Tre nye studier viser det samme: menn stiller spørsmål etter akademiske foredrag oftere enn kvinner. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)
Menn stilte flest spørsmål etter foredrag
Men hvis en kvinne fikk komme med første spørsmål, forsvant kjønnsforskjellene.
Tre nye studier viser det samme. Menn rekker opp hånda for å stille spørsmål mye oftere enn kvinner. Det skjer uansett hvor mange kvinner det er i salen.
Den største av studiene, som har observert 247 seminarer fra 35 institusjoner i 10 land, viser at det er over dobbelt så sannsynlig at en mann stiller et spørsmål etter et foredrag, enn at en kvinne gjør det samme.
Hvis en kvinne stilte første spørsmål forsvant forskjellene
På seminarene var det omtrent like mange kvinner som menn i salen, men dette hadde ingenting å si for hvem som stilte spørsmålene. Kjønnet til foredragsholderen og moderatoren hadde også lite å si.
Hvis det ble lagt av mer tid til spørsmål ble kjønnsbalansen noe jevnere. Men det eneste som gjorde en virkelig stor forskjell, var hvem som stilte det første spørsmålet.
Kjønnsforskjellene forsvant hvis det var en kvinne. Resten av spørsmålene ble stilt i omtrent lik grad av kvinner og menn.
Men hvis det var en mann som fikk stille det første spørsmålet, var det stor fare for at en mann også ville stille det neste. Og det som kom etter der igjen.
Fraråder ikke menn fra å stille spørsmål
Forskerne bak studien mener ikke dette betyr at menn skal sette seg ned og holde stilt.
– Vi vil ikke tvinge kvinner til å stille spørsmål når de ikke selv vil, eller fraråde menn fra å stille spørsmål, sier Alecia Carter fra University of Cambridge til nettstedet Times Higher Education.
Carter er en av forskerne bak studien, som er forhåndspublisert på arXiv. arXiv er et nettsted hvor forskere kan legge ut artiklene sine fritt, før de havner i et akademisk tidsskrift. Det gjør at de kan få kommentarer og innspill fra andre fagfolk.
Forskerne bak studien mener det er viktig å se at det finnes en forskjell i hvem som stiller spørsmål. Dersom akademikerne blir klar over den, er det lettere å se hvordan dette påvirker synligheten til kvinner i deres eget fagfelt.
Ikke bare kvinner som lar være å stille spørsmål
I tillegg til å observere seminarer, spurte forskerne over 600 akademikere om deres spørsmålsvaner.
Hele 92 prosent av de spurte sa at noen ganger hadde latt være å stille et spørsmål, selv om de lurte på noe. Her var det liten forskjell mellom menn og kvinner. Men når forskerne spurte hvorfor de lot være å spørre dukket forskjellene opp igjen.
Kvinnene la mest vekt på at de ikke alltid følte seg intelligente nok til å stille et godt spørsmål, mens menn la mest vekt på at det ikke var nok tid til å få stilt et godt spørsmål.
Begge kjønn kunne være bekymret for at spørsmålet de satt med ikke passet til foredraget eller at de hadde misforstått det som hadde blitt sagt. Men kvinnene la en god del mer vekt på dette enn det mennene gjorde.
Samme resultat blant yngre forskere
En annen fersk studie viser at menn i snitt stilte 1,8 spørsmål for hvert spørsmål som kommer fra en kvinne, selv når flesteparten av menneskene i rommet var kvinner.
Dette var like sant når det bare var yngre mennesker på foredraget. Det får forskerne til å tro at kjønnsforskjellen ikke vil forsvinne med neste generasjon akademikere.
Det samme mønsteret var synlig i den tredje studien, som så på hvordan amerikanske genetikere hadde oppført seg på de tre siste årsmøtene til The American Sociey of Human Genetics. Kvinner stilte færre spørsmål enn menn, uavhengig av hvor mange kvinner det var til stede.
– Vi har en antakelse om at hvis vi kan få antallet menn og kvinner i rommet til å bli det samme, så vil alle forskjellene bare forsvinne. Men dette viser at det er noe mer komplisert som foregår, sier Emily Glassberg, masterstudent ved Stanford University til nyhetsmagasinet til Science.
De så også at det ble litt mer sannsynlig at en kvinne stilte et spørsmål til en kvinnelige foredragsholder. Men selv om det var en kvinne som hadde stått for det faglige innholdet, var det størst sannsynlighet for at en mann rakk opp hånda etterpå.
Referanser:
Alecia Carter mfl. «Women’s visibility in academic seminars: women ask fewer questions than men». Preprint tilgjengelig på arXiv.org, november 2017.
Emily Glassberg mfl. «Fine-scale demography and behavior of male and female human geneticists.» Foredrag på The American Sociey of Human Genetics årsmøte i 2017.
Amy Hinsley mfl. «Men ask more questions than women at a scientific conference.» PLOS One, oktober 2017. doi: 10.1371/journal.pone.0185534