Se for deg at du trer inn i en glassbutikk. Dyre glass og vaser på høye hyller. Lar du el-sparkesykkelen stå igjen utenfor eller dundrer du inn i full fart i håp om at det skal gå bra? For ikke å snakke om diesel-bilen: La den for all del stå parkert utenfor!

Se så for deg at det vi snakker om ikke er en glassbutikk, men et finstemt maskineri av tildelinger til forskning. Vanskelig å forestille seg rent fysisk så klart. For å være ærlig er det overhodet vanskelig å forestille seg uten å sovne. Men poenget er at det ikke skal så mye vasing til rundt mellom hyllene før det ramler sammen.

Ødeleggende konsekvenser

Norsk forskning er, dessverre kan enkelte innvende, avhengig av Forskningsrådet. Grunnen til det er at staten kanaliserer rundt 11 milliarder kroner i året til forskning gjennom Forskningsrådet.

Og det går ikke til hva som helst, som man kan få inntrykk av i kommentarfeltene på Facebook. «Det må jo ryddes i tildelingene. Gud og hvermann får jo støtte til de merkeligste forskningsprosjekter» og «Forskningsrådet har i årevis delt ut midler i øst og vest uten kontroll på midlene de har til rådighet» er blant påstandene jeg har lest den siste tiden.

Jeg forstår at det kan virke sånn, men det er nok ikke helt riktig. Det Forskningsrådet gjør for det norske samfunnet er å finne ut av hvilke forskningsprosjekter skal få et ekstra puff. Hva er de aller beste forskningsmiljøene, de aller beste ideene, hva er det samfunnet trenger aller mest at det forskes på?

Av alle søknadene Forskningsrådet får hvert år blir over 60 prosent vurdert til å være så gode at de burde få støtte. Kun 11-12 prosent får støtte. Vi kunne brukt flere titalls milliarder mer på forskning uten at det hadde vært delt ut til tilfeldige eller «de merkeligste» prosjekter. Fortsatt kun de beste.

Da forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe forrige uke kunngjorde at han sparket styret i Forskningsrådet og satte tildelinger på vent, gikk en sjokkbølge gjennom Forsknings-Norge. Sjokket var ikke at Forskningsrådet hadde gjort noe så galt at styret ble kastet, men konsekvensene.

Borten Moe kjørte bånn gass inn i glassbutikken.

Dette må statsråden svare på

Med så store konsekvenser for norsk forskning er den norske regjering, representert ved statsråd Ola Borten Moe, nødt til å svare på følgende:

1. Hvordan skal skaden minimeres?

2. Hvorfor tyr regjeringen til så drastiske virkemidler når andre alternativer er foreslått?

3. Hvor er dokumentasjonen på at det er styret og ikke politikerne som har skapt denne situasjonen?

Jeg skal forklare hvorfor jeg mener spørsmålene må besvares. De er ikke et uttrykk for mistillit, må jeg legge til, men et uttrykk for forvirringen rundt hva som faktisk har skjedd her.

Skaden

Pengene fra Forskningsrådet er ekstremt viktige for fagmiljøene som mottar dem. Det gjør dem i stand til å ansette forskere til å gjennomføre store prosjekter, kjøpe inn utstyr, virkelig satse.

Nobelprisvinnerne Edvard Moser og May-Britt Moser på NTNU, Norges superstjerner innenfor hjerneforskning, forteller nå at de frykter mellom 15 og 25 stillinger kan være i fare med de kuttene som foreslås. Det er i så fall svært alvorlig. Moser-eksemplet er bare ett av utallige miljøer som vil kunne rammes i tiden fremover. Fremskrittene i forskningen til disse miljøene er truet.

Kuttene kan bli på 2,9 milliarder kroner de neste par årene. Ifølge tidsskriftet Forskerforum kan rådet måtte redusere flere tildelinger i år med 20 prosent, la være å lyse ut frie prosjektmidler til banebrytende forskning neste år og utsette oppstart for nye forskningssentre.

Glasset klirrer, skal statsråden finne fram kosten eller prøve å hindre vasene i å ramle i gulvet?

Hvordan kunne det skje?

Forleden skrev jeg at Borten Moe ikke hadde en god nok forklaring på hvorfor han kastet hele styret i Forskningsrådet. Det er et uttrykk for en dyp mistillit å kaste et styre. Men får vi helt vite hvorfor? Fortsatt er svaret nei. Statsråden sa på Dagsnytt 18 at Forskningsrådet har trukket kredittkortet og nå kommer regningen. I lys av det vi vet om hva som har skjedd, virker det å være en upresis fremstilling:

Aftenposten har nylig gått gjennom tildelingsbrevene til Forskningsrådet. De styrker mistanken om at statsråden ikke har forlatt sitt kjøretøy før handleturen, og at det er politikerne før ham som har vært slepphendte med kredittkortet.

