Dert store flertallet av forskere mener at forskningsformidling gjennom intervjuer er en viktig del av jobben deres.  (Foto: wellphoto/Shutterstock/NTB scanpix)
Dert store flertallet av forskere mener at forskningsformidling gjennom intervjuer er en viktig del av jobben deres. (Foto: wellphoto/Shutterstock/NTB scanpix)

Forskere blir ikke skremt av dårlige erfaringer med medier

Mange forskere har hatt dårlige opplevelser i møte med journalister og media. Men det skremmer dem ikke fra å bli intervjuet flere ganger.

Forholdet mellom forsker og journalist blir jevnlig diskutert, også her på forskning.no.

 – Det er lett å miste lysten til å delta i debatten når kunnskapen vulgariseres og forvrenges til bombastiske one-linere. Og når den selektivt brukes som politisk slegge.

Det skrev professor Trond Amundsen i en kronikk på forskning.no. i mai.

Kronikken berører noe mange forskere kjenner seg igjen i, ifølge en ny undersøkelse gjort av Benedicte Carlsen ved Uni Research og Hanne Riese ved Universitetet i Bergen.

Artikkelen er nylig publisert i tidsskriftet Nordicom Review.

Alle har dårlige opplevelser

Alle forskerne som Bergens-forskerne har intervjuet kan fortelle at forskningen deres har blitt grovt forenklet og forvrengt av journalister.

Forskerne forteller svært gjerne disse historiene. Men historiene er likevel ikke representative for deres møter med mediene. De fleste er positive journalister og resultatene av intervjuene.  

– Det er alltid en nerve i det å bli intervjuet. Forskerne føler at mye står på spill hvis noe blir feil eller bare veldig dumt. Men at forskningen deres blir feil fremstilt er ikke regelen, forteller Carlsen.

Har lært av dårlige opplevelser

Forskerne har lært noe av de vanskelige opplevelsene. Det har gjort at de har funnet strategier for hvordan de skal forholde seg til en journalist neste gang han eller hun ringer.

– De vet at de ikke bare skal snakke i vei uten å sette seg inn i temaet først. Og de blir mer selektive til hvilke journalist og mediehus til uttaler seg til. De fleste ber også om sitatsjekk etter intervjuet, forteller Carlsen.

Benedicte Carlsen, forsker ved Uni Research, forteller at forskere synes det er verst å bli intervjuet av journalister som ønsker en ekspertuttalelse. Samme hva de sier føler det at det kommer ut slik journalisten har bestemt seg for på forhånd. (Foto: Uni Research)
Benedicte Carlsen, forsker ved Uni Research, forteller at forskere synes det er verst å bli intervjuet av journalister som ønsker en ekspertuttalelse. Samme hva de sier føler det at det kommer ut slik journalisten har bestemt seg for på forhånd. (Foto: Uni Research)

Flere forskere hun og hennes kollega har intervjuer forteller at de opplever at noen journalister har en sterk agenda for intervjuet.

– Ekspertuttalelsene er verst. Samme hva de sier føler de at det kommer ut slik journalisten har bestemt seg for på forhånd.

Alt i alt opplever likevel forskerne at forholdet til mediene er greit. De synes intervjuer er en fin og effektiv måte å formidle forskningen sin på. Hvis de møter flinke journalister, vel og merke.

Viktig del av forskerjobben

Å formidle forskning er viktig, ifølge forskerne. Selv om det kan være nervepirrende, mener de det er en del av forskerjobben å stille i media. Forskningen skal komme til nytte.

Dette bekrefter også en elektronisk spørreundersøkelse de samme forskerne gjorde i 2014.

De sendte ut spørreskjema til oppdragsforskere og universitetsforskere i Bergen der de spurte om forskernes erfaringer med forskningsformidling gjennom media. Denne nye studien er en oppfølger av denne. Denne gangen har de gjort dybdeintervjuer med 17 utvalgte forskere ved institusjonene.

Når forskerne valgte både universitet og oppdragsforskningsinstitutter, tenkte de at det kunne være forskjeller i motivasjonen til forskere ved de ulike institusjonene for å stille til intervju.

– Det kunne tenkes at de som jobber med oppdragsforskning er mer opptatt av å vise forskningen sin fram i media. De er avhengig av forskningsfinansiering og har kanskje et større behov for å reklamere for instituttet sitt enn forskere ved et universitetet. En slik forskjell mellom institusjonene fant vi derimot ikke, forteller Carlsen.

Unngår enkelte journalister

Spørreundersøkelsen viste at det store flertallet av informantene, hele 92 prosent, er enig i påstanden om at forskningsformidling i intervjuer er en viktig del av jobben.

Over 70 prosent er enige i påstanden «Forskningsformidling gjennom media skaper aksept for forskningsfeltet».

Et mindretall, rundt en tredjedel, synes forskningsformidling er frustrerende. Flertallet av disse er skeptiske til at journalistene vinkler forskningen som sensasjoner, at journalistene manglet kompetanse og ikke tar med forbehold til forskningsresultatene.

Bare et mindretall, fem prosent, av Bergens-forskerne var misfornøyde med sitt siste medieoppslag.

– Vi ikke finner støtte for at forskere er umotiverte eller prøver å unngå media, slik journalister av og til kan gi inntrykk av. Men det kan være at forskere unngår enkelte journalister og mediehus, men ikke alle, sier Carlsen.

Ikke så opptatt av folk flest

Forskningsrådet gjorde i 2015 en spørreundersøkelse hvor de spurte over 5000 forskere om deres holdninger til forskningskommunikasjon.

Forskningsrådet gjorde i 2015 en undersøkelse blant forskere om forskningsformidling. Der svarte 72 prosent at de mente det var viktig å knytte direkte kontakter med journalister. (Foto: Forskningsrådet)
Forskningsrådet gjorde i 2015 en undersøkelse blant forskere om forskningsformidling. Der svarte 72 prosent at de mente det var viktig å knytte direkte kontakter med journalister. (Foto: Forskningsrådet)

Også denne undersøkelsen viser at forskere opplever det som viktig å kommunisere forskning sin til media.

Mange forskere mener at resultatene deres har betydning for samfunnet og for politiske beslutninger. Politiske myndigheter kommer høyt opp på lista over målgrupper de ønsker å nå, bare studenter er viktigere. Journalister scorer også høyt, mens «folk flest» kommer langt ned på forskernes prioriteringsliste.

Forskerne er likevel kritiske til mediene.

Over 75 prosent mener at mediene ikke skiller mellom god og dårlig forskning og at de overforenkler funnene. 67 prosent mener at journalister mangler kunnskap om forskningsprosessen. Men bare 20 prosent mener at de blir uglesett av sine kolleger når de uttaler seg til pressen. 

Kilder: 

Benedicte Carlsen & Hanne Riese: High Stakes. An Interview Study of Researchers’ Motivations for and Experiences of being Interviewed by Journalists, Nordicom Review 37, 2016 

Benedicte Carlsen, Ingrid Birce Müftüoglu og Hanne Riese: Forskning i media - Forskere om motivasjon og erfaringer fra medieintervjuer, Nordisk medietidsskrift 03/2014, Sammendrag

Powered by Labrador CMS