Hva mener ungdommen om forskning.no?

REDAKTØREN HAR ORDET: "forskning.no er som et intelligent VG". Et ungdomspanel har vurdert forskning.no og funnet fram godbiter de vil anbefale.

Publisert
Nora Heyerdahl er 12 år, er speider, spiller piano, er med i korpset og går på ski. (Foto: Nina Kristiansen)
Nora Heyerdahl er 12 år, er speider, spiller piano, er med i korpset og går på ski. (Foto: Nina Kristiansen)

forskning.no har 450 000 besøk i måneden, fem prosent av dem kommer fra ungdom under 19 år. Det utgjør 22 500 ungdomsbesøk hver måned. Tjue prosent av besøket kommer fra litt eldre ungdom, i alderen 20-29 år. Det utgjør 90 000 besøk.

Dette har vi visst lenge gjennom leserundersøkelser. Vi vet også at ungdom gjerne kommer til forskning.no gjennom søkemotorer. Men hva liker de? Hva vil de ha?

I anledning vårt tiårsjubileum trommet vi sammen et lite ungdomspanel og ga dem følgende oppgaver: 1. klikk deg rundt på forskning.no og finn tre ting du liker godt. 2. Les alle artiklene på en utvalgt dag og gi tommelen opp eller tommelen ned.

På årsmøtet til forskning.nos eierforening i forrige uke presenterte de resultatene.

Knut Rand studerer informatikk på sjette året ved Universitetet i Oslo. Han er 24 år, og kjente ikke til forskning.no før han fikk oppdraget fra oss.

Sverre Saugstad er 17 år og går i første klasse på Elvebakken videregående skole. Han driver med fotball og skal kanskje en dag studere jus eller økonomi.

Både Sverre og Knut trakk fram video- og multimediaene som en av sine tre favoritter.

Knut anbefaler spesielt det interaktive kartet fra en artikkelserie om landbrukets opprinnelse. Her kan man se hvor ulike jordbruksprodukter og husdyr er funnet første gang. Morsomt og lærerikt, mener Knut.

Per Byhring og Asle Rønning står bak multimediaproduksjonen Da vi temmet landbruket.
Per Byhring og Asle Rønning står bak multimediaproduksjonen Da vi temmet landbruket.

Sverre likte siden med multimedia fordi de illustrerer vanskelige ting på en lett måte.

Arnfinn Christensen har laget den enkle forklaringen på hvordan en solcelle virker.
Arnfinn Christensen har laget den enkle forklaringen på hvordan en solcelle virker.

- Å bruke siden kan for mange, inkludert meg, være morsommere enn å lese forklaringen i læreboka. Illustrasjonen av solcellepanelet var kjempebra, og kunne virkelig ha hjulpet med da vi jobbet med solcellepaneler på skolen for en tid siden.

Sverre er ikke fast leser, men har brukt forskning.no i et gruppeprosjekt på skolen.

- Vi fant en artikkel om bærekraftig utvikling på forskning.no og brukte den.

Oppgaven fikk karakteren 6 minus.

Nora Heyerdahl er bare 12 år og den yngste i panelet. Hun går i sjuende klasse på Tåsen skole. Hun kjente til forskning.no fra før, gjennom at læreren hennes i naturfag har vist fram våre multimediaer om ulike temaer.

"Arnfinn Christensen har laget det lærerike eventyret om inflasjon og oljepenger"
"Arnfinn Christensen har laget det lærerike eventyret om inflasjon og oljepenger"

Og det er nettopp en slik hun velger som en av sine tre favoritter: Tegnefilmen om Askeladden og oljepengene som ble borte.

- Det blir lettere å forstå hva som skjer når det er enkelt illustrert gjennom et eventyr. Det er gøy at det er brukt humor, mener Nora.

Ungdom liker korte nyheter

Fire av fem ungdommer hadde kortnyttspalten som favoritt.

- Det er som en mer intelligent versjon av VG, mener Brynjar Haarberg, som går i tiende klasse på Nordberg ungdomsskole og aktiv håndballspiller. Han kjente heller ikke godt til forskning.no før han ble med i panelet, men skrev en gang en stil om kebabnorsk, der han brukte en artikkel herfra. Den fikk han 6 på.

- Jeg liker konseptet med små artikler som pirrer nysgjerrigheten. Og jeg får lest ferdig artiklene selv om jeg ikke er superinteressert i temaet, sier Knut.

Nora mener kortnyttnotisene er fine å lese i forbifarten. Sverre finner mye spennende å lese i spalten, samtidig som notisene er velskrevne og ikke for kompliserte. Han mener spalten er fin for nysgjerrige folk som ikke alltid orker eller har tid til å lese lange, avanserte artikler.

Kortnyttspalten er litt over et år gammel, og gikk raskt til topps på besøksstatistikken.
Kortnyttspalten er litt over et år gammel, og gikk raskt til topps på besøksstatistikken.

Har litt av alt på en ryddig måte

forskning.no 10 år!

I år fyller forskning.no 10 år.


I den forbindelse ser vi på oss selv fra ulike vinkler og perspektiver.

Charlotte Bech Blindheim er 22 år og studerer økonomi- og IT-ledelse på BI.

