Wikimedias vakreste bilder

I den årlige bildekåringen til Wikimedia Commons hedres verdensrommets og naturens storslåttheter, slik de er fotografert av idealistister verden over.

Publisert

Wikimedia Commons er bildeversjonen av Wikipedia – et sted der folk og organisasjoner kan dele sine bilder med resten av verden, til fri bruk under en såkalt Creative Commons-lisens.

På siden finner du alt fra historiske bilder av sykdommer til all verdens dyrearter til illustrasjoner av forskjellige tekniske prosesser. Vi i forskning.no bruker bildene hyppig når naturen skal vises frem i våre saker.

For syvende år på rad har brukerne av Wikimedia nå stemt frem de beste bildene som ble lagt til på nettsiden i året som gikk, i konkurransen Picture of the Year.

Årets beste bilder inkluderer blinkskudd av både verdensrommet, naturen og kulturlandskap i gamle Norge.

Fugl på sjekkern vant

Aller best ut kom disse to krabatene, fotografert av Pierre Dalous:

De to fuglene har det norske navnet bieter, og heter på latin Merops apiaster. Arten er en skikkelig gruppe hardhauser: Bieteren klekker og før opp ungene sine i Sør-Europa og det nordlige Afrika, men den reiser helt til India og Sri Lanka for å overvintre.

Foran ser du hunnen, som sitter – mer eller mindre tålmodig – og venter på at hannen skal presentere henne med den gaven han er i ferd med å fange.

Kjempeutbrudd på sola

Plass nummer to gikk til et spektakulært utbrudd på sola den 31. august 2012:

Utbruddet ble fotografert og frigitt av dem amerikanske romfartsorganisasjonen NASA, som gir praktisk talt alle sine bilder ut til fri bruk.

Et slikt utbrudd kalles en coronal mass ejection, eller CME, på fagspråket. Da slynges millarder av ladede partikler fra solas overflate og utover i verdensrommet.

Har vi uflaks, hvis partikkelstrømmen er stor nok og på vei direkte mot jorda, kan det gi enorme problemer for oss.

Dette utbruddet skjedde heldigvis på en annen side av sola, slik at partikkelstrømmen ble rettet ut i solsystemet, bort fra oss.

Teknologisk fotomesterverk

Tredjeplassen i årets bildekåring er en hyllest til moderne fototeknologi. Nye kameraer gjrø det nemlig mulig å ta uhyre presise bilder, og det vitner dette øyeblikket om:

Fotografen som tok bildet, Stefan Krause fra Tyskland, beskriver selv i bildeteksten at dette er ei lyspære som ble skutt med et softgun.

Det betyr at kula selv ikke har så veldig mye energi, sammenlignet med en vanlig metallkule. Derfor dras ikke store deler av pæra med i kulas dragsug, og dermed ser det ut som at lyspæra eksploderer heller enn å bli skutt.

Blir du imponert av dette bildet, kan det hende en gruppe australske forskere kan få haka di til å droppe enda et par hakk. I fjor klarte de nemlig å ta et av de mest avanserte fotografiene som hittil er gjort: De fanget skyggen til et atom.

Norske utmerkelser

Vi bor i et land med vakker natur, og den gjorde seg også bemerket i årets fotokonkurranse. En fotograf på tur i Måbødal i Eidfjord fanget dette blinkskuddet i august i fjor:

Bildet, som er tatt av finske Simo Räsänen, stakk av med fjerdeplassen i konkurransen. Fossefallet til vestre i bildet er den berømte Vøringsfossen, som i dag leverer strøm til folk på Vestlandet.

Erling Holden, som er professor i fornybar energi ved Høgskolen i Sogn og Fjordande – ikke langt fra fossen selv – har skrevet litt om vannkraft i sin blogg på forskning.no. Den kan du lese her:

Også en norsk fotograf kom seg gjennom nåløyet i konkurransen. Det er nemlig norske Tormod Sandtorv som har tatt dette blinkskuddet av Helvetes porter: 

Helvetes porter er navnet på et naturlig gassfelt i Turkmenistan. Naturgass fra berggrunnen siger ut i gropa, som ble oppdaget 1971.

Den gangen satte sovjetiske forskere fyr på feltet, for å få unna gassen slik at man kunne begynne å utvinne oljen man antar ligger under gropa. Forskerne tenkte brannen kom til å brenne ut av seg selv i løpet av noen få dager.

Det er nå mer enn 40 år siden.

Romfergas siste dans 

Det er i alt 12 bilder som har fått utmerkelser i Wikimedia Commons fotokonkurranse. Her skal vi nøye oss med ett til, men du kan gå inn og se alle på Wikimedias egne sider.

Plass nummer elleve fortjener imidlertid å vises frem også til de som velger å ikke klikke seg videre:

Her er det igjen NASA som er i sving. Denne gangen viser de oss romferga Endeavour på et av sine siste tokt, helt på grensa mellom atmosfæren og verdensrommet. Det oransje feltet på bildet er troposfæren, der alt vær vi opplever her på bakken oppstår. Deretter kommer stratosfæren, som her er avtegnet i hvitt, og så mesosfæren.

NASAs romfergeprogram ble avsluttet for snart to år siden. Siden den tid er det private firma, for eksempel Space X, som har tatt over utforskningen av den siste utpost.