I tildelingsbrevene Forskningsrådet har mottatt de siste årene, har rådet fått kutt for å «redusere avsetningene», som det heter på fint. Det betyr egentlig bare at regjeringen har sett at Forskningsrådet har hatt penger på bok og for å få råd til andre satsinger på statsbudsjettet har regjeringen tatt de pengene og brukt dem på andre ting. Samtidig har regjeringen sagt at «Forskningsrådet skal fortsette å lyse ut midler i tråd med opptrappingsplanen».

For å oversette: Regjeringen har sagt at Forskningsrådet skal gi like mye, om ikke mer, penger til norske forskere som «Moserne» på NTNU. Regjeringen har tatt penger fra Forskningsrådet og samtidig sagt at Forskningsrådet kan fortsette å dele ut.

Hva Kunnskapsdepartementet visste

At denne måten å budsjettere på nødvendigvis måtte føre til at Forskningsrådet fikk mindre penger å bruke på sikt har Forskningsrådet fortalt Kunnskapsdepartementet, ifølge Aftenposten. Og det skulle bare mangle at Kunnskapsdepartementet visste dette, for det er nettopp det Kunnskapsdepartementet forteller oss at var planen. I departementets egen pressemelding står følgende:

«For å få ned avsetningene, har Forskningsrådet over tid gjennomført flere utlysninger og tildelt mer penger enn de årlige bevilgningene de har fått fra Stortinget. Dette har skjedd etter påtrykk over flere år fra regjering og Storting. (Min utheving.) Det har ført til at avsetningene har falt raskt fra om lag 4 milliarder kroner ved inngangen til 2021 til 2,5 milliarder kroner ved inngangen til 2022. Avsetningene vil være mer enn spist opp ved utgangen av året, slik at Forskningsrådet anslår at de samlet sett går 275 millioner kroner i minus.»

Tiltak som ikke blir tatt

Var ikke departementet klar over at presset fra politikerne ville føre til underskudd? Det må de ha vært. Administrerende direktør i Forskningsrådet bekrefter det til Aftenposten:

«Vi har over tid varslet at vår finansiering av forskning og innovasjon er på vei inn i en svært alvorlig situasjon, og redegjort for hvilke grep som er nødvendige å gjøre for å komme ut av den,» forteller Mari Sundli Tveit.

Ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet Anne Line Wold svarer til avisen i litt ulne formuleringer at Forskningsrådet ikke har håndtert kuttene slik Stortinget forutsatte. Forklaringen i departementets pressemelding på hva som har gått feil når Forskningsrådet ble kuttet er at «Forskningsrådet har frem til nå ikke plassert disse kuttene på enkeltformål, slik at utlysningsnivået ikke har vært tilpasset det reelle budsjettet».

Språklig klarhet har vel aldri vært en departemental styrke, så jeg må ærlig talt ta høyde for at det er noe jeg ikke skjønner her. Men slik jeg forstår det, var planen at Forskningsrådet skulle få dårligere råd både gjennom å kutte budsjettet og be Forskningsrådet om å bruke mer penger. Og når Forskningsrådet får så dårlig råd at det ikke lenger har penger på bok, da sparkes styret selv om departementet var varslet om situasjonen. Det henger ikke på greip.

Forskningsrådet har attpåtil hatt forslag til tiltak. Det sparkede styret redegjør for dem i en kronikk i Aftenposten. De virker fornuftige og skademinimerende. Om statsråden er uenig, noe avgjørelsen om å fjerne styret vitner om, skylder han å forklare hvorfor.

Advarte om vanskelige kutt ved regjeringsskifter

En interessant parentes: Denne budsjettsituasjonen er ikke helt ny i de kretser som har interessert seg særlig for forskningspolitikk og finansiering av forskning. Egil Kallerud og Bo Sarpebakken i forskningsinstituttet NIFU, som forsker på forskning og utdanning, skrev interessant om myndighetenes budsjettmanøvere i tidsskriftet Forskningspolitikk i 2021. Der advarte de mot at denne typen kutt kunne bli kontroversielle ved regjeringsskifte.

Det kan man jo hilse og si at stemmer: Kuttene er foretatt av Solberg-regjeringen. Sparkingen av styret er foretatt av den nye regjeringen. Konsekvensene må forskerne ta. Kontroversen er total.

Forrige regjering vil ikke svare Aftenposten på hva deres plan med det hele var. Det blir opp til dagens regjering ved Ola Borten Moe å svare. Han må svare på hvordan skaden skal minimeres, hvorfor regjeringen ikke lytter til tiltakene Forskningsrådet har foreslått, og han må svare på hvordan det er styrets og ikke politikernes feil at denne økonomiske situasjonen har oppstått.

Det er på tide å varsomt geleide ethvert motorisert kjøretøy ut av sjappa.

LES OGSÅ:

Nobelprisvinnere sjokkerte over forskningskutt