Journalister er ukritiske og slappe når de møter forskerkilder, og skriver ned det de sier, uten å stille særlig mange spørsmål. Men mange forskere er slett ikke nøytrale. De er aktive i samfunnsdebatten. De vil endre klimapolitikken, helsepolitikken og verne miljøet. De argumenterer for at vi skal gå i bestemte retninger.

Det er bra at forskere engasjerer seg, men det er ikke slik at det hver forsker sier både er nøytralt, sant og fornuftig. Og forskningsresultatene peker ikke bare en vei.

Forskere har også egeninteresser. De overdriver sin egen og sine resultaters betydning. De ønsker mer finansiering og hevder at akkurat deres forskning kan løse viktige spørsmål.

Forskningsinstitusjonene kniver om penger og studenter. De posisjonerer seg som de fremste og beste – de som bør få de mest attraktive prosjektene.

Mediene mangler det kritiske blikket. Det er ikke uvanlig å se at pressemeldinger fra forskningsinstitusjonene blir publisert nærmest uforandret, med en journalist i byline. Redaksjonene ser ikke at institusjonene har interesser å fremme.

Til og med Pressens Faglige Utvalg (PFU) er blinde når det gjelder forskningen. I en nylig behandlet klage mot Adresseavisa, forskning.no, NRK og Teknisk Ukeblad, diskuterte utvalgsmedlemmene saken som den skulle være spesiell - fordi det dreide seg om forskning. Forskningsstoff ble omtalt som nøytralt og utelukkende basert på forskningsresultater. Deter å sparte forskeren tilbake opp i elfenbenstårnet.

Les hele kommentaren hos Aftenposten Uviten