Kronikkforfatteren mener Carlos Moedas og hans EU-kommisjon for forskning, vitenskap og innovasjon har et positivt syn på norske forskere. (Foto: John Thys / NTB scanpix)
Kronikkforfatteren mener Carlos Moedas og hans EU-kommisjon for forskning, vitenskap og innovasjon har et positivt syn på norske forskere. (Foto: John Thys / NTB scanpix)

Tre gode grunner for norsk framgang i forskningssatsningen Horisont Europa

KRONIKK: Norske forskere vil være attraktive og viktige partnere i en av verdens største forskningssatsninger.

Published

I sommer uttrykte forskningsminister Iselin Nybø bekymring for at Norge kan bli holdt utenfor i det framtidige forskningsprogrammet Horisont Europa 2021 - 2027. Dette er en av verdens største satsinger på forskning og innovasjon, med et budsjett på 94,1 milliarder euro.

I høst har imidlertid representanter fra Europakommisjonen besøkt Oslo og forsikret oss om at Norge og norsk forskning er inkludert og ettertraktet. Kommisjonen har store forventninger til at norske forskere vil bidra med fremragende forskning, åpenhet og vitenskap som gir positive ringvirkninger i samfunnet.

Siden 2013, har jeg representert Norge som ekspert i to rådgivingsgrupper i den Europeiske kommisjonen for forskning og innovasjon (European Commission). Fra «innsiden i Brussel» har jeg derfor lært hvordan de jobber og oppfatter norsk forskning.

Jeg gir her tre grunner til at norske forskere nettopp vil være attraktive og viktige partnere i søknader med internasjonale konsortium til Horisont Europa. Ett konsortium krever at organisasjoner fra minst tre forskjellige land samarbeider om en felles prosjektsøknad.

Norske forskere blir oppfordret til å danne internasjonale nettverk

I Norge støtter universitetene sine forskere med penger til å reise ut og etablere internasjonale nettverk. Denne oppmuntringen mottar ikke kolleger i mange andre europeiske land og det er et fortrinn norske forskere bør dra nytte av.

Vitenskapen er global. Kunnskap er for alle. Å skape internasjonale nettverk er et mål for forskningen. Kommisjonen oppfordrer dagens forskere til å tenke utenfor boksen, og se de globale utfordringer. I Horisont Europa, i likhet med nåværende Horisont2020, skal søkere fra minst tre land samarbeide om en prosjektsøknad.

Midtveisevalueringen av Horisont2020 viser at 130 land er representert i de 123.334 søknadene sendt inn til de første 100 utlysningene. Halvparten av disse landene hadde aldri vært med i søknader tidligere. Norge har mange gode forskningsmiljø som flittig utvikler søknader. Siden 2001 har 8.853 prosjekter der norske forskere er med, oppnådd forskningsmidler fra EU sine rammeprogrammer for forskning.

Norges forskningsråd gjør en utmerket jobb for å styrke initiativ og bidra med råd. De har dyktige kontaktpersoner knyttet til kommisjonen arbeid og fungerer som bindeledd mellom kommisjonen og norske forskere.

Videre finnes det en fantastisk ordning som populært kalles «pes-midler». Det er økonomisk støtte som innvilges til de forskere som hiver seg utpå en utlysningstekst og våger å sette i gang med en ambisiøs prosjektsøknad. For å vinne må man tørre å tape, og i EU-forskning som i norsk forskning, må man ikke gi opp ved første avslag, men stå på videre og ta imot råd og støtte fra lokale EU kontor og Forskningsrådets kontaktpersoner.

Prosjekter hvor forskere samarbeider på tvers av fagfelt er populære

Kommisjonen har et mantra som forkortes til «SSH», Social Sciences og Humanities. Prosjekter der psykologer, økonomer, statsvitere og flere, samarbeider med medisinere og realfagsforskere om å utforske problemer, oppnår svært positiv oppmerksomhet i Brussel.

Rektorene ved universitetene framhever stadig viktigheten av tverrfaglig forskning og spesielt behovet for forskere som representerer samfunnsvitenskapene og humaniora. SSH benevnes som tverrgående tema i likhet med temaene likestilling og «widening», som betyr å inkludere land fra de siste 13 medlemslandene i Øst- og Sør-Europa. Det arbeides for å finne bedre og flere måter å inkludere SSH-forskere i Pprosjekter, da Horisont2020 ikke har oppnådd målene de satte seg her.