Både hun og Brynjar framhever allsidigheten på forskning.no som et pluss. Menyen på forsida gir en oversiktelig og ryddig inngang til kategorier som passer for alle.

To av ungdommene mente forskning.no var oversiktelig og lette å finne fram på.
To av ungdommene mente forskning.no var oversiktelig og lette å finne fram på.

Brynjar synes det er kult at man kan finne artikler om eldgamle steiner side om side med pingvinstoff.

Charlotte Bech Blindheim er fra Oslo og driver med selvforsvarstrening og liker shopping. (Foto: privat)
Charlotte Bech Blindheim er fra Oslo og driver med selvforsvarstrening og liker shopping. (Foto: privat)

Charlotte falt i tillegg for temasiden om helse, der all helseforskning samles på rekke og rad, med en rekke undertemaer.

- Denne siden kommer jeg til å følge med på videre, sier Charlotte.

Knut likte godt en spesiell artikkel om helse: en grundig artikkel om kreft som oppsummerer ti års forskning.

Charlotte synes dessuten at det er et pluss at leserne kan delta aktivt på sidene, gjennom å sende inn debattinnlegg eller å kommentere artikler.

Sverre og Nora liker godt spalten Spør en forsker – og synes det er bra at man kan sende inn spørsmål om ting man lurer på.

Sverre liker spalten fordi den byr på enkle og kanskje litt rare spørsmål du selv gjerne kunne ha stilt selv, og som blir besvart på en god og lærerik måte. Nora får svar på ting hun har lurt på.

- De tingene jeg har gått og grublet på er jo aldri de det står om i avisen, sier Nora.
Brynjar trekker fram podcastene som en av sine favoritter på forskning.no.

- Det er fint å kunne høre på dem mens man gjør noe annet, mener han.

Tommel opp eller tommel ned

De fem ungdommene fikk også i oppdrag å lese alle artiklene på en utvalgt dag, fra 6-8 artikler hver. Dommen var tommel opp eller tommel ned.

Til sammen vurderte de 34 artikler fra siste dagers forsider.

Ungdommene ga tommelen opp på til sammen 19 artikler og tommelen ned på 15.

Saken Isbreer i Asia vokser fikk positiv omtale av både Knut og Sverre.

Sverre Saugstad har planer om å studere jus, økonomi eller samfunnsfag. (Foto: privat)
Sverre Saugstad har planer om å studere jus, økonomi eller samfunnsfag. (Foto: privat)

Knut mente det var bra at den gikk i dybden og ikke var for teknisk. Sverre mente den var skrevet med et språk som var lett for han som elev på videregående å forstå, begrepene var godt forklart og innholdet var spennende og engasjerende.

Global oppvarming og bærekraftig utvikling står sentralt i kompetansemålene for førsteklasse på videregående.

- Dette er en artikkel jeg definitivt kunne fått bruk for både i naturfag og geografi, mener Sverre.

Charlotte og Nora likte begge artikkelen Til støv skal du bli, som handler om hvordan nye stjerner og planeter oppstår i støvet fra døende kjempestjerner.

- Eventyrlig innledning, spennende og lærerikt, roste Charlotte.

- Var spennende å lese fordi den handlet om litt skumle ting. Jeg forstod innholdet selv om det for meg er ganske komplisert, mente Nora.

Brynjar likte artikkelen Voldelige dataspill frikjennes av forskere. Han spiller selv dataspill, og synes det er interessant hva forskerne mener om saken.

Både Knut og Sverre hadde lest artikkelen Teller pingviner fra rommet, men ga ulik dom.

Knut ga tommelen ned og mente den var bare passende interessant. Sverre ga tommelen opp, fordi ”hvem liker ikke pingviner!”

Begreper som ikke forklares, uinteressante temaer

Ungdommene var ikke like nådige i karakteristikkene av artikkelen de ga tommelen ned.

Charlotte mente hun fikk alt for lite informasjon i saken Kunstig koma gir nyresvikt.

Sverre skjønte ”pent lite av innholdet” i artikkelen Kan finne motstandsdyktige svulster og og i artikkelen Mener vikingsondene likevel fant liv på Mars skjønte han ”aldri helt hva det var som var «nytt» med artikkelen, noe som førte til at jeg satt igjen med flere ubesvarte spørsmål til slutt”.

Brynjar likte verken å lese om fortellerstrukturer i nordisk film eller miljøovervåkere i rommet uten kontakt med jorda.

Nora på 12 år likte ikke artikkelen Resistens i dypet fordi hun følte seg litt lurt. Hun trodde artikkelen handlet om en spennende grotte langt nede i havdypet, men i stedet fikk hun servert alt for mye om bakterier og immunitet.

Hun var heller ikke begeistret for artikkelen Krabbehaler kan komme på menyen. Den var for full av fremmedord.

- Hvem vet egentlig hva fermenteringsprosess, kitin og aminosyre er? I alle fall ikke jeg, mente Nora.

––––––––––

Hva mener du om forskning.no? Hvilken spalte eller artikkel vil du anbefale? Hva synes du er mindre bra? Legg inn kommentar under.