja Boemer-Christiansen, har uttalt seg meget kritisk til Kyotoprotokollen, og uttrykt sin støtte til miljøskeptikere som for eksempel Bjørn Lomborg.
Michael Mann selv har karakterisert studien som et politisk stunt, tilsynelatende til og med før han hadde lest rapporten. Han hevder også at McIntyre og McKitrik (eller M&M som de kalles i debatten i kjølvannet av studien) bruker feil data, og at de utelater data.
Han kritiserer også McIntyre og McKitrick for ikke å ha fulgt standardprotokollen for vitenskapelig publisering - nemlig å gi forskerne som blir kritisert muligheten til å vurdere kritikken før publisering, og gi dem en mulighet til å svare på kritikken.
Bare tiden vil vise om studien er vanntett eller ikke, når det vitenskapelige miljøet har dykket ned i materialet og undersøkt om påstandene har tilstrekkelig grunnlag.
Flere kritiske røster
Debatten raser allerede. En ting er sikkert: Dersom disse tallene stemmer, er det mange som mener det er på tide med en endring i debatten om menneskeskapt global oppvarming.
Hva norske forskere mener om studien kan du lese i en egen artikkel.
Kanskje vinden allerede er i ferd med å snu. Kyotoprotokollen henger i en meget tynn tråd, for russerne gir ingen signaler om at de har tenkt å ratifisere, og amerikanerne har meldt seg av for lengst. Samtidig forteller rapporter fra World Climate Change Conference i Moskva i oktober at antallet stemmer fra det vitenskapelige miljøet som stiller seg kritiske til avtalens fundament øker i antall.
Et allerede viktig moment i kritikken mot Kyotoprotokollen er størrelsen på de totale utslippsreduksjonene i forhold til kostnadene med å få i stand avtalen. Den vitenskapelige debatten er følelsesladet - ideologisk, økonomisk og politisk infisert, og dessverre er det ingen som med hundre prosent sikkerhet kan melde en nært forestående frisk bris av fullstendig objektive vurderinger.