Kommisjonen sier at i framtidige utlysningstekster vil de bli mer eksplisitte og kreve slik tverrfaglighet. Her har Norge en sjanse til å gjøre det bra.

Det er oppløftende å lese om Norges bidrag på dette feltet hittil i Horisont2020. Norge ligger på 7. plass av 20 land i evnen til å knytte til seg SSH-forskere som koordinatorer av store prosjekter etter Storbritannia, Tyskland, Spania, Italia, Belgia og Nederland.

Dermed er vi best i Norden. Kommisjonen vil ikke at koordinatorene skal hope seg opp i noen land, som for eksempel Storbritannia, Tyskland, Spania og Italia. Ett prosjektkonsortium ledet av en SSH-partner, er sjeldent og betydningsfullt. Men bare 62 av 235 utlysninger flagget som SSH-tema, er koordinert av en SSH-partner.

Her er det ett stort potensiale for flere. Den gode norske posisjonen her gjelder utlysninger innen helse- og samfunnsutfordringene. Vi kan ikke skilte med tilsvarende god posisjon i energi, mat eller klimaforskning, for å nevne noen andre. Norske universitet og institutter bør trekke veksler på vår gode utdanninger av SSH-forskere og bli enda bedre på å inkludere dem i framtidige søknader.

Ikke minst har Norge mulighet for å øke andelen kvinner som ledere av konsortium. Kommisjonen gir ekstra poeng til den av to søknader som står likt og som kan skilte med en kvinne i toppledelsen av konsortiumet.

På oppfordring fra Kommisjonen, samarbeidet jeg med kontaktpersoner i Forskningsrådet om en liste med navn på ti norske forskere innenfor SSH-fagene som kan inngå i registre i Brussel over eksperter de kan bruke.

Vi har allerede toppforskere i viktige roller

Norge kan også være stolte over å bidra med toppforskere som sitter i Det europeiske forskningsrådets evalueringspanel og andre panel i Horisont2020. Norge gjør det godt i konkurransen om tildelinger fra Det europeiske forskningsrådet, og da er man i verdenstoppen. I EU søker man etter de beste til å evaluere i disse panelene. De leter blant Nobelprisvinnere, topp internasjonalt kjente forskere og tidligere redaktører av verdenskjente journaler.

Tross den store ekspertdatabasen med over 77.506 navn på mulige evaluatorer til de mange forskningsprogrammene, ønsker de hele tiden nye søknader. Halvparten av de 9.325 kontraktene som inngås for å evaluere søknadene skal nemlig være nykommere. På den måten kan de ekspandere og fornye staben av eksperter som leser søknader. Her kan langt flere norske forskere melde sin interesse. Ikke minst innenfor SSH-fagene og blant kvinner, fordi kvinneandelen i ekspertdatabasen er på 37 prosent.

Høringer tas på alvor i utviklingen av nye forskningsprogram. Norge har økt sin innflytelse ved å bidra med mange høringer til midtveisevalueringen av Horisont2020 som kom i fjor. Totalt 69 land sendte inn høringer som svar på spørreskjema fra Brussel. Norge oppnådde en 15. plass blant de 69 landene med til sammen 66 høringer, mens Sverige bidro med 106 høringer, Danmark 83 og Finland bare 52. Spania, Italia og Tyskland var de tre landene i toppen med flest høringsuttalelser. Norge må fortsatt markere seg positivt med flere høringer om Horisont Europa 2021-2027.

Norge stiller sterkt, selv om vi ikke er medlem av EU

Det er fort gjort å tro at Norge ekskluderes fra pågående utforming av Horisont Europa-programmets innhold, fordi Norge ikke er medlem i unionen. Rent psykologisk kan det også hende at de pågående Brexit forhandlingene gjør at de som arbeider med dokumenter i Brussel, skjerper språket om hvem som er med og ikke med.

I min rolle som ekspert siden 2013 i det pågående forskningsprogrammet Horisont 2020, henholdsvis Advisory Group for Social Challenge 1 «Health, demographic change and wellbeing» og Advisory Group Gender, har jeg kun erfart positive holdninger til Norge og norske forskere.

De har ikke gjort noen forskjell på hvilket land man representerer og Norge er fullt medlem når det gjelder forskning. De ansatte i Europakommisjonen og Generaldirektoratet for forskning og innovasjon, som utvikler, gjennomfører og evaluerer rammeprogrammene for forskning, er svært imøtekommende og oppriktig interesserte i Norge, norsk forskning og våre forskeres kompetanse som bidrag til å løse problemer.